På tide å tenke nytt om lekser

Foreldre kan deles i fem ulike kategorier. Det betyr at elevene har svært ulik situasjon for å gjøre lekser.

Foreldre kan deles i fem ulike kategorier. Det betyr at elevene har svært ulik situasjon for å gjøre lekser. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Det er behov for at både foreldre og lærere tenker nytt om lekser, skriver Kjersti Lien Holte.

DEL

Kronikk 

Mange lærere er lei av at jobben deres diskuteres på bakgrunn av den ene kjipe læreren til ungene til naboen til tanten din. Det er forståelig. Vi har siden 2012 gjort intervjuer med over førti lærere ved femten forskjellige skoler og samlet inn litt over femti ukeplaner for å forstå hvorfor og hvordan lærere gir lekser. Her er noe av det som kom frem.

Åtte begrunnelser

Lekser er skolearbeid som læreren gir elevene beskjed om å gjøre etter skoletid. De ferske resultatene fra Lekseprosjektet ved Høgskolen i Østfold viser at lærere begrunner lekser med åtte forskjellige argumenter. Ingen lærer tenker likt, men dette går igjen. Lekser blir gitt fordi:

1. Man må gi lekser.

2. Det er en måte å samarbeide med hjemmet på.

3. Det gir læring gjennom repetisjon og forberedelse til stoff som skal gjennomgås på skolen.

4. Elevene får automatisert ferdigheter de skal lære.

5. Elevene lærer god arbeidsmoral og gode arbeidsvaner av det.

6. Læringen blir gjort til elevens egen. 

7. Elevene får tid og ro til refleksjon

8. Pensumet er for stort og tiden for knapp

La oss se litt nærmere på de to første.

Må man gi lekser?

Kjersti Lien Holte.

Kjersti Lien Holte.

Det er et stort press på lærere i forhold til å gi lekser. Presset ligger i den tradisjonen som praksisen er bygd på, den ligger i veggene på skolene, den ligger i profesjonen, den ligger i ledelsen, den ligger i deler av foreldregruppa og noen ganger i elevenes forventninger. Lekser har en sterk symbolverdi. En lærer som gir mye lekser ser ut som en god lærer. En som gir lite kan virke useriøs.  

Bakgrunn:

  • Hvorfor skal vi  ha lekser i grunnskolen? er tittel på et møte på Litteraturhuset mandag kveld.
  • Arrangør er Høgskolen i Østfold.
  • Her presenteres resultatet av et lekseprosjektet som har pågått ved grunnskole- lærerutdanningen ved skolen siden 2012.

Lovverket og kunnskapsløftet gir ingen føringer i forhold til om lekser skal gis eller ikke. Det vet lærerne. De forteller at de har stor frihet i forhold til lekser. De kan velge selv. De forteller at de kan reflektere kritisk over praktiseringen av lekser sammen med kolleger.

«Lekser er ikke en tvangstrøye», sier en lærer. Når en ser på helhet i den informasjonen vi har fått, så får man et klart inntrykk av at det er en felles standard som sier hva det skal gis lekser i, hvordan det skal gis, hvor lenge elevene skal sitte med dem, hvorfor de skal gis og hvordan de skal følges opp. Denne standarden er en slags godt bevart hemmelighet som bare profesjonen deler. En form for taus kunnskap som har stor betydning for valgene som blir tatt.

Det er generelt vanskelig å være kritisk til taus kunnskap, fordi det er vanskelig å vite hva den egentlig går ut på. Som en lærer sa i et intervju; «Jeg er ganske ny her, så det er lettest for meg å følge det som er gjort før».

Samarbeid med hjem

Lekser gir foreldre en mulighet til å se hvordan barnet klarer seg på skolen i forskjellige fag. De kan få innsikt i hva de driver med og en mulighet for medvirkning i forhold til hvordan opplæringen kan tilpasses. På spørsmål om hva lærerne forventer av foreldre i forhold til lekser, så svarer et stort flertall at de forventer at foreldre skal være positive til at de har lekser, at de skal sette seg inn i hva elevene har i lekser og kontrollere at de har gjort dem.

Noen forventer også at foreldre skal hjelpe til med leksene, mens andre presiserer at det IKKE forventes at foreldre skal kunne hjelpe til med oppgavene.

I boka Skole og hjemsamarbeid – avstand og nærhet av Berglyd, deles foreldregruppen inn i fem kategorier. Det er de positive, hjelpsomme og ressurssterke, de krevende og kritiske, de usikre, de ansvarsløse og de som strir med sykdom og problemer i hjemmet. Problemer i hjemmet kan være alt fra rusmisbruk, manglende språk og kulturforståelse til dårlig kommunikasjon mellom foreldre som deler omsorg.

I vår undersøkelse er det kun ett team som har rutiner for å gi ukeplaner som er tilpasset hver enkelt elev. Det vanligste er en lik ukeplan med like oppgaver til alle.  

I vår undersøkelse sier lærerne at det kan bli vanskelig i familiene hvis eleven trenger mye hjelp, hvis det er vanskelig å finne tid, sted og ro og hvis foreldre ikke forstår hvordan oppgavene skal gjøres. Noen foreldre går over streken i forhold til hvor hardt de presser barna sine. For enkelte går det også prestisje i det.

For at lekser skal kunne sies å være bra for et skole hjem samarbeid, så er det behov for at både foreldre og lærere tenker nytt. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags