Det får være måte på byråkratisk svada: Selbak er Stedet.

Flyfoto: Selbak anno 2008 i forgrunnen.

Flyfoto: Selbak anno 2008 i forgrunnen. Foto:

Av
DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

KronikkDet er lite som kan vekke folks følelser i like sterk grad som diskusjoner om stedsnavn. Navnet på stedet der jordmor Marthinsen tryllet frem nesten hele Borges befolkning gjennom flere tiår, er intet unntak. Mer eller mindre saklige argumenter har blitt ført til torgs både for «Selbak» og «Sellebakk».

Og når spørsmålet nå om ikke lenge skal få sitt endelige svar av de rette myndigheter, kan det muligens være på sin plass med et lite historisk tilbakeblikk. Til nå har det vært litt mye amatørmessig synsing, men det finnes faktisk kilder som kan fortelle om stedsnavnets utvikling.

La oss begynne med et forsøk på å slå ihjel en seiglivet myte: Navneformen Sellebakk ble ikke oppfunnet av Postverket i 1968 for å skille navnet Selbak fra Selsbakk i Trøndelag. Denne «teorien» har jeg hørt fremført utallige ganger, uten at den blir riktigere av den grunn.

Det finnes nemlig rikelig med dokumentasjon på hvordan skrivemåten har utviklet seg gjennom årene. I forskjellige kilder mellom 1716 og 1858 kalles plassen blant annet Seelebache, Sælebache, Schillebache, Sælebacke, Sælebakke, Sellebakke og Sellebakk.

Det betyr ikke at navnet ble uttalt så veldig forskjellig i denne perioden. For folk flest var det snakk om muntlige versjoner av stedsnavnet. Når det skulle noteres ned, for eksempel i en offentlig sammenheng, ble skrivemåten i høy grad preget av den personen som skulle skrive det. Ofte var vedkommende ikke lokalkjent, og hadde kanskje en annen dialekt eller morsmål.

Dessuten er navnevariantene produkter av den kulturepoken de ble brukt. På 1600- og 1700-tallet preget barokkstilen de forskjellige kunstformene, med sine snirklete og ofte innfløkte uttrykk. Dette gjorde seg også gjeldende i skrift, både med hensyn til utforming og ortografi. Enkle navn som Even og Siver ble ofte skrevet Effuenn og Siffuer. Dette fenomenet gjorde seg også gjeldende i stedsnavnene. Men til tross for denne overdådigheten var nok ikke uttalen av stedsnavn på den tiden så veldig forskjellig fra den skrevne varianten. Vi tror at navnet Seelebache betyr Seljebakken eller Seljebekken. Og da fremstår jo den skriftlige navneformen fra tidlig på 1700-tallet som svært rimelig, og dagens «Selbak» et stykke unna det opprinnelige.

Nå skal det sies at språk er en levende materie, i stadig endring. Stedsnavnene er intet unntak. Endringene kan arte seg på flere måter. I noen tilfeller blir språket kanskje gjort mer komplisert, men oftest vil endring av uttale og skrivemåte bestå i forenklinger. Det er trolig i et slikt lys vi skal se endringen fra det opprinnelige Seljebakken til dagens Selbak.

Dette har skjedd gradvis, men det kan dokumenteres at navneformen Selbak ble brukt i alle fall så tidlig som 28. oktober 1858. I en tinglyst erklæring angående bjelketomter ved Glomma, refererer firmaet Alexander Sissener & Co til «vor Tomt Selbak». Dét er naturligvis ikke et bevis på at denne formen var den vanlige på denne tiden.

Et raskt gjennomsyn av kirkebøkene viser tvert i mot at «Sellebak», med én k, var den skrivemåten prester og klokkere foretrakk. Og leter man i folketellingene fra denne tiden, glimrer navnene Sellebakk og Selbak med totalt fravær. Bebyggelsen på nåværende Selbak var i sin helhet bygd på Kjølberggårdenes eiendom, og ble i tellingene oppført under det gårdsbruket tomtene var skilt ut fra. Utover på 1900-tallet begynte imidlertid navneformen Selbak å få innpass. Vitnesbyrd om det har vi for eksempel i navn på forretninger, foreninger og andre sammenslutninger.

For meg og mange andre som vokste opp i området på 1950-tallet har Selbak vært den mest naturlige formen. Det er i alle fall det vi sier, og til nå har jeg ikke sett noe tungt argument som skulle tilsi at skrivemåte og uttale bør skilles. Det er prøvd her i distriktet før, og mange vil huske med gru den tiden da Engelsviken ble til Engalsvik og Skjærhalden til Skjærhollen.

Det får være måte på byråkratisk svada. Derfor er Selbak Stedet uansett. Og neppe bare for meg.

Laster avstemning...
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags