Hva gjør Fredrikstadskolen for de mest evnerike barna?

– Barn med stort læringspotensial representerer en enorm ressurs for samfunnet. Kronikkforfatterne ber om at Fredrikstadskolen får en strategi for disse barna.

– Barn med stort læringspotensial representerer en enorm ressurs for samfunnet. Kronikkforfatterne ber om at Fredrikstadskolen får en strategi for disse barna. Foto:

Av

– Barn med stort læringspotensial har ofte behov som går utover vanlig klasseromsaktivitet. De møter ofte utfordringer fordi de betrakter verden på en annen måte, og fordi deres behov er forskjellige fra jevnaldrende.

DEL

Kronikk

På PI-dagen den 14. mars inviterer Kommunalt Foreldreutvalg og Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn til informasjons- og diskusjonsmøte på Litteraturhuset i Fredrikstad som del av en nasjonal fokusuke om «Barn og unge med stort læringspotensial – muligheter og utfordringer».

Hvorfor er det viktig at vi også diskuterer hvordan vi best kan ivareta barn med stort læringspotensial? Jo, fordi barn med stort læringspotensial representerer en enorm ressurs for samfunnet. Kombinasjonen av deres høye intellektuelle evner, kreativitet og utholdenhet er svært ettertraktet, fordi nettopp disse egenskapene er særlig viktige for innovasjon og entreprenørskap. Vi vet også at mange av disse barna strever med å bli anerkjent og akseptert, og ikke får den opplæringen de har behov for.

Gjennomsnittlig har to til fem prosent av alle barn i Fredrikstadskolen stort læringspotensial. Dette dreier seg om barn og unge med høy yteevne på intellektuelle, kreative og/eller kunstneriske områder, som har uvanlig gode lederegenskaper, eller som gjør det eksepsjonelt bra innenfor ulike fagområder. Dette gjelder ikke bare innenfor de tradisjonelle naturfagene, men også innen samfunnsfag, humaniora, idrett, kunst og kultur.

Av landets større kommuner er nå Fredrikstad en av få som ikke har en egen strategi for barn med stort læringspotensial.

Det er dessverre en oppfatning at barn og unge med stort læringspotensial trives og gjør det bra på skolen. Forskning viser at det ikke akkurat er slik. Vi må skille mellom de skoleflinke, og de med stort læringspotensial. Barn med stort læringspotensial har ofte behov som går utover vanlig klasseromsaktivitet, de vil ha behov for supplerende og tilpassede læringsaktiviteter. Disse barna møter ofte utfordringer fordi de betrakter verden på en annen måte, og fordi deres behov er forskjellige fra jevnaldrende.

Når vi søker gjennom Fredrikstad kommune sin kommunedelplan oppvekst og deres nettsider etter informasjon om ambisjonen for barn med stort læringspotensial, finner vi ikke mye. I kommunedelplan oppvekst som ble vedtatt i 2012 og som gjelder ut 2023 finner vi ingenting, utover at Fredrikstadskolen skal være en skole på landsgjennomsnittet. Det nærmeste vi finner som en kritisk suksessfaktor til mål M-2 «Det faglige nivået i barnehage og skole er hevet» er punktet «Tilpasset opplæring – innholdet er variert og tilpasset det enkelte barn og unges alder og forutsetning.» Vi finner også punktet «Grunnskolen kan vise til resultater over landsgjennomsnittet». Om kommunen i 2019 har nådd sitt mål kan sikkert diskuteres.

I februar 2018 la Østfold Kommunerevisjon frem en overordnet analyse over flere forvaltningsområder i Fredrikstad kommune, hvor Seksjon for utdanning og oppvekst var en av dem. Her finner vi følgende om hvordan Fredrikstad skolen gjør det i forhold til landsgjennomsnittet. «I henhold til KOSTRA-tall for 2016 scorer Fredrikstad noe lavere enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver for regning og lesing på 8. trinn. Samtidig fremkommer det av «Folkehelseprofil 2017» at Fredrikstad har en noe høyere andel elever på laveste mestringsnivå i regning i 5. klasse (28 prosent for Fredrikstad, kontra 25 prosent for landet som helhet). Fredrikstad har også en noe høyere andel elever på laveste mestringsnivå i lesing i 5. klasse.»

Det er også i dette dokumentet vi finner ordet læringspotensial. De skriver blant annet «Det er viktig at lærere legger til rette for elever med stort læringspotensial. Hvis enkelte elever som har spesielle evner og talent innenfor et fag eller felt ikke får den oppfølgingen de trenger, kan de bli lei, umotiverte eller utvikle negativ atferd. Ifølge Jøsendalutvalget finnes det mange elever som lærer raskere og mer enn andre, som ikke får nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.» Hvor kommunerevisjonen konkluderer med at « ... det kan være fornuftig å gjennomføre en forvaltningsrevisjon innenfor området.» Ja, kanskje det vil være fornuftig?

Hvorfor er det viktig at Fredrikstad – den lille verdensbyen – får på plass planer for hvordan vi bedre kan ivareta og stimulere barn med høyt læringspotensial? En god skole er kanskje en av de viktigste kriteriene småbarnsfamilier bruker når de bestemmer hvor de skal bosette seg. Hvis Fredrikstad har ambisjoner om å tiltrekke tilflyttere med høy kompetanse, så vet disse verdien av en god skole som forbereder barna deres på fremtiden. Av landets større kommuner er nå Fredrikstad en av få som ikke har en egen strategi for barn med stort læringspotensial. Bærum var først ute med en slik strategi, de siste årene ser vi at Stavanger, Tønsberg, Drammen, Hamar, Bergen med flere har fått på plass en strategi, planer og veiledningsmateriale.

Bakgrunn

Erlend Øverby, Eva-Lotta Sandberg, Nicholas Christiansen

Øverby og Sandberg sitter i Kommunalt Foreldreutvalg Fredrikstad, Christiansen i Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags