Det er fortvilende å se barnet sitt slite med å lære matematikk (eller andre fag for den saks skyld). Barnet ditt opplever å ikke mestre, blir frustrert og føler seg «dum», og du blir bekymret og oppgitt. Leksesituasjonen preges kanskje av «krig» og krangling, og du føler deg maktesløs. Dette er vondt for alle. Men dette er dere ikke alene om å oppleve.

Resultatene fra PISA-undersøkelsen viser at norske barn skårer utilfredsstillende lavt i matematikk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er bekymret for det store frafallet i videregående skole, og har bedt om råd. Vi selv møter frustrerte foreldre (og lærere!) daglig.

I vår ferske bok «Hvordan fatte matte» presenterer vi en løsning som allerede har hjulpet hundrevis av elever, og har potensial til å hjelpe tusenvis, om kunnskapsministeren vil. Boka gikk rett til topps på salgslistene og ble etter kun få dager bestilt  i 2. opplag. Denne responsen sier oss at det er et skrikende behov for løsninger (som om vi ikke visste det allerede).

Derfor er vi veldig glade for kunnskapsministerens nylige initiativ hvor han ber om råd til hva som kan gjøres for å hjelpe barna som sliter med læring i skolen. Han har fått boka, og han selv får tips på side 63.

Problemet er heller ikke nytt: Da Elin Natås (nå 62) gikk på skolen, hadde hun så store lærevansker at lærerne ikke engang brydde seg om å rette prøvene hennes, for der var alt uansett feil. Først da hun var 36 år gammel lærte hun å lese, skrive og regne skikkelig. Da fikk hun den riktige hjelpen. Nå er hun spesialpedagog som i over 20 år har reddet barn som sliter med læring på ulike nivåer.

Det er fremdeles mange som Elin i norske klasserom. Det er fremdeles vanskelig å få den riktige hjelpen, til tross for tiltak. Alle ser ut til å være enige om at noe må gjøres, men hva? Dét har vi en del forslag til.

Et av dem er å lete dypere etter årsakene til problemene. Å lære et tema innen et fag kan sammenlignes med å tapetsere og innrede oppover i etasjene i et hus. Det får vi bare til hvis vi har en solid grunnmur og et godt reisverk. Å droppe å bygge denne grunnmuren blir som om vi skulle be deg lage en Marius-genser uten å ha lært deg å strikke først.

Mange dyktige lærere er også frustrerte og fortvilte. De prøver alt de kan, men kommer fremdeles ikke i mål, og vet ikke hvordan de skal hjelpe elevene.

Alle elever som kommer til oss, har nemlig noe til felles: De mangler viktige deler i grunnmuren de trenger for å lære. Men hva er dette grunnlaget? Hvilke huller i denne grunnmuren må tettes igjen for at barnet skal forstå hva vi voksne prøver å lære dem?

Bakgrunn:

  • Elin Natås er spesialpedagog ved Senter for Bedre Læring.
  • Anne Lene Krogh-Vennemo Johnsen er handelsøkonom/MBM, har en BA i psykologi og er innehaver av Hjernefabrikken.
  • Sammen har de skrevet boka «Hvordan fatte matte».
  • De holder foredrag om temaet på Litteraturhuset torsdag.

La oss se på matematikk: Vi vet at det naturligvis er viktig å kunne blant annet pluss og minus for å gå videre til mer avanserte temaer. Men problemet stikker enda dypere enn det. Elevene våre skjønner for eksempel ikke hva tallsymbolene betyr. De forstår ikke hvordan en «hel» kan bli til en «del», og har ofte skikkelig trøbbel med å skjønne noe så konkret som plassen til et tall bestemmer verdien til tallet.

Og når de ikke forstår dette, prøver de å pugge så langt de kan, men det kommer man ikke i mål med. Tekstoppgaver kan de bare glemme, og til slutt blir alt helt overveldende. De blir stresset og usikre og ender opp med å tro at det er dem selv det er noe galt med. Men det er det ikke. Det er vi voksne som må gi barna det de trenger for å kunne forstå.

Og her kan foreldre selv gjøre en hel del, attpåtil uten å kunne matematikk (som mange er nervøse for). Start med å ta ansvaret fra barnets skuldre ved å si for eksempel at «det er ikke så rart du ikke forstår dette, for det er det jo ingen som har lært deg ennå». Forklar at det er de voksnes ansvar å lære dem dette. Barna blir veldig lettet.

Forklar dem om å bygge hus, og at det må være noe dere har glemt å bygge i grunnmuren. Så kan du selv hjelpe barnet til å få bygget den grunnmuren. Det består blant annet i å hjelpe barna til å bli trygge på håndtere og gjenkjenne verden rundt seg og på hvordan de tenker og reflekterer, og hvordan de kan bruke mentale mekanismer som vi som voksne ikke engang er bevisste på at vi bruker.

Men dette må læres. Det kan dere som foreldre gjøre mens dere leker med barna deres, når dere gjør andre aktiviteter, når dere er i naturen, og i mange andre sammenhenger. Sett ord på det dere gjør og ser, snakk om hva ting er like i og ulike i, og hvorfor vi kaller ting det vi gjør.

Dette er viktig, grunnleggende lærdom som kanskje kan høres pussig ut i starten, men som gjør at du hjelper barnet ditt til å bygge mer av grunnmuren. Boka vår og gir konkrete tips til hvordan du forklarer matten etterpå. Mange – både foreldre og lærere – sier de har fått noen aha-opplevelser her.

Vi mener at alle normalt, friske barn kan lære og forstå hele grunnskolens mattepensum såfremt de får den riktige grunnmuren på plass. Det er denne grunnmuren Elin gir elevene sine. Selve undervisningen av dette grunnlaget er basert på modell fagfolk kjenner som «systematisk begrepsundervisning», er utviklet av professor i pedagogikk Magne Nyborg, og er et resultat av kanskje noe av det fremste vi kjenner til innen pedagogikkforskning.

I tillegg har Elin gjennom å ha overkommet sine egne vansker, samt jobbet over 20 år som spesialpedagog, en helt unik oversikt over hva det faktisk er barna ikke skjønner. Apropos fagfolk: Mange dyktige lærere er også frustrerte og fortvilte. De prøver alt de kan, men kommer fremdeles ikke i mål, og vet ikke hvordan de skal hjelpe elevene. De har heller ikke lært de rette metodene, eller de forstår heller ikke hvor problemet ligger. Ekstraundervisningen på skolen blir ofte bare mer av det samme som barna ikke skjønner likevel, og fører til enda mer manglende mestring og dårlig selvfølelse. Det er ikke rart: Det hjelper naturligvis ikke å presse barnet til å fatte noe det ikke har grunnlag for å fatte.

Løsningen på lærevanskene er derfor ikke å bare «snakke høyere» eller gi flere oppgaver for å øve på noe som ikke er forstått i utgangspunktet. Løsningen er å undervise barna i det grunnlaget de trenger å ha for å lære faget. Det blir nemlig innmari vanskelig å strikke Marius-genser med mønster og ermer og hals og flere farger hvis man ikke engang vet hvordan man skal holde strikkepinnene.

Les også

Et godt skoleminne: Morsomme mattetimer med interesserte lærere