Gå til sidens hovedinnhold

Biskopen: Ikke bare ekstreme rasister er med på å redusere andres menneskeverd

Artikkelen er over 4 år gammel

Biskop Atle Sommerfeldt svarer sosiolog Pål Veiden at han bedriver dehumaniserende retorikk. Sommerfeldt skriver at massiv ekskludering og diskriminering er hovedårsaken til romfolkets fattigdom og tigging.

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sosiolog Pål Veiden har etter min mening misforstått mitt besøk i romleiren i Fredrikstad. Han påstår at jeg bidrar til å forlenge og gjøre de sosiale problemene større og ikke mindre ved mine gode handlinger. For det første: Jeg har aldri og kommer aldri til å påstå at mitt besøk i romleiren og mine holdninger til forbud mot tigging vil løse problemene med tigging. Hvor Veiden henter denne problemstillingen fra, må stå for hans regning.

For det andre: Mitt besøk i romleiren i Fredrikstad var del av min visitas i Domkirken sogn. I slike visitaser er det århundrelang tradisjon for å la seg informere om og besøke mennesker i utsatte og sårbare situasjoner.

I utgangspunktet er jeg selvfølgelig helt enig i at et besøk av «en velfødd biskop med millionlønn» ikke løser noen problemer. Men etter å ha lest de sterke og følelsesladde utbruddene fra Veiden, er jeg sannelig ikke sikker. Hans dehumaniserende retorikk mot et helt folk viderebringer sosiologiens verste tradisjoner der mennesker reduseres til et medlem av en gruppe for så i neste omgang å hefte for alle gruppemedlemmenes atferd.

Heldigvis er mitt gamle mellomfag i sosiologi tilstrekkelig til å vite at dette er dårlig sosiologi. I møtet med en slik retorikk blir imidlertid symbolhandlinger som viser at vi alle er mer enn det ser ut til, for å sitere Kirkens Bymisjon, viktig. De løser ikke romfolks problemer, men gir kanskje et lite bidrag til å motvirke vår tendens til å redusere andres menneskelighet og menneskeverd. Det er slett ikke bare ekstreme rasister som har slike tendenser.

Tigging er ikke løsningen på problemet. Veiden presenterer dette som en innsikt vi andre ikke har. Slik er det jo slett ikke. Dette deles av rombefolkningen i Fredrikstad, Kirkens Bymisjon, politikere og biskoper. Alle jeg snakket med i romleiren i Fredrikstad vil langt heller arbeide enn tigge, helst hjemme, men også i Fredrikstad.

Ifølge Kirkens Bymisjon har det vært vellykket når de har kunnet tilby arbeid og Bymisjonen arbeider med å få organisert arbeidsoppgaver innenfor norske reguleringer og skatteregimer.

Historien viser oss at det er påkrevet å holde menneskeverdet høyt og tydelig til stede i samfunn, kirke og politikk. Det er mitt oppdrag som biskop.

Mitt poeng er at forbud mot tigging håndterer den sosiale realiteten som fører til tigging i feil ende. Det er den store fattigdommen svært mange romfolk lever i, som driver dem til tigging. Fattigdom har mange årsaker, og kulturelle mønstre i romkulturen kan sikkert bidra til dette.

Men hovedårsaken er allikevel den veldokumenterte (EU, Amnesty, Euoparådet, OSSE) og massive ekskludering og diskriminering rombefolkningen utsettes for i hele Europa. Den tok ikke slutt med folkemordet naziregimene i Europa gjennomførte.

Flere aktører, ikke minst kirkelige, arbeider i flere land i Europa med programmer for arbeid, utdanning og helse der folk har hjemstedet sitt. Så er det å forvente at statlige midler, for eksempel EØS-kontingenten, øremerkes tilsvarende og med strenge oppfølgingsrutiner, ikke av hensyn til oss, men av hensyn til en nødlidende befolkning.

Veiden forsøker å parkere ordskiftet med det følelsesladede begrepet «godhetstyranni». Statsråd Sylvi Listhaug relanserte det i norsk offentlighet i møte med kirkens påvisning av det uholdbare i å finansiere tiltak for flyktninger i Norge med midler som var øremerket fattigdomsbekjempelse og humanitære kriser i utlandet.

Veiden har rett i at Tvedt innførte dette i 2003 i Norge, men begrepet og dets innhold er forankret i det ekstreme høyre i USA og i tradisjonen fra Ayn Rand, egeninteressens filosof, og som Listhaug og andre Frp-topper sier de har som sitt ideologiske forbilde. Dersom man faktisk leser Tvedts analyse, blir en heller ikke overbevist verken av den empiriske analysen eller idémessige konsistens. At en høyskolelektor resirkulerer det, er ikke spesielt imponerende.

Som biskop erfarer jeg gang på gang ordets og håpets kraft i møte med mennesker. Tilsynelatende enkle ord og handlinger har kraft til å reise mennesker, støtte mennesker og redusere fordommer. Historien viser oss at det er påkrevet å holde menneskeverdet høyt og tydelig til stede i samfunn, kirke og politikk. Det er mitt oppdrag som biskop.

Grunnloven fastslår at nasjonen bygger på kristne og humanistiske verdier forstått som rettsstat, menneskerettigheter og demokrati. Verdigrunnlaget omfatter alle. Også romfolk.

Les også

Fattigdom er en stor utfordring for kirke og kommune

 

Kommentarer til denne saken