Skolebarna kommer syngende opp mot alteret og legger ned hvite liljer til sangen «Jesus, du sto opp og bor blant oss!» Tredjeklassingene har akkurat fått dramatisert og «opplevd» Jesu siste leveuke, barna har fått visualisert hans død og oppstandelse. Mens kateketen fra Den norske kirke (Dnk) forteller om korsfestelsen, ligger det to tykke bjelker, en tornekrone, rød skjelvefløyel og nagler ved siden av den som snakker. Dette foregår i en KRLE-time, der det egentlig ikke er lov med forkynnelse. «Påskevandring» er ett av undervisningsoppleggene utarbeidet av Kirkelig Pedagogisk Senter, som eies av Dnk.

Menighetspedagog Madeléne Leidland i Rolvsøy menighet liker ikke at vi tar opp dette. I Fredriksstad Blad 3. november innrømmer hun kort at det forekommer kirkelig forkynnelse i skolen, men ber de som opplever dette ta det opp med skolen, ikke Dnk. Leidland skriver at ingen kirkeansatte som underviser i skolen forkynner, selv om hun vet at det ikke er sant.

Hennes avvisning av problemstillingen viser tydelig hvorfor Dnk selv ikke er i stand til å rydde opp i samrøret mellom kirke og skole.

 

Hun lukker øynene og retter sin kritikk mot organisasjonen og familiene som varsler når hennes kollegaer misbruker Dnks eksklusive tilgang til skolen. Hennes avvisning av problemstillingen viser tydelig hvorfor Dnk selv ikke er i stand til å rydde opp i samrøret mellom kirke og skole. Dnk vil bare presentere glansbilder og tar ikke på alvor historiene til de ikke-kristne som opplever majoritetskirkens skyggeside.

Dnk har de siste årene fått over 300 millioner kroner årlig øremerket til trosopplæring av døpte barn. Materiell og personell som er finansiert av dette brukes også i skolene, og de får innpass av takknemlige lærere som da slipper å lage egne undervisningsopplegg. Ansatte fra Dnk eller tilhørende organisasjoner kommer med proffe opplegg som blant annet er spesialdesignet for å få barn til å pugge bibelhistorier.

Vi mottar henvendelser hele året om at Dnk er tungt inne i den norske skolen. Det arrangeres kristne syngespill med øving over flere uker, «Vandring gjennom Bibelen» blir utført av en kateket, religiøse teaterforestillinger, gudstjenester til jul, påske og pinse. I tillegg er det årlige studiebesøk i kirken for å få gjennomgang av ulike sider av kirkelivet. For mange elever vil kirkebesøkene skje oftere enn turer til biblioteker eller svømmehaller, og de færreste besøker noen gang en moské eller en lokal frikirke.

Dnk ønsker ifølge Leidland ikke å forkynne i skolen, selv om den gjør det likevel. Men i Dnks opplæringsplan er det vedtatt at «kirken søker alltid å nå videre ut for å gi mennesker mulighet til å oppleve seg elsket av Gud og selv kunne elske andre. Misjon er et uttrykk for kirkens identitet, hva kirken er og hva den er til for. Kirken skal være oppsøkende».

Dnk fremstår langt mer interessert i å kjempe for å beholde sine privilegier i skolen enn å bidra til objektiv, kritisk og mangfoldig religionsundervisning, slik som opplæringsloven krever. Det er skuffende, men skyldes en majoritetsblindhet vi har blitt vant til fra Dnks side.