Skolegudstjenestenes plass i skolen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

– Skolegudstjenester har en plass i skolen for de som ønsker å delta på det, som en del av skolens dannelsesoppdrag i form av kultur- og tradisjonsformidling, skriver Madeléine Leidland.

DEL

Leserbrev 

Debatten om skolegudstjenesten kommer tidligere år for år. Det er flere debattinnlegg i nasjonale og lokale medier, det blir diskutert på sosiale medier og politikere gjentar det de sier hvert år.

Mange av argumentene mot skolegudstjenestene går igjen år etter år. Elevene kan jo gå på gudstjeneste hver eneste søndag på fritiden. Og er det ikke foreldrenes ansvar å ta dem med dit? Og er det strengt tatt nødvendig å gå på skolegudstjeneste kanskje to ganger i året, til jul og til påske, i hele ti år? Og hvorfor skal kirken bruke elever til å pynte på statistikken over antall besøkende på gudstjenester?

Jeg vil ta for meg to argumenter her. La meg starte med å argumentere for skolegudstjenestens plass i skolen. I høst har skolen fått en ny overordnet del som erstatter den tidligere generelle delen av læreplanen. Det er ofte denne delen av læreplanen vi argumenterer med når vi argumenterer for skolegudstjenestens plass i skolen. Skolen skal ikke bare utdanne elevene, men den skal også danne elevene. Under kapittelet om identitet og mangfold i den overordnede delen står det at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring». På bakgrunn av dette kan skolen altså ha skolegudstjenester i skoletiden som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling.

Utdanningsdirektoratet har retningslinjer de anbefaler skolene å følge når det kommer til gudstjenester i skoletiden. Skolegudstjenester skal for eksempel ikke være en del av skolens religionsfag, KRLE. Utdanningsdirektoratet anbefaler også aktiv påmelding til skolegudstjenesten. Skolen skal også tilby et likeverdig kulturtilbud for de elevene som ikke ønsker å delta på skolegudstjenesten. Skolegudstjenesten bør heller ikke ha form som en semesteravslutning, da en semesteravslutning skal være samlende for alle elever på skolen.

Bystyret i Fredrikstad kommune hadde skolens kirkebesøk som sak tilbake i 2011, hvor det kommer frem at kirkene i Fredrikstad legger vekt på kultur- og tradisjonsformidling i skolegudstjenestene fremfor pågående forkynnelse. Skolegudstjenesten utformes også slik at den enkelte elev og lærer også bare kan observere gudstjenesten. Blir dette fulgt, så ligger det til rette for at det er gode og ryddige rammer rundt skolegudstjenestene. Skolegudstjenester har dermed en plass i skolen for de som ønsker å delta på det, som en del av skolens dannelsesoppdrag i form av kultur- og tradisjonsformidling.

Når det kommer til argumentet om at kirken pynter på sin egen statistikk ved å invitere skolene til skolegudstjenester, kan vi se at Den norske kirke selv melder at «den gjennomsnittlige deltakelsen i gudstjenester på søndag og helligdag var 95 personer» pr. gudstjeneste etter data fra SSB. Noe det er verdt å merke seg her, er at kirken opererer med tall for gudstjenester som holdes på søndager og helligdager.

Skolegudstjenester blir ikke holdt på søndager eller helligdager, og tallene for antall elever som deltar på disse kommer derfor utenfor tallene som blir brukt for å måle gjennomsnittet. Skolegudstjenester og antall elever som deltar rapporteres i en kategori for gudstjenester utenom søndager og helligdager. Mange skolegudstjenester og et høyt antall elever som deltar på disse vil derfor ikke pynte på gjennomsnittlig antall deltagere på gudstjenester. Det er derfor ikke en av grunnene til at kirken inviterer til skolegudstjenester. 

Debatten om skolegudstjenester og religion i skolen generelt har en tendens til å fort bli usaklig og baseres ofte på faktafeil. Denne debatten fortjener å bli diskutert på et saklig nivå, og ikke med slik stråmannsretorikk.

Madeléine  Leidland

Menighetspedagog i Rolvsøy menighet og lektor i religion og samfunnsfag

Rolvsøy

Madeléne Leidland

Menighetspedagog i Rolvsøy menighet og lektor i religion og samfunnsfag

Rolvsøy

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags