Høylytt om friskoler – forskjellen er ikke like stor i praksis

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Jan Erik Sundby bringer nyanser inn i den siste tids debatt om friskoler: – Det gjøres mye godt skolearbeid både i offentlig og privat sektor. Begge sektorene har noe å lære av hverandre.

DEL
  • Se tidligere innlegg i debatten under saken.

Debatten som har oppstått i Fredriksstad Blad etter at nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik besøkte årsmøtet i Fredrikstad Ap, har blitt høylytt, men forskjellene i realpolitikk er kanskje ikke så stor mellom ulike partier. En del viktige detaljer drukner ofte i en høylytt debatt. Jeg vil derfor forsøke å bidra med noen nyanser.

Friskoleloven

Dagens friskolelov har fulgt omtrent samme mønster under flere regjeringer. Grunnlaget for godkjenning av friskoler har gjennom mange år forutsatt at friskolen skiller seg fra den offentlige. Vi hadde imidlertid en kort periode under Bondevik II hvor søkere ble godkjent uten krav til å være annerledes. Dette ble stanset av regjeringen Stoltenberg II som kom til makten i 2005. Det ble fort vedtatt full stans i godkjenning av nye skoler. Samme regjering la så fram det såkalte friskoleforliket i 2007 i samarbeid med KrF.

Da Erna Solberg tok over regjeringsmakten i 2013, ble det fremmet en ny friskolelov. Det er loven vi har i dag, og den er stort sett lik loven fra friskoleforliket, men det ble lagt til to nye godkjenningsgrunnlag, profilskoler og yrkesfaglige skoler. I det store og hele har vi dermed en friskolelov som nesten alle partier har gitt sin tilslutning til, med unntak av de to nevnte godkjenningsgrunnlagene. KFF oppfatter derfor at det er liten uenighet om dagens friskolepolitikk.

Den norske modellen

Flere andre vesteuropeiske land har en rettighetslov på friskoleområdet. Det vil si at man har rett til godkjenning når visse grunnleggende krav er oppfylt. I Norge gis det derimot godkjenning etter en samlet vurdering hvor blant annet saklige argumenter fra vertskommune eller fylke veier tungt. Når en vertskommune kan dokumentere at en ny friskole vil ha spesielle negative konsekvenser for den offentlige skolestrukturen, som for eksempel skolenedleggelse, blir søknaden avvist. Videre er det krav om at skolens profil synliggjøres i søknaden, og den skal skille seg fra offentlig skole. Det betyr eksempelvis at en kristen skole må dokumentere sin profil i skolens vedtekter og egne læreplaner i relevante fag. Dette er en nødvendig del av godkjenningsgrunnlaget.

Leserbrev

Da er det drøyt av noen å hevde at kristne skoler er indoktrinerende.

Ikke muligheter for utbytte

Skoler som godkjennes etter friskoleloven, har rett til å motta statsstøtte. Det er på alle måter forbud mot å ta utbytte av skolevirksomheten. For å sikre at det ikke tappes ut midler av skolen til søsterselskaper eller eiere, er handel med nærstående nøye regulert. Loven krever at alle midlene skal komme elevene til gode. Dette støttes fullt ut av KFF og av flere andre friskoleorganisasjoner. Friskoledrift gir med andre ord ingen økonomiske motiver. De som starter skoler, må regne med å legge midler i oppstartskostnader som de aldri vil kunne få tilbake.

Økonomi

Friskolene får sitt tilskudd av staten. Dette beregnes på grunnlag kommunal regnskapsrapportering og utgjør til 85 prosent av driftskostnadene i kommunale skoler. Da er alle kostnader til spesialundervisning og avskrivninger på skolebygg holdt utenfor. Kostnader til spesialundervisning skal betales direkte fra elevens hjemkommune i samsvar med kommunens vedtak. For å kompensere noe for manglende godtgjørelse for skolebygg i det ordinære tilskuddet, gis det i år ca 1.800 kroner per elev i ekstra såkalt kapitaltilskudd. Til sammenligning utgjør regnskapsførte avskrivninger av skolebygg i offentlig sektor ca 10.000 kroner per elev. Kostnader knyttet til blant annet tomtegrunn og renter er holdt helt utenfor.

Friskoler har lov til å ta opp til 15 prosent av tilskuddsgrunnlaget i skolepenger. De fleste synes det er høyt og ligger mellom 5 og 10 prosent.

KFF mener at økonomien i friskolesektoren er svært stram. Når skolene likevel holder hodet over vannet, skyldes det ofte bidrag fra eier i form av billige lokaler, effektiv skoledrift og dugnadsbidrag fra ansatte, støttespillere og brukere.

Konsekvenser for kommunene

Det er ingen direkte sammenheng mellom den statsstøtten skolene mottar per elev og de reguleringene som gjøres i overføringene til kommunene. Det er redegjort for dette i vedlegg til statsbudsjettet. Kommunaldepartementet justerer i den nasjonale rammen til kommunene etter antall elever i friskoler og statlige grunn- og videregående skoler. Dette trekket er anslått til å utgjøre 80 prosent av kostnadene per elev.

Kommunene beholder med andre ord 20 prosent for elever som ikke går i kommunale skoler. Det er etter vår mening vanskelig å se dette som en tapping av midler, men dersom et større antall elever flytter over til en friskole, vil det kreve strukturmessige tiltak i kommunen. For kommuner i vekst oppleves friskoler ofte som et positivt bidrag i økonomien mens kommuner med stagnasjon og befolkningsnedgang vil ha større utfordringer med tilpasninger.

Hvem velger friskoler

Det er forsket lite på friskoler i Norge. Lovgivningen legger til grunn at alle som tilfredsstiller inntakskravene i offentlig skole også skal tas inn i friskoler så langt skolen har godkjente plasser. To forskere gjennomførte en spørreundersøkelse ved våre medlemsskoler for tre år siden. Den viste at foreldrene hadde like variert bakgrunn som i samfunnet ellers, men de fordelte seg noe annerledes. Noen velger kristen skole av helt andre grunner enn livssyn. Tidligere undersøkelser har vist at friskoleforeldre er gjennomsnittlige eller litt under snittet når det gjelder inntekter. Det er ikke mulig å finne belegg for at friskoler er segregerende eller negative for integreringen. KFF vil hevde at friskoler retter seg etter norsk lov og følger sine godkjente læreplaner. Da er det drøyt av noen å hevde at kristne skoler er indoktrinerende.

Ganske mange elever i friskoler har gjort omvalg etter å ha opplevd skolegangen i offentlig skole som negativ. Selv om dette totalt sett ikke gjelder mange, er friskoler en viktig sikkerhetsventil for de som ikke opplever å bli ivaretatt.

Svenske tilstander

Vi kan ikke sammenligne oss med Sverige når det gjelder friskolestruktur. Skiftende svenske regjeringer har lagt til rette for etablering av friskoler på et rent kvantitativt grunnlag. På grunnskoleområdet utgjør friskolene 15 prosent av elevgrunnlaget mot ca 3,7 prosent i Norge og på videregående nivå 26 prosent mot ca 7 prosent hos oss. De kristne friskolene her i landet utgjør under halvparten av disse. Sverige har det motsatte av synliggjøringskrav. Det er enkelt sagt krav om å være mest mulig lik offentlig skole. Det er også fullt tillatt å ta utbytte av skolevirksomheten. Svenske tall kan virke forlokkende, men KFF vil foretrekke norsk friskolerett.

Friskoler internasjonalt

Friskoleretten er basert på grunnleggende menneskeretter. Det framgår av formålet i friskoleloven som viser til menneskerettsloven og internasjonalt rettsgrunnlag som er tatt inn i denne. I forbindelse med høstens behandling av statsbudsjettet for friskoleområdet uttalte en samlet stortingskomite følgende: «Komiteen mener friskoler kan utgjøre et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.»

Menneskeretter er til for å beskytte individet mot overstyring fra politikere og samfunn. KFF konstaterer at samtlige partier har tilsluttet seg formuleringene ovenfor og er trygge på at det gjelder Ap og Tajik også. KFF håper imidlertid på større respekt for internasjonal rett fra andre debattanter som gjerne vil styre skolehverdagen for alle.

Friskolepolitikken i alle land ble nylig evaluert av en organisasjon, OIDEL 2016, og Norge ble rangert på 23. plass. På topp ligger Irland, Nederland, Belgia, Malta og Danmark. Årsaken til at vi ikke er helt på topp i vurderingen, er godkjenningsordningen og den lave andelen friskoler.

Det gjøres mye godt skolearbeid både i offentlig og privat sektor. Begge sektorene har noe å lære av hverandre. Det skjer mye godt samarbeid på tvers av disse skolegruppene til daglig. KFF synes både offentlige skoler og friskoler bør få arbeidsro og at friskoler bør ha rammebetingelser på nivå med offentlig skole.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags