Fem spørsmål om skiklubbens helårsanlegg

Lager kunstsnø: Fredrikstad Skiklubb har allerede skaffet seg erfaring med å lage kunstsnø. To år gammelt bilde fra området der skianlegget er planlagt. Arkivfoto: Trond Thorvaldsen

Lager kunstsnø: Fredrikstad Skiklubb har allerede skaffet seg erfaring med å lage kunstsnø. To år gammelt bilde fra området der skianlegget er planlagt. Arkivfoto: Trond Thorvaldsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Terje Antonsen må ha overbevisende svar på fem spørsmål for at han skal stemme for det planlagte anlegget for rulleski og kunstsnø på årsmøtet i Fredrikstad Skiklubb.

DEL

Kronikk 

Mange tror Fredrikstad Skiklubb har vedtatt å bygge kunstsnø-/rulleskianlegg ved Brønnerødskogen. Det er ikke tilfelle. Klubben jobber med planer for å se om det kan realiseres.

Da anlegget planlegges innenfor LNF-område og gjeldende markagrense, er man avhengig av en dispensasjon fra kommunen for å komme videre med søknader om spillemidler og stiftelsesmidler. Denne dispensasjonen ble gitt i kommunens planutvalg før jul.

Terje Antonsen.

Terje Antonsen.

Gjennom nyhetsartikler, kommentarer og kronikker i media er det deretter skap et inntrykk av at Fredrikstad Skiklubb nå setter full fart på gjennomføring av prosjektet.

Det er altså ikke riktig. Først skal saken opp på klubbens årsmøte 8.februar.

Bakgrunn

  • Planutvalget har enstemmig gitt Fredrikstad Skiklubb tillatelse til å bygge anlegg for rulleski og kunstsnø i Brønnerødskogen.
  • Klubben skal selv ta stilling til planene på årsmøtet mandag 8. februar.
  • Kronikkforfatteren ar mangeårig medlem Fredrikstad skiklubb, fra Veum, tidligere journalist, nå frilanser i FB.

Men Fredrikstadmarka, byens mest benyttede idrettsanlegg, et anlegg for elite, bredde og folkesport, driftes i stor grad av Fredrikstad Skiklubb, kun med et beskjedent tilskudd fra kommunen.

I medlemsmøte for noen uker siden ble klubbens medlemmer informert om prosjektet. Et tre-trinns prosjekt med løypeopparbeidelse/kunstsnø/lys, asfaltering og til slutt oppføring av servicebygg/garasje/lager.

Totalt et prosjekt kostnadsberegnet til rundt 20 millioner kroner, men vesentlig lavere i kronebelastning om man tar dugnadsinnsats og leverandør/entreprenør-rabatter med i betraktning. At en klubb som FSK klarer å realisere selve anlegget, er jeg ganske trygg på.

Hva skal driften koste?

MEN det medlemmene ikke har fått noen informasjon om – i skrivende stund, en drøy uke før årsmøtet – er hvordan, og til hvilke kostnader anlegget i fremtiden skal driftes.

Som FSK-medlem gjennom 50 år, og med større eller mindre tillitsverv i store deler av denne tiden, er fremtidig drift noe som opptar meg – og bekymrer meg.

FSKs intensjon frem til i dag har vært å satse på tilrettelegging i marka for byens befolkning, orientering som elite- og breddeidrett, legge forholdene til rette for skisport når værforholdene innbyr til det, og å drifte Skihytta som et møtested for medlemmer og turgåere.

Dette sliter på klubbens menneskelige ressurser, og stort sett er det de faste som går igjen når jobber skal gjøres eller tillitsverv fylles opp. Klubben har en ryddig økonomi, men ingen stor reservekapital. Skihytta, som mange tror er en inntektskilde, er helt avhengig av en lang snøvinter for å gå i pluss, og har de siste årene kostet langt mer i drift og vedlikehold enn hva den har kastet av seg.

Derfor, tilbake til drift av kunstsnøanlegg, og hva det vil kreve menneskelig og økonomisk.

Tistedalen har anlagt et lignende anlegg. Der kalkulerer man med at det skal legges ned 1.000 dugnadstimer årlig i drift. Det betyr tilnærmet 27 vanlige arbeidsuker.

Ubesvarte spørsmål.

Før vi som FSK-medlemmer på årsmøtet kan si ja til anlegget, må vi som medlemmer i en ansvarlig klubb, få svar på følgende spørsmål:

1) Hvor mange dugnadstimer kalkuleres det med til drift? Hvem er disse «nye» medlemmene til denne innsatsen, eller skal andre oppgaver i klubben prioriteres ned?

2) Hvor store beløp skal avsettes årlig, i et anlegg til 20 millioner kroner, for å møte fremtidig vedlikehold, nyanskaffelser m.m. Hvor skal disse pengene hentes?

3) Hvor store beløp årlig vil gå med til daglig drift, som strøm til snøkanoner, vanntilførsel, drivstoff til løypemaskin, vanlig vedlikehold av maskiner/snøkanoner m.m. Hvor skal disse pengene hentes?

4) For å legge ut snø trengs det maskinelt utstyr. Regnes det med at snille, velvillige bønder i nabolaget (som nå under prøveprosjektet) også i fremtiden stiller med traktorer, hengere, lastere og gravemaskiner for en billig penge? Hvis ikke, hvor skal pengene til innleie av slikt utstyr hentes?

Hvor er kommunen?

Og hvor er kommunen i denne sammenheng?

Kommunen drifter Fredrikstad Stadion, den nye kunstisflaten på Værste, Stjernehallen, Sentralidrettsanlegget, Kongstenhallen, pluss en rekke mindre anlegg. Videre planlegges det for kommunal medvirkning ved Arena Fredrikstad og et nytt ridesenter. Et skateanlegg på Steffensjordet er også anlagt i kommunal regi.

Men Fredrikstadmarka, byens mest benyttede idrettsanlegg, et anlegg for elite, bredde og folkesport, driftes i stor grad av Fredrikstad Skiklubb, kun med et beskjedent tilskudd fra kommunen.

En rulleskiløype med korte flater og småkneiker, vil kun bli benyttet av et fåtall som virkelig satser på langrenn, pluss noen som sikkert vil teste den en gang eller tre. De som skal stake seg frem i Vasaloppet eller Birkebeinerrennet vil finne andre treningsflater.

Men i et kunstsnøanlegg vil det myldre av barnehager og skoleunger fra morgen til langt på kveld. Det har vi sett allerede ved de spede forsøk med kunstsnø. Derfor vil dette i hovedsak bli et anlegg for byen – ikke for et fåtall skiløpere i FSK.

5) Og da er mitt femte, og siste spørsmålet: Hvilke avtaler om fremtidig driftsansvar er inngått og underskrevet med kommunen? Et muntlig «kanskje» fra en eller annen politiker eller ansatt holder ikke.

Får jeg betryggende svar på mine fem spørsmål, blir det kanskje en ja-stemme til anlegget. Får jeg det ikke, tør jeg ikke annet enn å stemme nei.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags