17. juni 2016 er en dag som kan få betydning for hvordan det går med både den sivile og den militære virksomheten på Rygge. Da kan det være greit å spole tilbake til hvordan flyplasshistorien begynte.

17. juni er dagen da regjeringen legger fram revidert nasjonalbudsjett. Det er også dagen langtidsplanen for Forsvaret legges frem. Flypassasjeravgiften som bidro til at Ryanair trekker seg ut av Moss lufthavn Rygge og med det setter om lag 1.000 sivile arbeidsplasser i spill, har skapt høye politiske bølger. Vil det komme en redningspakke for Rygge-samfunnet? Vil regjeringen skjele til situasjonen som er skapt ved å ta hensyn til dette i forsvarskabalen? Vil Rygge flystasjon få økt virksomhet, slik det er blitt argumentert for?

Dager før svarene muligens foreligger - enten den ene eller den andre veien -  er det vanskelig å spå. Ventetiden kan kortes ned med å lese historien om hvordan flyplassen ble til.

Juni 1940

Rygge har en lang tradisjon som flyplass egnet til militære formål. Den første kampflyplassen i Rygge - Flieghorst Rygge - ble bygget av de tyske okkupantene på Lille Rygge under 2. verdenskrig.
Planene om å anlegge en flyplass på områdene i nærheten av Moss var i gang allerede før første verdenskrig. Et av alternativene som ble utredet var på toppen av raet, omtrent der flyplassen ligger i dag, et annet var på jordene sør av Rør gård i Rygge. Ingen av planene ble imidlertid realisert før den tyske okkupasjonsmakten tok dem opp igjen. 
 

Tidlig i juni 1940 ble formannskapet i Rygge kommune orientert om planen om å bygge en flyplass på Rør-jordene. Flyplassen skulle blant annet fungere som avlastningsflyplass for Fornebu og Kjeller. Selve rullebanen målte 1140 x 40 meter.
 

Vanskelige grunnforhold

Ett år etter var konstruksjonsarbeidene i gang og la beslag på store landbruksarealer. Arbeidene med rullebanen ble begynt først i 1942, men tok lengre tid enn beregnet på grunn av vanskelige grunnforhold med lere og silt. Første prøvelanding endte visstnok med at flyet mistet kontroll og tippet over på grunn av  den dårlige rullebanen, og man konkluderte med at banedekket måtte skiftes. Etterhvert ble det benyttet rundt 5.000 kubikkmeter med sviller, såkalt «flyplass-plank», som banedekke. Endringene tok imidlertid tid, og det var først i midten av september 1943 at flystripa kunne tas i bruk.

Plasseringen av Lille Rygge flyplass var gunstig for tyskernes forsvar av Ytre Oslofjord og sørgrensa mot Sverige. Topografien på stedet gjorde det mulig å spre ressurser som drivstoff, ammunisjon og vedlikeholdskapasitet. 
 

Fly og forsvar

16 jagerfly fra 6. Jagdgeschwader 5 (senere omdøpt til 16.) og fire transportfly var fast stasjonert på flyplassen. Periodevis var det i tillegg utplassert fly fra andre avdelinger. Transportflyene opprettholdt regulær flytrafikk til og fra Tyskland frem til krigens slutt. I begynnelsen av april 1945 mistet tyskerne to jagerfly i kamp mot allierte Mustang eskortejagere over Skiensfjorden,og et par dager senere ble to fly meldt savnet etter at de ikke returnerte etter en alarmstart fra flyplassen for å avskjære det som for dem var fiendtlige fly.

På bakken var flyplassforsvaret var relativt beskjedent, med et lett luftvernbatteri plassert i området mellom Otterstad gård og Kuråa. Først mot slutten av krigen ble det satt opp et tyngre 88 mm batteri i kombinasjon med et 20 mm batteri, radar og sentralsikte på Hasle. Bakkeforsvaret var mer omfattende, og inkluderte en forsvarslinje som skulle sikre Moss mot en eventuell alliert landgang.

Angrep på flyplassen

Flyplassen ble angrepet av allierte fly ved to anledninger. Første gang var i november 1943 av fire B-24 Liberator bombefly. Rullebanen og det lette luftvernbatteriet ble truffet og medførte store reparasjonsarbeider på rullebanen som lå på leregrunn.

Siv H. Jacobsen: Rygge viktig i et sterkt forsvar for hele landet
 
Høsten 1944 kom det andre angrepet mot flyplassen i form av et enslig tomotors alliert fly som beskjøt vedlikeholdshangaren ved Rygge kirke. Utover mye knust vindusglass, skal ikke dette angrepet ha medført vesentlig skade.

Natt til 18. august 1944 ble det tyske drivstofflageret ved Nordliens bensinstasjon ved Rakkestad sprengt av sabotører fra Milorg. Den hjemmelagde bensinbomben gikk av klokken 0210 og 3.500 liter bensin gikk opp i flammer. Parallelt med dette smalt det ved Rygge Auto, der 3.800 liter olje, 3.500 liter bensin og flere lastebiler og personbiler ble ødelagt.
 

Navnekrigen etter krigen

De siste tyske soldatene forlot Rygge i 1946, og flyplassen ble nedlagt. Moss Avis kunne allerede i juli samme år fortelle at det fra Lille Rygge flyplass kunne skaffes til veie plankematerialer til oppføring av 200 hus. Oppfatningene om hvor egnet materialene var til bygging bolighus var mildt sagt delt. Fredrikstad kommune bestilte imidlertid materialer til 20 hus.

Etter krigen startet en heftig debatt om Lille Rygges videre eksistens. Sterke politiske krefter anså den provisoriske flyplassen som «høyst utjenlig», og stilte også spørsmål om hvorfor staten fortsatt oppretthold sin eiendomsrett på stedet, en eiendomsrett som tross alt var et resultat av tysk rekvirering, ble det fremholdt. 

I sitt svar uttalte daværende forsvarsminister, statsråd Jens Chr. Hauge, at plassen fortsatt ville ha stor betydning ved en mobilisering og at det ville være uforsvarlig å neglisjere det faktum. Regjeringen valgte å opprettholde sin eiendomsrett og ville overføre den til Forsvarsdepartementet.

 I 1949 ble Flygerskolens befalsutdanning og grunntrening overført til Lille Rygge hvor den holdt til frem til 1952: Litt senere kom også elementer fra Flyvåpenets redningstjeneste til å bli stasjonert her sammen med Luftkommando Østlandet.

Arbeidet med å finne et godt alternativ til Lille Rygge ble etterhvert presserende. I 1949 og 1950 undersøkte Luftfartsdirektoratet nærområdet med tanke på egnet lokalisering av en ny hovedflystasjon som kunne tilfredsstille kravene som fulgte utviklingen av nye jetdrevne jagerfly og behovet for store arealer. En frisk diskusjon rundt navnevalget på den nye hovedflystasjonen begynte omtrent parallelt med arbeidet med erverv av arealer. Skulle den hete Moss  eller Rygge flyplass?

  • Les også: Skaper 50 nye jobber i Rygge
  • Forsvarssjefen foreslår å styrke helikopterberedskapen på Rygge

    I en tale før åpningen sa daværende varaordfører Emil Andersen: 
    «Plassen burde hete Moss Flyplass. Skjønt Moss har jo for det meste laget bråk i denne saken. Det vi husker best er jo striden om kloakken som dere vil føre ut i vårt glimrende drikkevann, som nu inneholder alle de vitaminer som finnes.»  (Kilde: Boge, B. (red.): Rygge hovedflystasjon 1945-1995 1996 s.43)

Allerede i april 1952 begynte anleggsarbeidene for den hovedflystasjonen og den formelle åpningen fant sted 15. september 1954. Etterhvert gled bruken av flyplassen over til en blandet funksjon av militær og sivil luftfart slik vi kjenner den i dag.

Derfra og ut har det bølget fram og tilbake.

Og det bølger fortsatt.

Les også

Rygge er knutepunkt i særstilling