Lekser har liten eller ingen effekt på læring

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Det er ingen tvil om at Fredrikstad bør innføre aktivitetsskole, uten lekser. Lekser kan virke direkte negativt for elevenes læring, skriver førsteamanuensis Kjersti Lien Holte.

DEL

Kronikk

Siri Martinsen, leder av Fredrikstad Arbeiderparti og leder i oppvekstutvalget i Fredrikstad kommune, trenger ikke å vente til Moss finner ut av sitt prosjekt med tre leksefrie skoler før Fredrikstad satser på aktivitetsskoler. Fredrikstad kommune er en foregangskommune når det gjelder folkehelsearbeid. Her handler det om å gå foran og ikke etter.

Sosial ulikhet har i Østfold blitt reprodusert gjennom utdanningssystemet i mange år. Vi havner på bunnen når det gjelder utdanningsnivå hvert eneste år, sammen med Finnmark. Lavt utdanningsnivå reproduseres blant annet gjennom bruk av lekser i grunnskolen.  

Lærere gir lekser fordi de alltid har gitt lekser. De gir lekser i de fagene de mener er viktigst; norsk, matte og engelsk. I praktiske fag som kroppsøving, mat og helse og kunst og håndverk gis det knapt en lekse. Lekser gis med utgangspunkt i at foreldre er positive og ressurssterke. De tiltenkes en rolle som glimrende pedagoger i et hjem preget av ro og harmoni hvor eleven har de beste forutsetninger for å gjøre lekser. Det paradoksale er at lærere er veldig klar over at det veldig ofte ikke er tilfelle.

Det bør aldri være tvil om at mindre lekser gir mer eller like mye læring.

I Lekseprosjektet hvor vi undersøkte hvorfor og hvordan lærere gir lekser i grunnskolen, så fortalte lærerne i intervju at det ofte var problemer hvis elevene hadde konsentrasjonsvansker, dysleksi eller hvis foreldrene selv hadde dårlige skoleerfaringer. Det kunne også være problemer hvis foreldre hadde delt omsorg, ikke kunne språket, var syke eller stressede på grunn av jobben sin eller for kjøring og oppfølging av diverse fritidsaktiviteter. Så kan man spørre, gjelder ikke en eller flere av disse tingene de fleste foreldre?

Det at lekser kan ha direkte negative konsekvenser for elevenes læring er godt dokumentert i forskning. Cooper skriver for eksempel om at lekser kan ha negative konsekvenser som tap av motivasjon for læring og skolearbeid generelt. Pedagogikkprofessor Kirsti Klette fant i sine klasseroms-studier at elever like gjerne lærer dårlige arbeidsvaner som gode, når de gjør lekser. Med dårlige arbeidsvaner menes for eksempel utsettelse, trenering og juksing som å klippe fra nettet eller å få noen andre til å gjøre leksene for deg. Av og til mot betaling.

I et rettferdig samfunn skal man ikke måtte være avhengig av å ha foreldre som kan betale for profesjonell leksehjelp eller at frivillige organisasjoner har et tilbud om leksehjelp for å ha muligheten til sosiale mobilitet.

Det er derfor på høy tid at oppvekstutvalget i Fredrikstad begynner å snakke om hvorfor aktivitetsskoler er gull verdt for Fredrikstad.

Det bør aldri være tvil om at mindre lekser gir mer eller like mye læring. Man bør heller være bekymret over at lekser ikke gir læring. Det finnes tross alt over 116 studier som viser at lekser har liten eller ingen effekt på læring.

Finland er det landet som bruker minst tid på lekser og er samtidig det landet som har best læringsresultater. Og nei, den norske skoledagen er ikke kortere enn den finske. De har ikke flere timer til disposisjon pr. fag enn det vi har, så argumentet om at lekser er nødvendig for å komme gjennom pensum kommer til kort i møtet med finsk praksis.

Det finnes kommuner som har vellykkede forsøk med leksefrie skoler uten heldagsskoler og det finnes kommuner med vellykkede heldagsskoletilbud, så hvorfor vente på Moss?

En aktivitetsskole fra 08.30 til 16 på hverdager og 08.30 til 15 på fredager ville vært gull for Fredrikstad av flere grunner. Her er noen av dem:

  • Hjelp til lekser kan gis av profesjonelle pedagoger og sikre at eleven får opplæring i et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring og at opplæringen er tilpasset eleven.
  • Foreldre samarbeider med skolen om læring på andre måter enn å underkaste seg en ukeplan som er lik for alle elever uansett evner og forutsetninger.
  • Det blir mulig å delta i fysisk aktivitet eller kulturelle aktiviteter for elevene i tilknytning til skolen.
  • Skolen vil kunne representere et reelt bidrag i nærmiljøet i og med at aktiviteter kan involvere lokale foreninger og frivillige.
  • Det vil bli mulig for elevene å få et sunt og balansert kosthold på skolen. Kvaliteten på maten er avgjørende for å utjevne sosial ulikhet.
  • Det blir mulig for eleven å skille mellom skole og fritid og å opprettholde en indre motivasjon for skolearbeid.

Det bør ikke være et prisspørsmål. Mye taler for at en aktivitetsskole kan redusere sosiale ulikhet. Sosial ulikhet i helse koster samfunnet enorme ressurser. Det handler rett og slett om at de som taper i skolesystemet taper i hele samfunnssystemet og koster samfunnet enorme ressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags