Biskop Atle Sommerfeldt har en kronikk i Fredriksstad Blad 6. juli der han påstår at Oase fører folk ut i ørkenen.  Han bygger nesten hele sin kritikk av Oase på en antagelse. Han formulerer at Oase mener at «Guds tilstede­værelse i verden er bundet til overnaturlige tegn og undere». Vi har aldri sagt eller ment at Guds tilstedeværelse er bundet til overnaturlige tegn og undre. Tegn og undre trenger ikke en gang å være fra Gud (Matt 24.24).  Og selv når Gud bekrefter sin kjærlighet og sitt nærvær gjennom tegn og undre så er dette på ingen måte den eneste måten Gud er tilstede på.

Det bildet biskopen maler av et Oase er karikert – det avspeiler ingen virkelighet.  Vi oppfordrer biskopen om å lese vårt innlegg fra 17. juni og tro oss når vi så tydelig sier at «Ordet om korset, nåden i Jesus Kristus og dermed retten til å være Guds barn er hele vår plattform og hele vårt fundament. Stevnets tema: «I Guds nærhet» har heller ikke noe annet fundament og ikke noen annen ramme enn dette». På dette grunnlaget holdes ordet og Ånden sammen i Oases forkynnelse.

Kanskje oppstår Sommerfeldt sin feiltolking fordi diskusjonen i Vårt Land har handlet om at tegn og undre i det hele tatt kan forekomme. Vi i Oase har i en rekke innlegg hevdet at det som står i Bibelen om dette gjelder fortsatt. Man er ikke avhengig av åndsopplevelser eller manifestasjoner for å bli frelst, og heller ikke for å leve som en kristen. Det finnes ikke noe i dette.

Men Gud ønsker selv å gi mennesker en utrustning slik at kjærligheten til Jesus vokser, menigheten styrkes og nye blir frelst. Guds gaver er ikke et påfunn fra Oase.  Bibelen oppfordrer oss til å bli fylt av Ånden. Vi forstår Bibelen slik at dette ikke er noe som skjer en gang for alle men Gud vil det skal skje hele tiden.  Biskopen kjenner de bibelstedene som understreker dette så vi henviser ikke. Det vil kreve for mye plass.

Når Sommerfeldt så bygger sin kritikk på sitt eget Oase-bilde og lar den være en generell beskrivelse av Oase, høres kritikken riktig ut.  Vi er enige i det han sier om konsekvensene av en slik lære. Dersom det Sommerfeldt sier om Oase var sant, ville han ha rett i at Oase kunne føre folk ut i en ørkenen. Kanskje er det en annen ørken enn den de kom i fra når de kom til Oase, men allikevel en ørken.

Og hvis jakten på tegn, under og manifestasjoner er det eneste man er opptatt av, så skygger det for evangeliet.  Vi er i det hele tatt enig i mye av det Sommerfeldt skriver. Men hans pensel er feil, han henter maling og farge fra feil kilde og det han maler er ikke Oase. Da blir kritikken også feil. 

Oase er ikke identisk med og tilhører ikke det biskopen kaller nykarismatiske miljøer i USA.  Vi velger i hovedsak å tenke at biskopens og Teigens kritikk av disse miljøene ikke gjelder oss selv om Arne Helge Teigen uten blygsel stiller Oase til ansvar for omtrent alt som skjer i de verdensvide karismatiske bevegelsene. Naturligvis kjenner vi disse bevegelsene men finner ikke logikken i at de kobles til Oase.

Derfor har vi heller ikke brukt tid på å kommentere dem i denne omgang.  Den innflytelsen som utenlandske miljøer eller retninger har på Oases teologiske kurs i dag, er svært begrenset. Men mange henter inspirasjon og frimodighet fra det som skjer blant annet i menigheter i USA. Vi gleder oss over hvordan mange av våre unge som har bodd i USA tar det de har lært med seg, kontekstualiserer det til norsk sammenheng (også til lutherske menigheter) og lar det bli til liv i disse menighetene. 

Oase velger noen ganger å bruke utenlandske forkynnere som har et egnet og spisset budskap. Rent pedagogisk fungerer disse annerledes-forkynnerne fint til å sprenge norske komfortsoner, åpne for nye perspektiver og utfordre vårt rasjonelle og materielle forklaringsbehov.

Materialismen og rasjonalismen som tankegods og fraværet av fokus på det åndelige er til sammen en av de kraftigste faktorene i sekularisering i hele vesten. Den ordrikdommen som Sommerfeldt selv assosierer med den kirken han leder, kan ikke alene møte dette.

Vi savner en kirke som våger å sette den treenige Gud på dagsorden på en slik måte at også Den Hellige Ånd, åndsfylde, nådegaver, Guds kraft og utrustning til tjeneste blir forkynt. Legg så merke til at vi brukte ordet også. Vi sier ikke at dette er det eneste og det viktigste. Men vi ville være glade om Kirken tok vårt også enda mer på alvor.

Å løfte fram dette aspektet er Oases spesielle kall. Vi gleder oss over og bekrefter det Sommerfeldt sier om at mange nådegaver fungerer og at vi ser frukt av Den Hellige Ånds gjerning i menighetene.  Og fruktene er gjerne det som Sommerfeldt viser til i Gal 5, 22-23 og i sangen «Kvardagskristen vil eg væra».

Om Oases anliggende fikk rom kunne naturligvis sangen til Orheim synges som før: «Kvardagskristen, døypt til yrke / fødd til kjærleik, skapt av Gud / vigslar heim og hall til kyrkje / kjøkenkrå og handelsbu». Ikke en tøddel av dette vil vi utfordre. Snarere tror vi at sangen kunne synges enda mer frimodig. For solid forankret i sannhetene om et forsonet forhold til Gud Fader gjennom Jesus Kristus, uten prestasjonskrav eller elitetenking så kunne denne «kvardagskristne»  oppleve at noen hadde en helt spesiell evne til å forkynne visdom.

I hverdagen og i forsamlingen kunne noen dele kunnskap på en spesiell måte, andre hadde en helt spesiell tro og djervhet. Noen hadde nådegaven til å be for syke slik at de ble helbredet eller gjorde andre kraftige gjerninger som ingen kunne fatte. Noen hadde en spesiell profetisk gave som ga både oppbyggelse formaning og trøst mens andre kunne bedømme disse profetiene og åndsmakter slik at menigheten ble beskyttet mot vranglære og usunnhet.

Noen kunne tale i tunger når de var samlet mens andre kunne tolke dette. Og ingen ville være i tvil om at disse spesielle gavene var gitt dem ved den ene og samme ånd som hadde gitt gavene til hver enkelt slik han ville. Og alt dette skjedde med full frihet og avslappethet. For der Herrens ånd er, der er det full frihet.  

Dette er Bibelens hverdagskristendom slik vi blant annet finner den i 1.Kor 12. og i 2. Kor 3. 17. 

Vi inviterer biskopen og hele Den norske kirke med i et arbeid der dette også blir med i kirkens hverdagskristendom.

Det er kort vei for Sommerfeldt i år når stevnet er i Fredrikstad, og biskopen er hjertelig velkommen til samtaler. Et besøk på stevnet vil gi et riktig bilde av Oase og vi er åpne for samtaler.