Hva har klimakamp med kirken å gjøre?

En sak for kirken? – Dyreartene og mangfoldet og økosystemene vil på sikt tilpasse seg. Det er ikke først og fremst jorda vi behøver å redde gjennom klimakamp. Vi skal redde menneskehetens mulighet til å ha en god og trygg fremtid her, er Lisa Holm Johansens svar.

En sak for kirken? – Dyreartene og mangfoldet og økosystemene vil på sikt tilpasse seg. Det er ikke først og fremst jorda vi behøver å redde gjennom klimakamp. Vi skal redde menneskehetens mulighet til å ha en god og trygg fremtid her, er Lisa Holm Johansens svar. Foto:

Av

Sogneprest Lisa Holm Johansen: – Det er en oppgave for kirken å ta evangeliet inn i sin samtid og til sine samtidsmennesker. Derfor klimakamp, fordi den angår oss som lever nå.

DEL

Kronikk

Mandag 8. oktober leverte FNs klimapanel en dyster rapport. Ifølge IPCC trengs en nærmest overmenneskelig innsats og tusener av milliarder av kroner for å unngå dramatiske klimaendringer. IPCCs leder, Hoesung Lee, slår fast at vi som lever nå står overfor den største utfordringen i menneskehetens historie. Utfordringen består i å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Og diskusjonen har ikke uteblitt. Noen hevder at klimaet alltid har vært i endring. Andre at endringer er naturlig og noe økosystemene vil klare å tilpasse seg. Jeg tilhører dem som tror at klimaendringene vi nå er vitne til i stor grad er menneskeskapte. Og at endringene som skjer nå, skjer så raskt og i så stort omfang at økosystemene har store vansker med å tilpasse seg.

Diskusjonene har heller ikke uteblitt i kristne miljøer. Og det stilles spørsmål til om dette er noe kirken og biskoper og prester skal mene noe om på prekestolen og i det offentlige rom. Jeg tror de fleste ikke spør fordi de ser kristen tro som en motsetning til det å leve et forsvarlig liv som også omfatter omsorg for miljøet. Spørsmålet handler mer om det er presters og kirkens oppgave å gjøre dette til en viktig sak i uttalelser og forkynnelse. For er ikke den viktigste oppgaven for kirken å forkynne evangeliet om Jesus Kristus og Jesu budskap om synd, omvendelse og frelse?

Frelse er ikke synonymt med passivitet. Frelse er ikke å lene seg tilbake og vente på at Gud skal gripe inn.

Og her går det an å ha flere tanker i hodet samtidig. La oss se for oss et fremtids-scenario: Året er 2200 og jorden trekker et lettelsens sukk. Den råeste arten i jordas historie er borte. Fiskene i havet begynner så smått å tilpasse seg. Økosystemene veves sammen igjen. Dyrene brer seg utover beitemarkene som dekker ruinene av skyskrapere og katedraler. Dette er ikke tenkt som et skremselsbilde. Poenget er at jorda nok vil klare seg. Dyreartene og mangfoldet og økosystemene vil på sikt tilpasse seg. Det er ikke først og fremst jorda vi behøver å redde gjennom klimakamp. Vi skal redde menneskehetens mulighet til å ha en god og trygg fremtid her.

Men hva har så dette med kirken og kristen tro å gjøre utover allmenn etikk, ansvarlighet og moral? Det har i høyeste grad å gjøre med evangeliet om Jesus Kristus. Og med Jesu budskap om synd, omvendelse og frelse. Og det har å gjøre med hvordan dette budskapet forvaltes og formidles. For det hører også med til den kristne kulturarv å ha skapt et dominansbilde av menneske som en art som står over dyrene og naturen. Som igjen har ført til rå utnyttelse og hensynsløs og uansvarlig adferd. I århundrer har mennesket bokstavelig talt lagt jorden under seg. Men det finnes et annet inn-steg til det bibelske materialet. Og det er mennesket som forvalter og kalt til et liv i kjærlighet til sin neste.

Her kommer også budskapet om frelse inn. Frelse er ikke synonymt med passivitet. Frelse er ikke å lene seg tilbake og vente på at Gud skal gripe inn. Frelse skjer i relasjon og handling. Den kan også forstås som å se på jorda og det som lever her med nytt blikk. At det er denne jorda og dette skaperverket som lengter etter frigjøring.

Og det kristne evangeliet kan derfor også ses som noe som ikke er løsrevet fra tid og sted. Men at Gud fikk kropp. Og levde ansikt til ansikt med helt konkrete mennesker; barn, unge, voksne og eldre. Og samtalte med dem om helt konkrete ting; undertrykkelse og makt, rikdom og fattigdom, utenforskap, svakhet, avmakt og fiendtlighet. Evangeliet lød for 2000 år siden inn i en samtid og til samtidsmennesker. Og i etterfølgelsens navn så er dette også en av oppgavene for teologien og kirken; å forvalte evangeliet inn i sin samtid og til sine samtidsmennesker. Derfor klimakamp, fordi den angår oss som lever nå.

Ingenting er så vanskelig for oss mennesker som å foreta store mentale endringer. Klimakampen handler også om å få til det. Og uavhengig av hvordan vi definerer oss i forhold til den kristne kirke eller grener innenfor det kristne landskapet, så kan en god start være å forenes i at endring er nødvendig. Og det kan vel ikke bli helt feil at kirken inn i dette også minner om optimismen i det kristne håpet. Og at dybden i dette håpet, nettopp er at det er et håp mot alle odds.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags