En annerledes feminisme

Frimodige haugianere: Motivert av misjonsiver og ønsker om å bekjempe fattigdom mobiliserte Hans Nielsen Hauge uredde og frimodige kvinner til å reise rundt i bygdene på husmøter.

Frimodige haugianere: Motivert av misjonsiver og ønsker om å bekjempe fattigdom mobiliserte Hans Nielsen Hauge uredde og frimodige kvinner til å reise rundt i bygdene på husmøter.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Ungjenter som utfordret prestene utgjorde en tidlig kvinnebevegelse i Norge. Men hensikten var ikke kamp for kvinners rettigheter.

DEL

Kronikk 

Hans Nielsen Hauge startet Norges første kvinnemobilisering etter sin kallsopplevelse i 1796. Den var snarere motivert av misjonsiver og fattigdomsbekjempelse enn av kampen for kvinners rettigheter.

At Hans Nielsen Hauges kallsopplevelse i 1796 fikk store konsekvenser for landets utvikling, er velkjent. Men at en tredjedel av dem han sendte ut for å holde oppbyggelse på gårdene var unge og eldre, handikappede, fattige og også bemidlede kvinner, nevnes ikke like ofte.

Linda Helen Haukland.

Linda Helen Haukland. Foto:

Disse kvinnene arbeidet om dagen og holdt husmøter om kvelden. Det de målbar fikk barske karer til å gråte og unge gutter til å rette ryggen og tro på fremtiden.

Bakgrunn:

  • Linda Helen Haukland foreleser som «spor av haugiansk feminisme» under et seminar om Hans Nielsen Hauge i Zoé Kirken på Selbak lørdag.
  • Linda Helen Haukland er stipendiat i sosiologi ved Nord Universitet i Bodø, hun har som historiker skrevet artikler om haugianismen betydning for lese- og skriveferdighet blant bønder og for kvinnebevegelsen omkring 1800. Hun er forfatter og redaktør av det kristne damemagasinet JK.
  • Arrangør er Hauge-komiteen i Normisjon Østfold i samarbeid med Zoé Kirken, Fredrikstad Baptistkirke, Fredrikstad Frikirke, Borge menighet av Den norske kirke, Petrikirken og Menigheten 3:16.

De kvinnelige lekpredikantene som reiste rundt i haugianismens første tid var uredde og frimodige.

Disse kvinnene ledet folkeopprør, de var bedriftsledere, de ble utnevnt av Hauge som åndelige og administrative ledere for «venneflokken» i sin region. Hauge så etter regionale ledere som var uselviske, flittige og villige til å forkynne. En av seks av dem han fant var kvinner.

Elsket av bygda

Loven forbød bøndene å forlate bygda og slo fast at bare prester og dem de valgte ut fikk lese høyt fra bibelen. Omreisende lekpredikanter var en trussel mot et Danmark-Norge som aldri hadde funnet sammen i en nasjonal identitet.

Nå ble opplysningsprestene utfordret av ungjenter som samlet folk etter gudstjenesten fordi presten proklamerte potetenes fortreffelighet istedenfor evangeliet. De ble arrestert mens de forkynte, utskjelt og slått av presten, og satt i lenker.

Disse kvinnene var grepet av noe annet enn kravet om egne rettigheter; de levde ut sitt kall slik Hauge gjorde. Enkelte var så høyt verdsatt av bygdefolket at lensmannen ikke våget å arrestere dem.

Kjønnsdimensjonen bleknet

Hva kjennetegnet den haugianske kvinnemobiliseringen rundt 1800? I likhet med stemmeretten som ble vedtatt på Stortinget i 1913, var mobiliseringen mulig på grunn av menn som anerkjente kvinners rett til å bli hørt offentlig.

Eldre menn tok imot unge kvinnelige predikanter på gården sin, samlet bygda for at de skulle høre dem og våget å følge dem som regionale ledere. Dette var menn som brøt med en eldgammel praksis hvor kvinner tilhørte den private sfæren og menn skulle lede når flere enn husfolket var samlet.

De brøt med konflikt-perspektivet og maktdimensjonen i forhold til kjønn og tillot både personlig integritet og autoritet å utfolde seg hos sine medsøstre. Kvinnemobiliseringen var avhengig av trygge menn som godtok Hauges refs av skillet mellom manns- og kvinnearbeid og tok til å hjelpe kvinnene med både husarbeid og håndarbeid. Å spre budskapet, å kle flere til vinteren og å mette flere munner var viktigere enn kjønnsdimensjonen i den tidlige haugianske bevegelsen.

Hauges kvinnemobilisering forutsatte varme og ydmyke menn som lot kvinner komme til orde – og som lot den som var best skikket til det, uavhengig av kjønn, få lede og forkynne.

Tidlig kvinnelig stemmerett

Den haugianske kvinnemobiliseringen styrket norske kvinners demokratiske kompetanse også på grunn av bevegelsens tekstuelle fokus; å lese var inngangen til å bli kjent med Gud, og å skrive brev og bøker var det samme som å kunne formidle hvem han var til flere og å holde kontakten med det nasjonale nettverket. Gjennom brevskrivingen i det voksende haugianske nettverket ble stadig flere bemyndiget og i stand til å sette seg inn i øvrighetens skriftsfære.

Styrkingen av kvinners lese- og skriveferdigheter, deres rolle som ledere og lekpredikanter, i tillegg til den omsorgsfunksjonen de fikk i forhold til syke og fattige i sine lokalsamfunn, banet vei for sterkere kvinnelig deltagelse i det norske samfunnet gjennom blant annet misjonsbevegelsen og de norske diakonissene, bevegelser som fikk stor betydning for velferdsutviklingen både her hjemme og i utlandet. Ikke minst fikk den haugianske kvinnemobiliseringen betydning for at Norge ble ett av verdens første land med kvinnelig stemmerett.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags