Som pensjonist tilbringer jeg deler av året på Sanibel Island, Florida. Likhetene med hjemstedet Skjærhalden, Kirkøy er mange. Mest fremtredende er at øya i høysesong invaderes av solhungrige «snowbirds» fra det øvrige USA og Canada, men også fra Europa.

Det tilreisende turister søker her, er ikke en ferieopplevelse av glorete Las Vegas-art, men derimot den sinnsro møtet med stedets rustikke særpreg og tradisjonsbundne lokalkultur gir. Dette takket være målbevisst satsing fra fastboende og lokalpolitikere når det gjelder å hegne om – og tilrettelegge for – vern av øyas egenart.

Her handler du mat og annet husgeråd i de gamle «landhandler»-butikkene «Baylie's» og «Jerry's», ikke hos monopolgiganter som Walmart. Likeså inntas lunsj eller middag på pittoreske lokalrestauranter som «Grandma Dot» eller «Lighthouse Cafe». Ikke for å nyte måltider av gourmet-kvalitet, men for å unngå den stereotype menyen til McDonalds og KFC-kjedene. Kort sagt – i tråd med Sinatra-klassikeren: «We do it our way!»

Eller er det virkelig som antydet i tidligere leserinnlegg fra Eivind Børresen at man velger «å utby kirkens grunn til mammon»?

 

Ytterlige eksempler på sistnevnte er at man kontant avviser kravet om lysregulering og nybygging av rundkjøringer. I stedet erklærer man sin tilfredshet med de lokale sheriff-betjenters manuelle trafikkdirigering. Dette til noe irritasjon for sjåfører i bilkø, men til stor glede for gående og syklister.

Mer kunne vært nevnt, men  avslutningsvis antydes bare at man nå er i gang med å innføre bestemmelser som regulerer utelysbruk om kvelden. Dette fordi stedets skill-padder blir forvirret av nattlig opplysning av veier og hus, og da er det skilpaddene og uglene som bestemmer.

Selvfølgelig innser man at noe tilpasning til en moderne virkelighet må aksepteres, men da skjer det i samsvar med det jeg trodde var et konservativt grunnprinsipp, nemlig å «forandre for å bevare!»

Basert på forlydender hjemmefra om det fremlagte forslag til reguleringsendringer fra utbygger Åserud og Opplysningsfondet, stiller jeg meg spørrende til om det «konservative» flertallet i Hvaler kommunestyre fortsatt legger ideologi til grunn for sin dagsaktuelle politikk? Eller er det virkelig som antydet i tidligere leserinnlegg fra Eivind Børresen at man velger «å utby kirkens grunn til mammon»?

Dersom sistnevnte er tilfellet, nemlig at Hvaler Høyre og Frp finner det formålstjenlig å tilsidesette lokalbefolkningens ønsker og behov – og trosse rådgivning fra byråkrathold og miljøekspertise – så kan ikke jeg skjønne annet enn at det bærer mot et maktpolitisk skifte ved første mulige korsvei.

For å vri litt på påskeaktuell fjellvettregel: Snu i tide! Avvis innspillet til endret reguleringsplan før ubotelig skade – i dobbelt forstand – skjer.