Usaklig om skolegudstjenester fra Tolfsen

– At kristendommen har vært og er viktig i et historisk perspektiv oppfatter vi ikke at er oppe til diskusjon, skriver Camilla Gjellebæk og Nina Leyman.

– At kristendommen har vært og er viktig i et historisk perspektiv oppfatter vi ikke at er oppe til diskusjon, skriver Camilla Gjellebæk og Nina Leyman. Foto:

Av

Camilla Gjellebæk og Nina Leyman, Human-Etisk Forbund, kritiserer Øivind N. Tolfsen for å være usaklig i debatten om skolegudstjenester.

DEL

Leserbrev

At debatten om skolegudstjeneste dukker opp i media når det nærmer seg jul ser ut til å ha blitt en tradisjon, og det at Utdanningsdirektoratet i november la frem en ny veileder for skolegudstjenester har ikke lagt noen demper på engasjementet. Som humanetikere heier vi på engasjement, diskusjon og at vi lever i et demokrati hvor det er rom for kritisk tenkning og ytringsfrihet, men samtidig er vi opptatt av at vi må ha respekt for andre mennesker.

Mandag 3. desember kom Øivind N. Tolfsen med et innlegg vi mener det er nødvendig å kommentere. Tolfsen presenterer innlegget som et svar til det Guro Havrevold skrev i FB 28. november. Etter vårt syn representerer ikke innlegget til Tolfsen et saklig motsvar, men innehar ytringer som fremmer ringeakt overfor Havrevold. Karakteristika av Havrevolds politiske og religiøse ståsted er, etter det Tolfsen selv skriver, basert på «et søk på nett». Havrevold blir tillagt meninger som på ingen måte fremkommer av hennes leserinnlegg.

Vårt tilsvar til Tolfsen er derfor motivert av et ønske om å bidra til fokus på en respektfull og saklig anvendelse av ytringsfriheten. Ingen skal vegre seg for å delta i den offentlige debatten i redsel for å bli møtt med sjikanerende eller hetsende ytringer. Det er også i tråd med vårt demokratiske verdigrunnlag og regjeringens intensjon med både Straffeloven §185 og Strategi mot hatefulle ytringer 2016–2020.

For oss i Human-Etisk Forbund er ikke målet et sekulært samfunn, men en sekulær stat.

Som representanter i lokallagsstyret til Human-Etisk Forbund (HEF) vil vi også imøtegå noen av påstandene Tolfsen presenterer. En av påstandene er at «Norge er bygd på kristne verdier for over tusen år siden», og ikke på «humanistisk tro». For å imøtegå den påstanden vil vi referere til Grunnloven som i §2 slår fast at «verdigrunnlaget forblir vår kristne OG humanistiske arv. Grunnloven skal sikre demokrati, rettsstaten og menneskerettighetene». Med andre ord er Norge bygd på en kristen så vel som en humanistisk arv.

At kristendommen har vært og er viktig i et historisk perspektiv oppfatter vi ikke at er oppe til diskusjon. Dagens Norge representerer et større mangfold enn tidligere når det gjelder blant annet spredning i alder, utdanningsnivå, tilhengere av ulike tros- og livssynssamfunn, kulturell og etnisk tilhørighet. Det å leve sammen i et samfunn krever noe av hver enkelt av oss, det krever at vi alle tar ansvar for våre handlinger og valg.

Påstander som at «barn i Norge i dag vokser opp i et moralsk pluralistisk samfunn som resulterer i utenforskap, forvirring, kaos skapt av de gudløse venstreliberale» vil etter vår mening bidra til å undergrave de verdiene som er forankret i det norske samfunnet.

For oss i Human-Etisk Forbund er ikke målet et sekulært samfunn, men en sekulær stat. Med en sekulær stat mener vi at det skal være full livssynsfrihet. Full livssynsfrihet innebærer på ingen måte fravær av religion eller tro. Det betyr at alle skal stå fritt til selv å velge hvorvidt de har en religiøs tro eller ikke, i tilfelle hvilken religion de føler tilhørighet til og hvordan de ønsker å utøve sin tro. Fokus på respekt for menneskerettighetene i et mangfoldig samfunn vil også være en viktig del av den sekulære staten HEF jobber for.

I en sekulær stat vil det ikke være naturlig å opprettholde den gamle ordningen med skolegudstjenester, hvor forkynnelse blir del av fellesskolens innhold. I Utdanningsdirektoratets retningslinjer for skolegudstjenester står det at «skolene er oppfordret til å legge til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjenester i forbindelse med høytider». For de barna og familiene som tilhører et kirkesamfunn hvor det arrangeres gudstjenester i skoletiden, er det helt naturlig at det legges til rette for at de kan delta.

Gjennom Utdanningsdirektoratet sine føringer for fravær i skolen har også medlemmer av trossamfunn utenfor Den norske kirke tilsvarende mulighet til permisjon på sitt trossamfunns helligdager dersom de søker om det. Skolegudstjenester bør opprettholdes som et tilbud til de som ønsker det, men da skal det legges til rette for det som et alternativ til den ordinære undervisningen som er regulert av Opplæringsloven med tilhørende læreplanverk – og ikke omvendt.

Avslutningsvis vil vi poengtere at vi mener den kristne og humanistiske arv har en naturlig plass i vårt samfunn og at arvens pådriver- så vel som bremseklossrolle absolutt bør vær del av diskusjonene og innholdet i fellesskolen. Deltakelse på gudstjeneste eller samlinger i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, står foreldre og foresatte fritt til å ta med barna sine på. I tillegg bør det fortsatt legges til rette for at de barna og familiene som ønsker det kan delta i religiøse høytider i sine tros- og livssynssamfunn, også innenfor skoletiden.

Camilla Gjellebæk og Nina Leyman

Human-Etisk Forbund, Fredrikstad lokallag

Fredrikstad

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags