Bryggekonflikt i Saltnes: Jeg har ikke gjort noe galt, kommunen har ikke gjort stort annet

– Det er utrolig at en liten kommune kan bruke så mange ressurser på en slik sak. Fredriksstad Blad burde heller ha brukt spalteplass på den problematikken, skriver Finn Krohn.

– Det er utrolig at en liten kommune kan bruke så mange ressurser på en slik sak. Fredriksstad Blad burde heller ha brukt spalteplass på den problematikken, skriver Finn Krohn. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Finn Krohn mener FB-artikkelen om hans bryggekonflikt med Råde kommune er upresis, og gir her sin fremstilling av saken.

DEL

Leserbrev

Som eier av bryggen som Fredriksstad Blad omtalte fredag 23.11. finner jeg det nødvendig å komme med visse tilføyelser, da det ut fra avisartikkelen kan synes som om jeg har tatt meg til rette.

Man har rett og plikt til å foreta reparasjoner på bygninger og konstruksjoner man eier. Jeg hadde derfor i utgangspunktet rett til å reparere bryggen. Det er således feil når teknisk sjef i Råde kommune, Geir Flote, sier at «alle arbeider på bryggen er søknadspliktig.» Det som er hovedproblemet i saken her er at Råde kommune ikke har tilstrekkelige kunnskaper i jus til å håndtere slike saker. Fylkesmannen har ikke gitt kommunen medhold i at den kan kreve noen form for søknad om dispensasjon.

Jeg tok kontakt med kommunen før jeg startet reparasjonsarbeidene i 2003. Jeg fikk beskjed om bare å sette i gang. Kommunen advarte meg ikke om at den i ettertid kunne komme til at arbeidene likevel var søknadspliktige. Kommunen har veiledningsplikt etter forvaltningsloven.

Etter at naboen hadde protestert, konkluderte kommunen i 2005 med at de utførte arbeidene ikke var søknadspliktige.

Det har alltid vært stener rundt bryggen. Den har alltid ligget ved nabogrensen. Det er ikke tvilsomt at bryggen er lovlig. Naboen har hevdet at noen av stenene ligger på dennes eiendom. Eiendommen til naboen ble fradelt flere år etter at bryggen ble oppført. Nabonaustet, som kommunen nettopp har godkjent som hytte, ble oppført etter fradelingen. Bryggen lå der da og det var stener rundt den. Ifølge målebrevet for nabotomten har grensene ut mot sjø aldri blitt målt opp. Det er derfor helt feil å hevde at jeg har foretatt reparasjonen på naboens tomt. Grenseoverskridelse var en av kommunens og fylkesmannens hovedanliggender da de startet prosessen mot meg.

Kommunen mente imidlertid i mange år at reparasjonen ikke var søknadspliktig. Da den i ettertid krevde at jeg utarbeidet en søknad, hadde ikke kommunen korrekt hjemmel for vedtaket. Kommunen viste til bestemmelsene om 100-metersbeltet, kommuneplanens LNF-formål, regelen om fire meter til nabogrensen, Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden, med mer. Fylkesmannen slo fast at ingen av disse bestemmelser gjelder ved reparasjon av eksisterende bygning/konstruksjon. Men Råde kommune var så heldig å få hjelp av fylkesmannen til å begrunne vedtaket om søknadsplikt. Dette må sies å være påfallende!

Jeg så meg tvunget til å søke i ettertid. Jeg ble ikke overrasket over at reparasjonen ikke ble godkjent, da jeg allerede kjente fylkesmannens holdning.

Jeg så meg nødt til å gå til sak mot kommunen med hensyn til pålegget om retting. Jeg vant i Moss tingrett. Kommunen anket og Borgarting lagmannsrett ga kommunen medhold. Men lagmannsretten kritiserte kommunen og uttalte at det er «uheldig saksbehandling at det er gitt muntlig tillatelse over telefon og at brevet av 10. september 2003 ble sendt ut uten at vanlige saksbehandlingsregler var fulgt.»

Jeg anket lagmannsrettsdommen til Høyesterett, men som fryktet, tok ikke Høyesterett inn saken. Høyesterett slipper ikke inn mange saker. Men jeg hadde et visst håp om at anken skulle slippe inn fordi den gjaldt rettssikkerhetsmessige konsekvenser av skjønnsmessige bestemmelser i plan- og bygningsloven.

Jeg planla retting av reparasjonen og hadde konferanse med kommunen. Ifølge lagmannsrettens dom skulle jeg fremme forslag om retting for kommunen og kommunen skulle ta standpunkt. Jeg oppfattet møtet med kommunen slik at den var enig i mine planer om retting. I ettertid sendte jeg inn skriftlig dokumentasjon som kommunen ikke protesterte mot. På møtet hadde jeg med meg min advokat og en rådgivende ingeniør.

Jeg fjernet ca. 13 tonn sten samt betong og jern. Kommunen var selvsagt ikke fornøyd og hyret et ingeniørfirma. Jeg ble via utkastet til avisartikkelen gjort oppmerksom på at firmaet har priset arbeidene til 1,4 millioner kroner pluss moms.

Jeg har etterfulgt pålegget i tråd med lagmannsrettens dom. Kommunen har hatt alle muligheter til å protestere og veilede meg. Intet skjedde. I ettertid synes kommunen å vite på centimeteren hvordan rettingen skal foregå. Jeg finner det påfallende og oppsiktsvekkende.

Kommunen har ingen hjemmel til å foreta ytterligere retting på min bekostning. Kommunen har glemt at jeg har lov til å reparere min brygge. Jeg har fjernet ca. 13 tonn og uønskede elementer som påpekt av lagmannsretten. Det er utrolig at en liten kommune kan bruke så mange ressurser på en slik sak. Fredriksstad Blad burde heller ha brukt spalteplass på den problematikken.

Kommunen har brukt uanede ressurser på personell på alle nivåer i tur og orden mot denne private personen de har terrorisert over år. Kommunen har brukt oppsiktsvekkende mange skattekroner på advokat Rønvik i Moss, ikke bare som prosessfullmektig men også som saksbehandler! Dette er noe fylkesmannen burde ha satt søkelyset på. Jeg synes også Fredriksstad Blad burde belyst slik kommunal ressursmisbruk.

Denne kommunale galimatias er ille nok. Noe annet er de påfallende servilitet myndighetsorganer (i dette tilfellet unntatt tingretten) viser overfor en så merkverdig kommune som Råde kommune.

Jeg står fast ved at jeg har oppfylt pålegget om å rette reparasjonen og det etter konferanse med kommunen. Kommunen hadde ingen innvendinger mot måten jeg hadde tenkt å rette på. Man har lov til å reparere en gammel, lovlig brygge. Man har faktisk plikt til å vedlikeholde det man har. Problemet i saken her er at Råde kommune verken har hatt juridisk eller teknisk kompetanse. Kommunen har enten latt seg trekke inn i en nabokonflikt eller brukt nabokonflikten som et usaklig virkemiddel i sitt strandsoneprosjekt. Jeg har altså ikke gjort noe galt, men kommunen har ikke gjort stort annet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags