Er Pattaya et stort horehus?

Gågaten i Pattaya – et bilde som forteller at mange besøker området for å oppleve det heftige nattelivet. Oddvar Julian Wangbergs budskap er at byen er så mye mer enn dette.

Gågaten i Pattaya – et bilde som forteller at mange besøker området for å oppleve det heftige nattelivet. Oddvar Julian Wangbergs budskap er at byen er så mye mer enn dette. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Oddvar Julian Wangberg tar turistbyen Pattaya i Thailand i forsvar i etterkant av protestene mot at Det internasjonale skiforbundet skal holde neste kongress i byen som mest forbindes med prostitusjon.

DEL

LeserbrevDe fleste av oss pensjonister her i Pattaya har flyttet langt hjemmefra – vekk fra snø og is, frost og regn – for å få et bedre liv på den siste reise i livet. Men journalistene tråkker på oss, uten at vi får beskyttelse verken fra media eller norske myndigheter.

De kaller seg journalister og dukker opp som troll fra esken og tror de har monopol på sannheten om Pattaya. De skriver om byen «der gogo-barene og prostitusjon er Pattayas fremste varemerke», og «jentene hvisker bom-bom (som betyr samleie), vil du ha god sex? Hjelper ikke det. så drar de deg i ballene.»

De jomfruelige førstereisgutter/jenter fra media kommer til badebyen hvert år for å hygge seg noen dager. Samtidig besøker de Soi 6, Walking Street, gogo-barer og barer med mange jenter. Etter ferieturen har noen tjent gode penger på sjokkerende og hatefulle reportasjene de lager om «horebyen Pattaya».

Det er til stor ergrelse for oss fastboende i Pattaya når ideen deres er å rive Pattaya i stykker – samt å skjære alle over samme kam som gale sex-turister – etter kun noen få dagers «research».

Sexindustrien er kun en liten del av byen vår, men vi skal ikke nekte for at det finnes sexindustri som er godt synlig. I Skandinavia og noen andre europeiske land prøver man å skjule det ved å feie prostitusjonen under teppet og gjøre den usynlig. Er det noe bedre?

Her er ett eksempel fra norsk media om Pattaya og sexindustrien. Kjetil Johnsen i Novemberfilm var her for noen år tilbake og ga TV2 programmet kalt «Pattaya for mine føtter», der reporteren sier: «Pattaya i Thailand, en gang en idyllisk fiskerlandsby. I dag kåret til verdens verste feriemål, de siste årene utviklet seg til å bli en turistmaskin av internasjonal størrelse, der gogo-barene og prostitusjon er Pattaya fremste varemerke».

Eller Sverre Asmervik i Aftenpostens A-magasin som også var her for noen år siden_
«Strandpromenaden i Pattaya er tre-fire kilometer lang, men allerede etter lunsj og til langt over midnatt har man en følelse av å bevege seg i et bordell i friluft. Overalt ser du vestlige menn som leier en ung thaijente. Elefanten og lammet, tenker jeg ofte».

«Jentene hvisker i øret mitt bom-bom (som betyr samleie) vil du ha god sex? Hjelper ikke det, så drar de deg i ballene», skriver Asmervik, som er utdannet psykolog, men den gangen arbeidet som journalist.

De journalistiske trekkfuglene kommer på besøk til de samme stedene og de samme barene, og oppsøker de samme fattige jentene fra landsbygda som de ikke bare oppfatter som horer, men som de også presenterer som horer. Opp til landsbygda drar de aldri, for å se fattigdommen og få et innblikk i hvordan jentene lever. Kanskje journalistene da hadde fått en viss forståelse for hvorfor jentene reiser til Pattaya.

Hvorfor kommer jentene hit? Jo, fordi de må forsørge sine barn, sin mor, bestemor, ja ofte hele familien, fordi oppe i landsbygda er det dårlig med jobb og kun 60-80 kroner per dag å tjene, maksimalt. Nei den slags journalistikk får vi aldri se i norske medier. Det selger ikke godt.

Nei, det de gjør når de kommer hjem etter et par uker i «horebyen», er å lage en reportasje kalt «Pattaya – verdens største horehus». For meg ser det ut som de går hånd i hånd og har en ting til felles, nemlig prostitusjon i Pattaya. Hvorfor fristes norske medier til horestrøket i Pattaya når det er så mye annet positivt å lage reportasje om?

I Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten står det hvordan man ikke bør skape et unyansert eller feilaktig bilde av en sak. Det triste er at de tar ikke hensyn til de menneskene de skriver om.

Begge ovennevnte reportasjer er et resultat av overreaksjon og stigmatisering, som skaper et kraftig uskarp og stygt bilde av vår hyggelige ferieby.

Min datter sa, før hun hadde satt sin fot i byen: «Pappa, jeg kommer aldri til å besøke deg i Pattaya. Jeg ønsker ikke å være sammen med horer.» Etter å ha vært her noen ganger har hun mye positivt å si om byen.

Etter noen timer på klippebordet eller på en PC, framfører media et resultat som skaper store og spennende overskrifter for de fleste av oss, dette gir stor fortjeneste på kontoen til journalistene når de får solgt sitt arbeid. Man kan stille følgende spørsmål til norske medier: Mener dere at den norske stat skal hjelpe thaifamiliene med u-hjelp? Er det ikke bedre at norske pensjonistene hjelper til direkte, ved å ansette dem som hjelpere og pleiere på sine gamle dager?

Målet må være å hjelpe disse klossmajorene som går i blinde og ikke vet at det finnes en annet side av Pattaya. Om det bare kunne komme én seriøs reporter, slik at vi kunne vise frem virkeligheten om byen og de tusenvis av nordmenns hverdag her.

Jeg skal ikke legge skjul på at det også skrives mye pent om Thailand og ferieøyene, men aldri om de fattige jentene som reiser til Pattaya for å forsørge familiene sine. Pattaya har også en annen side, hvor lokale thaiene bor og er fast knyttet til sin buddhistiske lære, og har seriøse og trygge jobber, noe norske sex-journalistene heller burde være opptatt av.

I Thailand, inkludert Pattaya med omegn, bor det mange nordmenn som har vært med på å bygge opp velferdsstaten Norge. De trives her i dette paradis med det store mangfoldet. «Et hyggelig og trygt sted å bo på sine gamle dager», sier de fleste fastboende.

Ikke for å skryte, men hvis vi sammenligner Oslo med Pattaya, så har Pattaya flere Michelin-restauranter enn Oslo. Så kan jeg gå videre med utvalg av sjømat, kjøtt fra hele kloden, grønnsaker og frukt, dyreliv og fuglearter, museer og nasjonalparker, jeg kan holde på i det uendelige og skryte av vår badeby.

Dersom Pattaya hadde vært et stort horehus, slik norske medier skriver, hadde ikke thailandske myndigheter lagt til rette for internasjonale kongresser og store møter i byen. Presidenten i Det internasjonale skiforbundet (FIS) Gian-Franco Kasper er meget fornøyd med at ski kongressen i 2020 skal arrangeres i Pattaya.

Velkommen til byen vår!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags