Etter toppmøtet: Kim, Donald og den fattige enken Byeol

Hva vil håndtrykket bety? Møtet mellom presidentene Kim Jong Un og Donald Trump var historisk allerede før det fant sted. Men vil det få noen betydning for livene til 18 millioner nordkoreanere som har helt andre utfordringer i sin hverdag.

Hva vil håndtrykket bety? Møtet mellom presidentene Kim Jong Un og Donald Trump var historisk allerede før det fant sted. Men vil det få noen betydning for livene til 18 millioner nordkoreanere som har helt andre utfordringer i sin hverdag. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Torben Henriksen, Røde Kors, etter toppmøtet: Bak personfokuset på Kim Jong Un og Donald Trump er det 18 millioner nordkoreanere som har behov for rent vann, mat og helsestell. Vil toppmøtet i Singapore ha betydning for dem?

DEL

Kronikk

Fire tusen journalister og to omdiskuterte statsledere har nå reist hjem fra Singapore. Håndtrykkene, kroppsspråket, avtalen og ordene er allerede analysert. Det historiske og første møtet mellom en sittende amerikansk president og Nord-Koreas statsleder ble brått en realitet etter hektisk diplomati, uortodokse politiske prosesser, og ikke minst vilje og behov for å løse opp i en internasjonal floke som ikke bare berører den koreanske halvøyen.

Interessene, alliansene, maktpolitikken og markeringsbehovene er så mange og så intrikate at de berører alle verdens stormakter, samt en rekke mindre nasjoner. Nå er vi der at en avtale er inngått, statslederne har møtt hverandre og det er enighet om å møtes igjen.

I september i fjor traff jeg den 58 år gamle enken Byeol Sung Min. Hun bor sju timers kjøring fra Pyongyang. De jeg besøkte henne ble første milene gjort unna på betongelementer som utgjør motorveistandard i Nord-Korea. Etter hvert ble denne erstattet med grusveier som igjen gikk over til hullete kjerreveier før jeg til slutt endte opp i landsbyen Unha-ri.

Det som betyr noe er at datteren og svigersønnen og det kommende barnebarnet har et sykehus som kan hjelpe dem når de blir syke.

Byeol åpnet forsiktig døren da vi kom, til tross for at besøket langt fra var improvisert. Hun hadde åpenbart klare begrensninger på hva hun kunne fortelle oss, men var allikevel så åpen som hun kunne være.

Til middag spiste de for det meste poteter og grønnsaker, og enkelte ganger ris om de fikk tak i den luksusen. Byeol viste oss den åpne brønnen hvor vi så en vannflate dekket av ulike insekter. Her hentet hun drikkevann til den gravide datteren og svigersønnen hver dag. Alle ble syke av vannet fortalte hun, spesielt om sommeren da varmen gjorde drikkevannet om til yngleplass for insekter og vannbårne sykdommer. På sykehuset fikk hun tradisjonell urtemedisin for magesmertene og diareen. Dette hjalp lite og legen kunne fint lite gjøre.

Byeol har aldri vært i Singapore, men fortalte at hun har besøkt Pyongyang to ganger. Begge ganger var hun med på en massemønstring på den enorme Kim-Il-Sung-plassen i hovedstaden. Der fikk hun delta, sammen med flere hundre tusen andre, i parader som for henne trolig var opplevelser hun aldri glemmer, langt fra det monotone livet i landsbyen.

Torben Henriksen fra Fredrikstad har vært i Nord-Korea hele 25 ganger som bistandsarbeider. Her på besøk på et barnehjem i Sariwon i 2006.

Torben Henriksen fra Fredrikstad har vært i Nord-Korea hele 25 ganger som bistandsarbeider. Her på besøk på et barnehjem i Sariwon i 2006. Foto:

Byeol er kvinnen bak tallene. 18 av landets 26 millioner innbyggere, kvinner, menn, barn, ungdom lever som Byeol. Disse har behov for mer og bedre mat, drikkevann, oppvarming av boligene sine og legehjelp. I over 20 år har millioner av nordkoreanere levd på et eksistensminimum. Landet som er lukket på mange måter, men hvor menneskene er som deg og meg; opptatt av familien sin, barna sine, blir forelsket, er nysgjerrige, blir lei seg og som oss – opptatt av de nære ting.

De store tallene om antall mennesker som har behov for mat og medisiner er viktige, men bak disse er det enkeltmennesker og enkelthistorier. Atomvåpen, krigsretorikk og langdistanseraketter betyr i daglivet liten eller ingenting for Byeol. Det som er viktig er å kunne spise seg mett, ikke bli syk av vannet og holde varmen om vinteren. Det som betyr noe er at datteren og svigersønnen og det kommende barnebarnet har et sykehus som kan hjelpe dem når de blir syke. Det har hun ikke nå.

Inntil videre får Byeol nøye seg med håpet, lese og høre i lokale medier om hvordan Kim Jong UN har opptrådt på den storpolitiske arenaen, men i morgen henter hun det samme vannet i brønnen sin.

Internasjonale sanksjoner mot Nord-Korea har gjort livet enda vanskeligere for Byeol og alle de andre som har behov for humanitær bistand. Det er langt vanskeligere enn tidligere å få inn nødvendige matleveranser, medisiner, olje og penger til landet. Røde Kors, FN og noen få andre organisasjoner gjør det de kan for å bistå de som trenger det mest, men behovet er så stort at kun et fåtall av de 18 millionene får hjelp.

Det er håp og en nøktern forventning til at møtet i Singapore på sikt vil gjøre det lettere å få inn hjelp til landet. Sør-Korea står klar med både penger og materiell til å bistå sine brødre og søstre i nord, om det politiske klimaet tillater det. Det er snakk om internasjonale investeringer og forhåpninger om økt økonomisk vekst. Økt internasjonale oppmerksomhet om den humanitære situasjonen i Nord-Korea vil også kunne bidra til at flere som har behov for det nås. Men inntil videre får Byeol nøye seg med håpet, lese og høre i lokale medier om hvordan Kim Jong Un har opptrådt på den storpolitiske arenaen, men i morgen henter hun det samme vannet i brønnen sin.

Torben Bjørke-Henriksen.

Torben Bjørke-Henriksen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags