Rovdyrforvaltning må baseres på kunnskap, ikke politisk motvilje

Av

– Vernesiden venter fortsatt på rapporten om hva som skal til for å få en livskraftig og levedyktige delbestand i norsk fauna, skriver styremedlem i Rovviltets Røst i sitt svar til Ingjerd Schou og Pål Jonson.

DEL

Leserbrev

Ingjerd Schou (H) og kollega Pål Jonson i den svenske Riksdagen kaster seg inn i ulvedebatten i kjent populistisk stil. For det første hevder de at svenske myndigheter har trenert en felles forvaltning av den felles ulvebestanden! Sannheten er vel at grunnen er at Sverige har implementert Arts- og habitatdirektivet og Norge ikke?

Vi har forskjellig lovverk som legges til grunn for forvaltningen av ulv. Sverige EUs Arts- og habitatdirektivet og Norge Naturmangfoldloven.

Ellers er fakta at bestandsmålene er politisk satt. Sverige mer forskningsbasert enn Norge.

Videre hevder de at den skandinaviske ulvebestanden inneholder langt over levedyktig og livskraftig stamme og at denne er satt til 100 individer. Den rapporten Ingjerd Schou refererer til er forkastet etter protester om misbruk av enkeltes bidrag. Den rapporten kom etter at Lena Ek skrotet Vargutredningen fra 2012. Den forskningen det svenske bestandsmålet bygger på er heller denne:

En ny reproducerande immigrant varje 3-årsintervall gör att 96,5 prosent av gendiversiteten återstår efter 100 år om den skandinaviska populationen består av ca. 300 vargar.

http://www.naturvardsverket.se/Documents/publikationer6400/978-91-620-6639-0.pdf?pid=14226

Ellers til dette punktet, er YouTube-intervjuet med Linda Laikre verdt tiden.

https://youtu.be/VFwxm9XaF_s

Hun er professor i populasjonsgenetikk og er spesialisert på bevaringsgenetikk som er sprunget ut av innsikten at vi taper biologisk variation med minskende populasjoner av en art. Ellers er fakta at bestandsmålene er politisk satt. Sverige mer forskningsbasert enn Norge.

Vernesiden venter fortsatt på rapporten om hva som skal til for å få en livskraftig og levedyktige delbestand i norsk fauna! Vi forventer at forvaltningen av våre rovdyr baseres på biologisk/zoologisk grunnlag, ikke politisk motvilje!

Erfaringen med ordningen politisk oppnevnte rovviltnemnder og Rovviltforskriften viser at lokal forvaltning ikke sikrer nasjonalt fastsatte bestandsmål. Noe dagens bestandsstatus på de fleste av våre rovviltarter viser.

Ulvevenner forventer at fagmiljøene – og forskingsbasert kunnskap – skal ligge til grunn for forvaltning av våre rovdyr!

Artikkelforfatterne Schou og Jonson understreker i sitt innlegg behovet for å gjøre jakten mer effektiv. Forvaltningen – og forskrifter – åpner i dag for en rekke uetiske jaktmetoder og unntaksvis oppheves alle moralske begrensninger for å ta ut rovviltarter. Kan nevne i fleng, men hijakt på jerv og jakt på brunbjørn på vårsnø er de mest illustrerende. Forvaltningen – og dermed jaktlagene – har tilstrekkelige virkemidler i «verktøykassa». Jakt for sport er ikke allment akseptert i Norge.

Ellers så støtter vernesiden ønsket/bestrebelsen etter mer samordnet forvaltning mellom Sverige og Norge – med Arts- og habitatdirektivet som underlag!

John Willy Hofsvang

Styremedlem Rovviltets Røst

Oslo

Følg på: Facebook, Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags