Resirkulering av plast og flyreiser – Folkeopplysningen

Av

Mens vi heier på at produsentene og myndighetene kommer sterkere på banen, er det derfor viktig å fortsette med kildesorteringen – for klimaets og miljøets skyld. Derimot er det mye større grunn til å vurdere flyturen til London.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Folkeopplysningens program Resirkulering på NRK mandag 24. august viet stort fokus til plastemballasje fordi ikke alt som kildesorteres blir resirkulert. Klimagevinsten ved resirkulering av plast ble også sammenlignet med klimagassutslipp fra flyreiser, for deretter å fortelle seerne hvor mange yoghurtbegre som må resirkuleres for å «kompensere» for en flytur til London.

Men yoghurtbegrene som blir avfall avfallsbehandles, uavhengig av om du har tenkt å fly eller ikke. Både nasjonal og internasjonal forskning viser at samfunnet sparer CO2-utslipp når plast resirkuleres fremfor å forbrennes (i størrelsesorden ca. 1,5-2 kg CO2 per kg plast). I Folkeopplysningen kom det frem at omlag 60% av det vi kildesorterer går til resirkulering, og at tallet er usikkert. De resterende ca 40%, som av ulike grunner ikke kan resirkuleres, går til forbrenning. Dette er ikke en dårligere, men faktisk samme behandling som for plast som havner direkte i restavfallet. Systemet med kildesortering, som medfører stor klimabesparelse for hver kg plast som resirkuleres, gir derfor vesentlig bedre klimanytte enn om vi kaster all plast i restavfallet, og vi må fortsette med dette!

Men det er ikke bare forbrukerne som må ta ansvar. Verdikjeden for resirkulering av plast er nemlig avhengig av flere enn oss innbyggere som skal gjøre selve kildesorteringsjobben: Produsentene må sette emballasjeprodukter på markedet som faktisk kan resirkuleres, og de samme produsentene må også etterspørre resirkulert materiale i sine produkter.

Dessuten må myndighetene bidra med virkemidler for å sikre at utviklingen går riktig vei. Det skjer heldigvis mye forskning på emballasjeområdet - både for å gjøre produktene mer resirkulerbare og for å øke andel resirkulert materiale i emballasjen. Det er derfor viktig at vi fortsetter å bruke de godt oppbygde kildesorteringssystemene slik at de nye, resirkulerbare produktene som stadig kommer på markedet, faktisk blir resirkulert. Først da kan vi nærme oss en sirkulær økonomi og EUs mål om 50% og 55% resirkulering av plastemballasje i henholdsvis 2025 og 2030.

I Klimakur 2030 er økt utsortering av plast estimert som et tiltak som med utslippsreduksjoner i Norge på 0,40 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem mot 2030. Dette bidrar også til økt sirkularitet av den norske økonomien, som tirsdag 25. august ble presentert til å ligge på rekordlave 2,4 %, langt under verdensøkonomien som er 8,6 % sirkulær.

Mens vi heier på at produsentene og myndighetene kommer sterkere på banen, er det derfor viktig å fortsette med kildesorteringen – for klimaets og miljøets skyld. Derimot er det mye større grunn til å vurdere flyturen til London.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags