For de fleste av oss er religion og livssyn viktig. Noen tenker og føler mye omkring dette. Det kan handle om personlig søken og seriøse, av og til vanskelige valg. For andre er det bare der, som en selvfølgelighet, som tradisjon og vane

For mange handler det på ramme alvor om opplevelsen av å være meg, dvs om identitet, selvfølelse og selvrespekt. Ved livets store «overganger» og begivenheter trenger vel de fleste av oss seremonier, markeringer, feiring som bekrefter oss, som oppleves som verdig og høytidelig. I dette er vi like.

Så har vi av ulike årsaker kommet fram til våre livssyn, vår tro og religiøse tilhørighet – og her er vi forskjellige. Som humanetiker er jeg opptatt av seremonier og seremonirom som som ivaretar denne respekten, også for vår «minoritet» – på samme måten som kristne og mennesker med andre religioner må få ta vare på og bli respektert for sine verdier og symboler.

Human-Etisk Forbund ser det som en viktig offentlig oppgave å sørge for livssynsnøytrale seremonirom, særlig til gravferder. Her er et stort, udekket behov.

Jeg ser det som en felles utfordring, at vi ikke går i «skyttergravene», men samarbeider om utøvelsen av vår dyrebare trosfrihet!