Kjære potensielle overgriper, du ødelegger liv ved å gjøre det du drømmer om

Kronikkforfatter Ina Therese Kjøita forteller om følelsen av å være slem og ekkel: Som tenåring gikk jeg konsekvent forbi speilet uten å se opp.

Kronikkforfatter Ina Therese Kjøita forteller om følelsen av å være slem og ekkel: Som tenåring gikk jeg konsekvent forbi speilet uten å se opp.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Ina Therese Kjøita forteller av egen erfaring, nakent og sårt, hvordan seksuelt overgrep virker på barn. Dette er hennes appell: Du som har lyst til å gjøre seksuelle ting med barn: STOPP NÅ!

DEL

Kronikk

Kjære overgriper.

Jeg vet du er der ute. Du sitter kanskje med familien nå, eller er på vei til jobb. Kanskje sitter du og leser og kommer over dette. Da håper jeg du leser det, og kjenner at det treffer. Det gjelder deg som har planer om, tanker om, eller drømmer om å tilnærme deg et barn på en seksuell måte.

Når man bruker noe på feil måte, får det som regel konsekvenser. Fyller du bensin på en dieselbil går den ikke langt før det ryker, eller bruker du en barberhøvel horisontalt går det ikke lang tid før du begynner å blø.

Da jeg var liten ble jeg seksuelt misbrukt. Hvor gammel jeg var, eller hva som ble gjort med meg, er ikke så relevant. Saken er at jeg ble misbrukt. Altså brukt på feil måte.

Følelsen av å være stiv som en pinne, kald som en isklump og stille som en mus. Angst heter det.

En liten misbrukt meg gjemte opplevelsene inni kroppen min, og det forsvant fra bevisstheten min frem til voksen alder. Jeg husket det kanskje ikke bevisst, men det påvirket allikevel min atferd og min personlighet på en meget negativ måte. Jeg skjønte det ikke da, men jeg skjønner nå hva den følelsen var. Følelsen av å være stiv som en pinne, kald som en isklump og stille som en mus. Angst heter det.

Jeg var full av angst, men forsto det ikke.

Som liten jente hadde jeg ofte følelsen av å være livredd, uten at noen visste det. Jeg var jo så blid og morsom. Tidligere hadde jeg vært klassens klovn som svømte over av kreativitet, men som tenåring gikk jeg konsekvent forbi speilet uten å se opp. Selvtilliten min var på nullpunktet. Jeg skammet meg over å være meg selv. Ekle meg som var slem og ekkel.

Den skammen vil alltid være der. Den gjennomtrengende følelsen av skam og følelsen av å være mindreverdig.

Som ung voksen møtte jeg menn. Menn fra forskjellige samfunnslag som så at jeg var et lett bytte. Menn som likte å ta kontrollen, være voldsomme eller ha makt. Jeg ble voldtatt og utsatt for overgrep på forskjellige måter, og alle overgriperne har hatt en ting felles; de har gitt totalt blaffen i hvordan andre enn de selv har det. Jeg har blitt truet, og jeg har fått kjenne det fysisk.

Dette har skapt så lav selvfølelse, og så stor angst at det har hindret hele min livsutfoldelse. Det har vært et indre mørke over meg siden barndommen, og flere ganger har det vært sykelig. Jeg har skjært meg selv i håndleddet, og fått sug etter å ha det fysisk vondt. Jeg har helt salt i sårene, bare for å kjenne det ekstra.

Jeg ble lagt inn med depresjon i ung alder, og strevde med psykisk sykdom i mange år. Jeg har vært nær på å gjennomføre selvmord, og jeg har hatt lange perioder i livet der eneste ønske har vært å bli borte fra kloden.

Min misbruker stjal noen viktige stener i min grunnmur, og de kan aldri erstattes.

I flere år har jeg hovedsakelig ligget på en sofa, og mentalt forsøkt å kave meg opp og frem i livet. Jaktet etter en følelse av mening i et hav av tomhet. Den meningen ble blåst ut når jeg var liten. Min misbruker stjal noen viktige stener i min grunnmur, og de kan aldri erstattes. Det mennesket blåste ut et lys jeg aldri vil få se igjen.

Vi er mange som har blitt ødelagt på denne måten, og vi er mange som ikke sier noe. Det er skamfullt og flaut å si noe.

Men jeg orker omtrent ikke se, lese eller høre nyheter lengre. Det stikker i hjertet mitt hver gang ordene overgrep, voldtekt, og incest kommer meg forbi. I lys av det som kommer frem om dagen klarer jeg ikke lenger å være stille. Jeg må forsøke å si ifra om at det ikke er greit!

Så, kjære potensielle overgriper

■ Du som liker barn på en seksuell måte. Du som jobber i skolevesenet, i barnehage, på SFO. Du som er familie, familievenn, nabo, eller tilfeldig er i kontakt med små uskyldige mennesker. Du som tror at det du har lyst til å gjøre, ikke gjør noe: STOPP NÅ!

■ Du som ønsker å ta på et barn nedentil eller få et barn til å gjøre seksuelle ting med deg: STOPP NÅ!

■ Du som blir opphisset av tanker, drømmer eller bilder og videoer av barn og mindreårige: STOPP NÅ!

Du tenker at de kanskje er for små til å huske, at du kan lure og true dem til taushet, eller at det er helt grei atferd. Men det er det ikke. Dine unnskyldninger til å gjøre sånt har ingen rot i realitetene.

Saken er at slike tanker og handlinger er sykelige og skader mennesker for resten av livet. Det er kriminelt og likestilt med å banke driten ut av en sjel.

Du ødelegger liv ved å gjøre det du drømmer om. Du trenger hjelp. Ikke utforsk dine lyster, men les og lær om hva overgrep er og gjør med livene til barn og voksne. Hvor går grensen? Er du en sånn som har lyst til å utforske de grensene?

■ STOPP NÅ!

Vær så snill å la barna være i fred, kjære potensielle overgriper. Vær så snill å spare deg. Stopp deg selv før du gjør noe du absolutt ikke burde gjøre.

  • Innlegget er først publisert på Ina Therese Kjøitas Facebook-profil
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags