Noen verdivalg er for store til å overlates til den enkelte – skolevalg er et sånt

– Men privatskolene øker i antall. Det betyr at jeg kan trøste Solli og Abelsen: Deres måte å se verden på ser ut til å vinne, - og fellesskapet taper, skriver Hege Glad. Bildet er fra Fredrikstads mest profilerte privatskole, Children's International School – uten at Glad nevner den ved navn.

– Men privatskolene øker i antall. Det betyr at jeg kan trøste Solli og Abelsen: Deres måte å se verden på ser ut til å vinne, - og fellesskapet taper, skriver Hege Glad. Bildet er fra Fredrikstads mest profilerte privatskole, Children's International School – uten at Glad nevner den ved navn. Foto:

Av

Hege Glad fnyser av ferske forsvar av privatskoler på f-b.no/debatt: – Når vi ser på de tilbudene en del av disse skolene tilbyr, kan det ikke være tvil om at de har et større økonomisk handlingsrom enn de offentlige skolene. Hvorfor er det sånn?

DEL

Kronikk

Både Nina Solli (NHO) og Aleksander Abelsen (Høyre) går til angrep på en Hadia Tajik som ikke har skjønt noen ting. Solli mener Tajik har gjort dårlig research når hun ikke forstår hvor gode privatskolene er, - og for å legge vekt bak argumentet, forteller hun at hennes datter går på en glimrende privatskole i Moss, nemlig. Abelsen mener at å nekte noen å velge annerledes er et tegn på de virkelig stygge sidene ved sosialismen. Jeg skal spare leserne for alle eksemplene der samfunnet regulerer våre frie valg til beste for både Abelsen og meg.

Jeg vet ikke hvor Solli tok det fra at Tajik, eller andre motstandere av private skoler, tviler på at de kan være gode alternativer for enkeltelever. Ingen har hevdet at private skoler, verken i Fredrikstad eller andre steder, skulle ha lavere kvalitet enn offentlige skoler, snarer tvert om. Resultatene de får og elevene som går der forteller oss at dette på mange måter er utmerkede skoler.

Abelsens syn på individets rett på frie valg, synliggjør selvfølgelig hovedskillet i politikken: vektleggingen av det som gagner kollektivet, eller det som gagner individet, - det førstnevnte mener Abelsen er kjennetegnet på sosialismens virkelig stygge side. Om det bare er sosialister som er skeptiske til framveksten av privatskoler, vet jeg ingen ting om. Den raske veksten på dette området reiser mange viktige spørsmål, og det kunne være nyttig med mer forskning og flere tall på dette. I Sverige har man forsket på det, og det man ser frister ikke til kopiering.

Fremmer det fellesskapet og toleransen når de som er gode i fiolin går på en skole og de med god fotballfot på en annen?

Det er mange områder i samfunnet der det som er bra for noen enkelte, kan virke utarmende for fellesskapet, og det er derfor vi regulerer den individuelle friheten, for at ikke noen skal skumme fløten og etterlate et magrere alternativ til de andre. (Lenke til kronikk av Glad i Aftenposten)

Uten å generalisere for mye, jeg kan legge inn mange dempere her: De som velger private skoler for sine barn må antas å være noe over middels interesserte i skole og utdanning. Vi hører stadig at økonomien neppe er et hinder for at alle som vil kan velge privat. En plass på en privatskole koster ikke mer enn en barnehageplass. Sant nok, og så godt som alle barn i privatskoler har gått i barnehage. Ikke alle barn i den offentlige skolen har det. I tillegg til de 80 prosent privatskolene får i tilskudd fra staten, kan de også kreve foreldrebetaling. Når vi ser på de tilbudene en del av disse skolene tilbyr, klassestørrelse, eiernes økonomi og en del andre faktorer, kan det ikke være tvil om at de har et større økonomisk handlingsrom enn de offentlige skolene. Hvorfor er det sånn?

Med unntak av noen skoler, er det færre barn i privatskoler som trenger spesialundervisning enn i den offentlige skolen. Representerer ikke disse elevene et gjennomsnitt av alle barna i kommunen? Det burde de jo gjøre, om alle har samme kulturelle og økonomiske mulighet til å gå der. Spesialundervisning kan kreve en lærer per elev, og er ekstremt kostnadskrevende. Hvordan vurderer privatskolen hvilke barn de skal slippe inn? Hvor mange av barna som går på privatskole har funksjonsutfordringer? Hvor mange av dem har foreldre som er analfabeter? Hvordan er utdanningsnivået til foreldrene til disse barna? Vi vet at foreldrenes utdanningsnivå er viktig for hvordan barn klarer seg på skolen. Her er det mange spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på.

Er det en fordel for Norges framtid at de kristne går på en skole og muslimene på en annen?

Privatskolene tilbyr ofte noe spesielt: undervisning på engelsk, fokus på musikk eller idrett, en religiøs profil. Igjen: Alt dette kan være et gode for den enkelte, men hva med fellesskapet? Grunnskolen handler ikke bare om fag og utdanning. For å formulere det litt svulstig: den handler også om vår felles kultur, om å bli en del av et fellesskap, en nasjon, et mangfold. Fremmer det fellesskapet og toleransen når de som er gode i fiolin går på en skole og de med god fotballfot på en annen? Er det en fordel for Norges framtid at de kristne går på en skole og muslimene på en annen?

Mange av dem som vokser opp i Norge i dag vil bli 100 år før de dør. I store deler av livet sitt skal de utdanne seg, jobbe og leve i ganske homogene grupper sammen med sine likesinnede. De ti årene i grunnskolen burde derfor være en viktig fellesnevner, en periode i livet der vi på godt og vondt må lære å se hele det norske befolkningsbildet. Det er en viktig del av demokratiet vårt. Om fiolin er et ukjent instrument for meg, skal jeg få høre på han i klassen som kan spille på den; om jeg aldri har hørt noen voksne diskutere politikk, skal jeg lære å gjøre det sammen med klassekamerater som er skolert i dette hjemmefra; om familien min har veldig god eller veldig dårlig økonomi, skal jeg lære meg å håndtere det i møte med dem som har mindre eller mer enn jeg; om jeg er supergod eller veldig svak i et fag, skal jeg møte de andres overskudd eller tilkortkommenhet; om familien min er sterkt knyttet til en religiøs tro, skal jeg møte kamerater som tror og tenker helt annerledes enn jeg. På noen måter kan det sikkert være fint for meg å få dyrke det jeg er best på sammen med dem som ligner meg, - men hvis det blir på bekostning av fellesskapet, så tror jeg at jeg kan vente med det til jeg er ferdig med tiende klasse. Da er jeg 16 år, og har fortsatt en 70 – 80 år igjen å dyrke meg selv og mine interesser og talenter. Dette er et for stort samfunnsmessig verdivalg til at det kan overlates til den enkelte.

Jeg får heller leve med at Abelsen synes dette er en virkelig stygg måte å se verden på. Så forskjellige er vi altså. For meg er dette uttrykk for en grunnleggende solidaritet, en solidaritet jeg er villig til å ofre noen private fordeler for. Men privatskolene øker i antall, og partiene på venstresida er ikke villige til å reversere dette om de kommer til makta. Det betyr at jeg kan trøste Solli og Abelsen: Deres måte å se verden på ser ut til å vinne, - og fellesskapet taper.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags