Som spesialpedagog og veileder på autismefeltet møter jeg ofte saker der barn eller ungdom er borte fra skolen over lengre tid. I de fleste tilfeller har dette flere og sammensatte årsaker og krever en autismespesifikk tilnærming.

SPISS er en privat spesialpedagogisk virksomhet, spesialisert på autismespektertilstander (ASD). Alvorlig skolevegring hos elever med ASD har i de senere årene utgjort en økende andel av våre oppdrag. I mange av sakene har elevene vært totalt fraværende fra skolen i ett eller flere år og både skole og foreldre står maktesløse og vet ikke hva mer de skal gjøre.

Barnet eller ungdommen sitter hjemme, mange foran pc-en på rommet sitt, og har sluttet å virke. Han/hun slutter å stå opp til vanlig tid, å dusje, pusse tenner, delta i familiens måltider og aktiviteter osv. Dette er personer man ikke uten videre kan ta under armen og bære til skolen. Det hjelper ikke å mase eller snakke fornuft. Mange blir utagerende når foreldre fortvilet prøver å få dem på skolen. Skolen prøver kanskje å hente eleven, men opplever å bli nektet adgang eller ignorert.

Bakgrunn:

  • SPISS er en privat, spesialpedagogisk virksomhet som tilbyr spisskompetanse på tema knyttet til autismespekter- tilstander (ASD).

I dag inkluderer autismediagnosene et mye bredere spekter av mennesker enn før og mange er elever med gode forutsetninger for akademisk læring. For de fleste elever er det sosiale livet på skolen en av de kanskje sterkeste motivasjonsfaktorene de har. Her møter de kameratene, avtaler for fritiden gjøres, sosiale roller bekreftes og romantiske relasjoner oppstår.

Mange elever med ASD føler seg imidlertid ofte utenfor, forstår ikke og deltar kanskje ikke i det sosiale livet og blir derfor ofte ikke motivert nok av sosiale faktorer. En del forteller at de blir mobbet og ignorert, noen opplever de andre elevene som uinteressante og merkelige. Disse sosiale vanskene kan ofte være en av årsakene til at skolevegring oppstår eller opprettholdes.

Som en konsekvens av manglende sosial motivasjon sier elever med ASD ofte at de ikke ser meningen med å gå på skolen, de kan lære det de trenger via internett.

Som observatør i klasserommet har jeg lagt merke til noen undervisningsmetoder jeg tenker kan bidra til å gjøre skoledagene enda mer vanskelige for de allerede sårbare elevene. Et eksempel er en plakat jeg så i en klasse på 6. trinn. Den skulle måle antall leste sider de enkelte elevene hadde i løpet av en viss tidsperiode.

Hver elev hadde en lapp med navnet sitt festet til en skala på plakaten. Navnelappen ble flyttet oppover etter hvert som eleven hadde lest flere sider. I dette klasserommet sto de aller fleste navnelappene godt plassert øverst på skalaen, noen få litt under og helt alene og nederst sto en ensom navnelapp, «Ole», til spott og spe.

Ole var satt i en visuell gapestokk – se han har bare lest fem sider, de andre har lest flere hundre. Elever med ASD kan ta slikt tungt. De mestrer ikke og alle vet det. Like godt å la være å gå dit.

En annen metode er noe vi i SPISS kaller «det hemmelige svaret»: En klasse skal ha om 2. verdenskrig. Læreren spør: «Hva het den tyske lederen som var sentral i 2.verdenskrig?» «Tenk nå, dette hadde vi om i fjor også» sier læreren. Hvorfor svarer ikke elevene? Mest sannsynlig fordi de ikke vet svaret.

Men svaret holdes hemmelig – de skal vite det, de får beskjed om at de allerede har hatt om det, underforstått: de må være dumme som ikke kan svaret. Noen elever med ASD tør ikke å komme på skolen fordi de tror de går der for å vise hva de kan, ikke for å lære noe de ikke kan. Og «det hemmelige svaret» kan forsterke denne oppfatningen.

Mange elever med ASD er også sårbare for ulike sanseinntrykk og plages av både visuell og auditiv støy i klasserommet. Noen sier at de ønsker seg et eget kontor på skolen, der de kan trekke seg tilbake og jobbe alene. Enkelte trenger at kontoret deres er innredet på spesielle måter og andre trenger at personalet de møter innehar spesifikke kvaliteter.

Jeg kjenner for eksempel en elev som ikke makter å forholde seg til voksne med en spesiell dialekt, en annen som må ha tilgang på kald juice til enhver tid og flere som ikke fikser å bruke gamle datamaskiner eller software som ikke er up to date. Dette kan bidra til skolevegring og i mange tilfeller er det essensielt å imøtekomme disse behovene for å bringe eleven tilbake.

Når vi vet at mange elever med ASD kan utvikle skolevegring og at det er viktig å gripe tidlig inn, betyr det at vi må kunne identifisere potensielle skolevegrere så tidlig som mulig. Ofte begynner skolevegring i det små, med at eleven vegrer seg for spesielle aktiviteter eller for å være sammen med spesielle personer.

Dersom vi allerede her kan gå inn med forståelse og tilrettelegging, i stedet for med formaninger og krav, kan vi kanskje avverge utviklingen av et mer alvorlig problem.

Det er også viktig at vi er villige til å sette i gang utradisjonelle tiltak, som for eksempel å tillate eleven å spille favorittspillene sine på skolen, eller få lov å ha på hette eller lue i timen.

De rådene man vanligvis gir foreldre for å få elever tilbake på skolen fungerer ofte heller ikke på elever med ASD. Eksempler kan være å «stå i det» når man stiller et krav eller å forklare eleven hvor viktig det er for framtiden hans/hennes å få en utdannelse.

Dette betyr at det er viktig å så tidlig som mulig trekke inn autismekompetente fagfolk i arbeidet og særlig når skolevegringen er et faktum. Jo lenger eleven har vært borte fra skolen, jo viktigere blir nemlig detaljene i dette arbeidet.

For elever der sosiale faktorer ikke er motiverende nok, må vi finne og introdusere andre ting. Ting som gjør at også disse elevene tenker at det lønner seg å gå på skolen, selv om man må tidlig opp, selv om noe av lærestoffet er kjedelig eller vanskelig, selv om datamaskinene er gamle og selv om læreren har en irriterende dialekt.

Det er også viktig at vi er villige til å sette i gang utradisjonelle tiltak, som for eksempel å tillate eleven å spille favorittspillene sine på skolen, eller få lov å ha på hette eller lue i timen. Vi må være villige til å brette opp skjorteermene og gå massivt inn, for det er et ungt menneskes framtid og livskvalitet det til syvende og sist handler om!