Gratulerer Sarpsborg, du irriterende bror som vi aldri vil være foruten!

«Olav den Heldige og lykkesverdet» fremført i Landeparken som del av årets store jubileum i Sarpsborg. Lars August Jørgensen (til venstre) som Olav.

«Olav den Heldige og lykkesverdet» fremført i Landeparken som del av årets store jubileum i Sarpsborg. Lars August Jørgensen (til venstre) som Olav. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Pål Nielsen hilser fra Fredrikstad til 1000-årsjubilant Sarpsborg: Vi har – som søsken flest – krangla og slåss så fillene har føket. Men sånn er det jo – den man elsker, tukter man.

DEL

Kronikk 

Gratulerer hjerteligst med dine tusen år! Du holder deg sannelig godt, både på fotballbanen, på isen og flere andre steder. Måtte du gå like feiende frisk inn i dine neste tusen år!

Her tror jeg at jeg snakker på vegne av alle dine brødre og søstre nede i Fredrikstad. I hvert fall på vegne av en god del. Eller noen. Noen få, kanskje ...

OK, la oss ta det med én gang: Søskenforholdet vårt har ikke vært like enkelt alle ganger. Vi har – som søsken flest – krangla og slåss så fillene har føket. Men sånn er det jo – den man elsker, tukter man. På egne vegne kan jeg innrømme at jeg har tilhørt verstingene. Driver man med revy i Fredrikstad, så ligger sarpingene nær til som pønsjingbag. Og vi har brukt dere godt opp gjennom åra.

Pål Nielsen

Pål Nielsen

«Erru helt særp i huet», fyrte vi av fra scenen. Og folk lo. «Hørt om sarpingen som fikk høre at batteriet på bilen var flatt og ikke skjønte det – det var jo firkanta da han så på det sist.»

Sarpsborg 1000 år

  • Hovedfeiringen av Sarpsborgs 1000-årsjubiluem starter med Olavsdagene onsdag og torsdag.
  • Onsdag åpner kunstneren Håkon Gullvåg sin største utstilling i Norge med visning på tre ulike arenaer.
  • Den store tusenårsfesten er fredag og lørdag med en rekke arrangement og Lionel Ritchie som det største trekkplasteret lørdag.

Folk lo. Eller: «Hørt om glassblåser’n fra Sarp som havna på sjukehuset da han inhalerte?» Folk lo da også.

Så kan man jo spørre seg: Er det folk som ler det er noe galt med – eller de som serverer sånne poenger fra en scene? Jeg tar på meg ansvaret for det siste og legger meg flat – i den grad runde tønner kan legge seg flate.

Nå skal jo en jubileumstale være en festtale og ikke hakking på hverandre. Man skal snakke om det gode forholdet oss imellom, må vite! Og et godt forhold, dét har vi hatt. Helt fra 1567, da kong Frederik II bestemte at Sarpsborg skulle flyttes noen kilometer nedover Glomma.

Sarpsborg lå visstnok dumt plassert i forhold til hissige svensker med fyrstikker som stadig stakk byen ved fossen i brann. Så ble byen flytta. De mest ressurssterke ble med på flyttelasset, mens de andre ble sittende igjen oppe ved fossen og lure på hvor alle de andre ble av. Med en kongelig signatur i København ble altså Sarpsborg flytta 15 kilometer sørover på timen. Man får være glad man ikke var trailersjåfør med GPS i 1567.

I to år – fram til 1569 – het faktisk Fredrikstad Sarpsborg, før en lettere animert kong Frederik fikk den første norske byen oppkalt etter en dansk konge: Frederiksstad. Dét kan jo være en trøst for alle forlatte sarpinger – hatobjektet Fredrikstad er oppkalt etter en dritings dansk konge. Som dessuten aldri noensinne gadd å besøke sin «egen» by.

Sarpsborg og Fredrikstad står sånn sett sammen som en ubetydelig utpost som har blitt skaltet og valtet med av makta plassert mer sentralt. Ufrivillig har vi blitt en slags siamesisk tvilling ved foten av fjellapenes rike. Ikke til å undres over at vi har et komplisert forhold. Sarpsborg er Fredrikstad og Fredrikstad er Sarpsborg og alle springer vi ut av den samme kilden. Vi er av samme blod.

Hvem er lillebror og hvem er storebror av oss? Du er utvilsomt eldst. Vi, Fredrikstad, utvilsomt størst. I alder lillebror, i størrelse storebror. Nok en kompliserende faktor slektninger imellom.

Forvirret? Det er du ikke alene om. De fleste sarpinger og fredrikstadfolk er det. Her snakker vi om en eksistensiell krise – hvem er vi egentlig? Hva gjør vi her? Og hvor går vi?

Kommunereformen – hvor minister Sanner vil slå sammen hele Norge til én kommune – kan bli en løsning. Om ikke lenge kan han ha reversert kong Frederiks flytting av byene. Snart er vi igjen én by, skal vi tro alle spådommer.

Nå har jo ikke minister Sanner den samme eneveldige makten som kong Frederik II i hine hårde dager – selv om det kan virke som om han gjerne ville hatt den. Han må slite med denne nykomlingen «demokrati». Altså med hva folk flest synes er det beste – som om folk flest har peiling. Dét har vi jo ikke. Like lite som vi hadde det i 1567. Derfor, kjære lillebror Sarpsborg: We’ll meet again!

Lillebror? Der gikk man altså på enda en mine. Hvem er lillebror og hvem er storebror av oss? Du er utvilsomt eldst. Vi, Fredrikstad, utvilsomt størst. I alder lillebror, i størrelse storebror. Nok en kompliserende faktor slektninger imellom.

Dessuten forklarer det mye. Det er ikke godt å være storebror som ser at lillebror går forbi deg i så mange henseender. Da byen ble flytta 1567, var du plutselig ingenting – du fikk ikke tilbake bystatusen før i 1839.

Uten at vi skal krangle om du virkelig er tusen år eller noen år færre. Du er uansett eldre enn oss, «lillebror Fredrikstad» som kun fyller 450 år til neste år. Derfor er det bare å gratulere, samt ønske oss litt mere storsinn fra den opprinnelige storebroren ved fossen: Trykk oss ikke ned i søla med høytlesing av tabellen for Obos-ligaen.

Sett ikke hælen i nakken vår med hockeytabellen. Ta ikke fra oss Fredrikstad togstasjon. La oss fortsatt leve i fredelig og kjærlighetsfull søskenkrangel i alle tider.

Gratulerer Sarpsborg, du irriterende bror som vi aldri vil være foruten!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags