Hva er mest norsk, fellesdusj eller badestamp?

– Mange elever vegrer seg for å dusje sammen med andre, og det gjelder etnisk norske i nesten lite stor grad som innvandrerjenter, skriver May Hansen. Bildet er fra dusjanlegget på Skihytta.

– Mange elever vegrer seg for å dusje sammen med andre, og det gjelder etnisk norske i nesten lite stor grad som innvandrerjenter, skriver May Hansen. Bildet er fra dusjanlegget på Skihytta. Foto:

Av

– Elevene må få bestemme selv om de skal i dusj med andre. Det er svært ulike årsaker til  at den enkelte ikke vil, skriver May Hansen, SV.

DEL

Vi gir deg alt om hvordan valget påvirker deg - KUN 5 kr for 5 uker

Leserbrev 

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har vært ute og advart mot at norske verdier er truet. En av påstandene hennes er at fellesdusjing er en norsk verdi. Hvis vi går en tid tilbake så hadde fåtallet i Norge dusj – det var vel badestampen som ble tatt fram med til dels lange intervaller.

Fellesdusjing er vanskelig for mange, og noen vegrer seg for å delta i gymnastikktimene fordi de blir presset i dusjen etterpå. Dette kan føre til stort fravær på skolen som igjen betyr at man faller ut av videregående skole. Hvem husker ikke hvor ubehagelig det var å bli kikket på i dusjen i en sårbar pubertet.

Mange barn er utsatt for vold og overgrep i Norge, og for dem kan fellesdusj  være et nytt overgrep. Jeg har ikke behov for å gå i fellesdusj med minekvinnelige  kollegaer i bystyret i Moss eller fylkestinget i Østfold. Det hadde jeg følt som svært ubehagelig og unødvendig. Det er heller ikke krav om at folk som sykler til jobben må dusje.

Det fremsettes ofte som et problem at det er innvandrerjenter som vegrer seg for fellesdusj. Det er ikke riktig. Det er nesten like mange etnisk norske jenter og gutter som ikke ønsker å gå i dusj med andre. Fellesdusjing er ingen norsk verdi. Elevene må få bestemme selv om de skal i dusj med andre. Det er svært ulike årsaker til  at den enkelte ikke vil.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags