Vi kan redusere antall tilfeller av seksuelle overgrep, men vi må ville og tørre det

«Må tørre å snakke om det»: Christian Lunde-Hanssen anbefaler at mor snakker med sønn og at far snakke med datter om seksualitet. Han er redd for at særlig gutter kan krenke seksuelt fordi de ikke forstår godt nok hva jenter ønsker.

«Må tørre å snakke om det»: Christian Lunde-Hanssen anbefaler at mor snakker med sønn og at far snakke med datter om seksualitet. Han er redd for at særlig gutter kan krenke seksuelt fordi de ikke forstår godt nok hva jenter ønsker. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Psykologspesialist Christian Lunde-Hanssen anbefaler tidlig samtale med barna om sex: Jeg er bekymret for den utviklingen som skjer, der ungdom, spesielt gutter, ender opp med å seksuelt krenke andre på bakgrunn av en manglende forståelse.

DEL

Kronikk

I disse dager er det nesten daglige nyheter i media om seksuelle overgrep hvor ungdom er både gjerningsmenn og ofre. Det er lett å bli overveldet av den alvorlige utviklingen av både handlinger og atferd blant de som vokser opp. Nå er det på tide at vi går bort fra en passiv observatørrolle og begynner å jobbe med holdninger og kunnskap om seksualitet på en annen måte enn hva vi tidligere har gjort. Holdninger og atferd kan påvirkes og jobbes med på flere nivåer.  Og vi kan bidra på flere arenaer som vi vet har stor innvirkning på bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd. 

I 2015 etablerte Sykehuset Østfold, som ett av de første helseforetakene på Østlandet, et organisert tilbud for å behandle skadelig seksuell atferd hos barn og ungdom. Tilbudet ble etablert som et resultat av at Barnehuset i Oslo hadde mange oppfølgingssaker fra Østfold, hvor barn/ungdom under 18 år hadde forgrepet seg seksuelt på andre barn. Vi vet at opp mot 50 prosent av seksuelle overgrep mot barn og unge, utøves av en under 18 år (Barbaree & Marshall, 2006).

Christian Lunde-Hanssen.

Christian Lunde-Hanssen.

I henhold til en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS, 2016), finnes det gode fagmiljøer i Norge. Det er likevel en utfordring både i Østfold og på landsbasis at tilbudene ikke er satt i system. For få barn og ungdom får hjelp, og får de hjelp, er hjelpen ofte utilstrekkelig eller tilfeldig. En mulig konsekvens av dette, kan være flere tilfeller av skadelig seksuell atferd og flere ofre.

Bakgrunn:

  • 350 fagfolk fra hele landet deltar på en konferanse om skadelig seksuell atferd hos barn og unge i Fredrikstad 9. og 10. mai
  • Konferansen er et samarbeid mellom Fylkesmannen, Høgskolen i Østfold, Konfliktrådet og Redd Barna.
  • Sykehuset Østfold startet i 2015 et oppfølgingstilbud da det viste seg at det i Østfold var mange barn som forgrep seg seksuelt på andre barn.

I et forsøk på å samle kompetansen både for erfaringsutveksling og nettverksbygging har vi i samarbeid med Fylkesmannen, Høgskolen i Østfold, Konfliktrådet og Redd Barna invitert til en landsdekkende konferanse om skadelig seksuell atferd hos barn og unge den 9. og 10. mai i Fredrikstad. Konferansen er i dag fulltegnet og i løpet av to dager vil over 350 personer få innsikt i ungdommens forhold til både normativ og skadelig seksualitet, samt arbeidet med forebygging og behandling av skadelig seksualisert atferd i Norge, Danmark og Sverige. Både blant deltakere og forelesere vil det være fagpersoner fra hele landet.

Vi er stolte og ydmyke over engasjementet rundt konferansen. Samtidig holder det ikke med konferanser eller at enkelte fagmiljøer forsøker å hjelpe. Tematikken er komplisert og det er etter min mening nødvendig med en helhetlig innsats hvor alle må bidra ut fra sitt mandat og kunnskap om barnet/ ungdommen. Dette innbefatter skole, foresatte, skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten, pedagogisk psykologisk tjeneste, spesialisthelsetjenesten samt politi, Barnehus, friomsorgen og konfliktrådet. Behandling er viktig, men fra et individnivå og ut fra et samfunnsmessig perspektiv, er det forebygging og tidlig intervensjon som bør prioriteres.

Jeg mener det er nødvendig for lærere og foreldre å oppsøke porno for å kunne gjøre seg opp egne meninger om hva som er «mainstream» pornografi.

13. februar 2017 skrev jeg en kronikk i Dagbladet, hvor jeg fremhevet at jeg i min jobb enda ikke har møtt et monster. Jeg har møtt barn og ungdom som har utført seksuelt krenkende handlinger som har vært skadelig både for dem selv og andre. Gjennom manglende forståelse og en gradvis forskyvning av grenser, har de endt opp langt utenfor normene for korrekt og sunn atferd. Jeg har ikke opplevd at noen av guttene eller jentene har utført handlinger med en bevisst vilje om å skade. Jeg er enig med Jonas Dalheim, ved volds– og sedelighetsavsnittet i Fredrikstad, om at ungdommen trenger mer informasjon om skadelig seksuell atferd og at politiet her kan være en viktig ressurs. Et ensidig fokus på det negative er dog ikke fruktbart, da ungdommen også trenger å få vite hva sunn og aldersadekvat seksualitet er.

Debattene om holdninger til jenter og seksualitet som har versert de siste årene, og undersøkelsen til Norstat i 2017 på oppdrag for NRK, som viser at én av fem ungdommer har hatt uønsket sex, er urovekkende og er en indikasjon på at kvaliteten og kvantiteten på seksualundervisningen er for dårlig.

Vi vet at porno i dag er en primær kilde for seksualopplysning for barn helt ned i ti-årsalderen. I en ny undersøkelse som ble lagt frem ved San Diego International Conference on Child and Family Maltreatment i 2017, fremkommer det at ungdom i høy grad blir inspirert av pornografi og at dette påvirker seksuelle preferanser. Det er mye synsing om pornografi og de etiske og moralske aspektene ved industrien.

Jeg mener det er nødvendig for lærere og foreldre å selv oppsøke porno for å kunne gjøre seg opp egne meninger om hva som er «mainstream» pornografi. På denne måten vil man vite hva barn og ungdom ser på, og dermed kunne hjelpe med å nyansere bildet samt forklare dem hva som egentlig skjer. Det er ikke ulovlig eller farlig å se på porno, men det kan være skadelig dersom man ikke vet at det er fiksjon.

Foresatte tar samtalen om seksualitet for sent.

Ut fra min erfaring er faktabasert kunnskap alltid mer troverdig enn fiksjon. Når vi skal hjelpe våre barn og ungdom til å få et sunt bilde av seksualitet, har det tradisjonelt vært samtaler mellom far og sønn eller mor og datter. Disse samtalene skjer når foreldrene er klare for samtalen og på foresattes premisser. For det første viser undersøkelser at foresatte tar samtalen for sent. Man har faktisk gode erfaringer med å starte denne type samtale allerede i barnehagealderen.

For det andre er det på tide å begynne å fokusere på flere aspekter i samtalen, enn prevensjon og å vente til ungdommen er klar for sex. Mammaer er den beste kilden til å lære opp gutter i forhold til jenter/kvinner og deres kropp. Det betyr også at det er de som bør ta den «kleine» samtalen med guttene sine om hva som er godt for mange jenter. Jeg tror ikke nødvendigvis jenter ønsker å bli «tutet» på brystene eller kløpet i rumpa.

På samme måte må pappaer sette seg ned med sine døtre og fortelle om hvordan mange gutter fungerer.

Vi må hjelpe våre barn til å gjøre ting riktig og da må vi tørre å snakke om det.

Som mann er jeg bekymret for den utviklingen som skjer, der ungdom, spesielt gutter, ender opp med å seksuelt krenke andre på bakgrunn av en manglende forståelse. Som pappa er jeg redd for at mine barn skal ende opp i en slik situasjon, enten som offer eller utøver. Konsekvensene er så ufattelig store for alle involverte. Når vi nå har gode indikasjoner på at vi kan gjøre en forskjell, mener jeg det er på tide at vi som profesjonelle og som foreldre tar tak for å sikre våre barn en tryggere oppvekst. Vi kan redusere antall tilfeller av seksuelle overgrep, men vi må ville og tørre det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags