Nullskattytere eksisterer ikke

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– De med store formuer har inntekter av formuen og disse inntektene beskattes selvfølgelig både gjennom bedrifter, ansatte, moms, skatt av overskudd og ikke minst lønn, skriver Marita Wennevold Hollen, Hvaler Høyre.

DEL

Leserbrev 

Det dukker til stadighet opp fokus på nullskattytere, – de rike og formuende som snylter på samfunnet og ikke betaler sin del av velferdsgoder, men kun boltrer seg i egen rikdom. At de foruten å ha tatt store risikoer, jobbet 12–16 timers dager hele uken igjennom og lever med både oppganger, nedganger, markedsusikkerhet, uforutsigbarhet, sågar konkurser, nevnes sjelden – heller ikke hvilken betydning de har for norsk økonomi og arbeidsplasser.

Til poenget: Nullskattytere finnes ikke i den virkelige verden, men det kan i enkelte år fremstå slik i statistikkens verden hvis du ikke evner å se bak tallene. 

Formuende mennesker betaler skatt av lønn i likhet med alle andre og for å bli nullskattyter kan vedkommende ikke motta lønn, styrehonorar fra eksterne eller fra eget selskap. Noen tar ut et mindre beløp i løpende inntekter, som beskattes på vanlig måte, for senere å ta ut utbytte som det også skattes av. Her en detaljert oversikt hvordan det fungerer:

Tar du ut lønn fra eget selskap, betales også arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent. Har du pengene i et AS som du eier, eksempelvis 100 prosent, og aksjeselskapet tjener penger og har overskudd, betaler du 24 prosent bedriftsbeskatning. Neste år 23 prosent.

Tas det utbytte fra AS-et betales det utbytteskatt til staten. Formuende mennesker tar ofte ut store beløp, eksempelvis hvert femte år og betaler da selvfølgelig utbytteskatt og disse midlene lever de gjerne på til neste store utbyttebetaling. Det betyr at det ikke registres utbytteskatt hvert år og mediene og SSB (Statistisk sentralbyrå) fremstiller det da som disse personene er nullskattytere i de år de ikke tar ut utbytte, men de bør selvfølgelig se på gjennomsnittet av betalt utbytteskatt over de årene midlene dekker livsoppholdet, men det er kanskje for vanskelig for den kritiske delen av pressen å akseptere at det ikke blir noen nullskattytere igjen: Da har de ingen oppsiktsvekkende artikler å lansere.

Det å stimulere til økt satsing på næringsetablering, er svært viktig for å oppveie mot oljesektoren som har fått seg en knekk.

Fra det investeres penger i en bedrift, skapes og genereres det en rekke positive effekter for samfunnet. Ansatte får lønn, betaler skatt, bedriften betaler arbeidsgiveravgift, skatt på overskudd og ikke minst moms til staten. Deler av dette er skatteinntekter som blant annet går til samfunnets velferdsgoder, som helse/omsorg, skoler, infrastruktur osv. Vi er avhengige av et fungerende næringsliv som skaper arbeidsplasser og lønnstagere som beskattes, men også at disse får skattelettelser for selv å velge hvordan de ønsker å fordele egen økonomi, noen får mulighet til å starte egen virksomhet. Det å stimulere til økt satsing på næringsetablering, er svært viktig for å oppveie mot oljesektoren som har fått seg en knekk. Vi må styrke fastlandsøkonomien for å sikre fremtidige velferdsgoder, ikke minst eldrebølgen som snart slår inn.

Tilbake til nullskattytere: Alt dette underslås i tullete fremstillinger. Tjenes det penger på formuen, betales det skatt. Formuesskatt betales av alle som har mer enn 1,48 millioner i nettoformue. Med andre ord; leier du bolig og har 1,5 millioner i banken og ingen gjeld, er du rik og skal betale formuesskatt.

At det er oppsparte og allerede beskattede midler spiller ingen rolle. Formuesskatten er i dag 0,85 prosent og 3 måneder norsk rente er i dag 0,82 prosent. Det vil si at staten per i dag konfiskerer mer enn all risikofri avkastning.

Formuesskatten betales i dag basert på statens verdivurderinger og ligningsverdier av eiendeler. For at formuesskatten skal bli riktigere bør markedsverdien av opparbeidede pensjonsrettigheter tas med i beregningen av formuesskatt. Det vil medføre at alle, inklusive statsansatte og kommuneansatte, med store formuer i pensjonsavtaler også vil måtte betale betydelige beløp i formuesskatt og føle på skadevirkningene av denne skatten.

Sittende regjering har redusert formueskattesatsen fra 1,1 til 0,85 prosent og øket verdifastsettelsene for sekundærboliger og næringseiendom som legges til grunn for beregning av formuesskatt. 

Formuesskatten diskriminerer norsk privat eierskap og gir utenlandske eiere og staten en grov fordel i det norske næringslivet. Skatten har medført og vil fortsette å medføre at formuende norske borgere, som for øvrig også er store arbeidsgivere; som John Fredriksen, Tor Olav Trøim, osv. velger å forlate Norge. Formuesskatten betales uavhengig om de underliggende virksomhetene taper penger og er således en årelating av bedriften.

Et annet problem med formuesskatten er dobbeltbeskatning av bolig. Hvis ligningsverdien på boligen din eksempelvis er 3 millioner, betaler du da 25.500,- i skatt på verdien av boligen din gjennom formuesskatten. Bor du i en kommune med eiendomsskatt, kommer den på toppen og er en åpenbar årlig dobbeltbeskatning. En tabloid, uintelligent og unyansert debatt basert på «skattekutt til de rike» er intet annet enn propaganda.

Som nevnt innledningsvis: de med store formuer har inntekter av formuen og disse inntektene beskattes selvfølgelig både gjennom bedrifter, ansatte, moms, skatt av overskudd og ikke minst lønn. 

Det eneste som er sikkert her i livet er døden og skatt. Og staten får sitt også fra formuende mennesker. Derfor; reduser/fjern formuesskatten!


Marita Wennevold Hollen

Valgkampleder og medlem Hvaler Høyre, tidligere varamedlem bystyret Fredrikstad Høyre

Hvaler

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags