Totalitære tendenser bak Fredrikstad SVs forsvar av rasismeparagrafen

Helga Aakre under markeringen av Fredrikstad Mangfold.  Carl Müller Frøland skriver i sitt innlegg at hun fremstår som en illiberal forkjemper for storstilt ensretting.

Helga Aakre under markeringen av Fredrikstad Mangfold. Carl Müller Frøland skriver i sitt innlegg at hun fremstår som en illiberal forkjemper for storstilt ensretting. Foto:

Av

Idéhistoriker Carl Müller Frøland vil ha fjernet rasismeparagrafen, og svarer her Helga Aakre, Fredrikstad SV, som gikk inn for å gjøre paragrafen tydeligere.

DEL

Leserbrev

Helga Aakre, 4.-kandidat i Fredrikstad SV, går i Fredriksstad Blad 30. juli ut mot vårt opprop mot «rasismeparagrafen». Hennes innlegg skjemmes av faktafeil, usakligheter, begreps- og verdiforvirring – og, ikke minst, en frihetsfiendtlig grunnholdning.

Aakre henviser med begeistring til «grunnlovens paragraf 185». Videre skriver hun: «I juni ble det skrevet et opprop til Stortinget om å fjerne denne paragrafen, signert 15 stykker innen ulike akademiske yrker.» Det er imidlertid straffeloven paragraf 185 vårt opprop er rettet mot – et opprop for øvrig signert av 18 stykker, hvorav en rekke ikke har akademiske yrker.

Faktamessig beveger Aakre seg over på noe tryggere grunn når hun skriver «Alle med kritthvit hudfarge. Betegnende? Ja!». Nå vet jeg ikke helt hvor vellykket de ulike underskrivernes sommerbruning har vært. Men vi får kanskje godta å bli beskrevet som «kritthvite». Jeg er imidlertid noe usikker på hva dette er betegnende for. At et medfødt gruppekjennetegn i hele tatt trekkes frem, er derimot betegnende for vår motdebattants vilje til å bryte elementære saklighetsnormer. Det er intet mindre enn primitivt å frata noen meningsberettigelse grunnet deres hudfarge.

Hvorvidt Aakres vekslende henvisninger til «rasistiske» ytringer og handlinger skyldes usaklighet eller ren begrepsforvirring, er nokså uklart for meg. I vårt opprop tar vi til orde for å avkriminalisere rene meningsytringer av blant annet rasistisk art – ikke rasistiske handlinger som jo kan falle i flere kategorier (trakassering, diskriminering og vold) som alle fortsatt må straffereguleres.

Aakres begrepsforvirring viser seg også andre steder. Etter å ha påpekt at SV ønsker å «tydeliggjøre» § 185, skriver hun: «Vi vil ha et tydeligere skille mellom frie ytringer og faktisk hatefull og truende atferd. Vi vil gjøre det lettere å rettsforfølge sistnevnte.» Men nevnte paragraf regulerer ytringer, ikke atferd. Og hva menes med «faktisk hatefull og truende»? Er Aakre i stand til å «tydeliggjøre» dette? Ellers er det viktig å påpeke at det finnes egne paragrafer om trusler om «straffbar atferd». § 185 er her helt overflødig.

«Sjikane mot oss, mot mennesker, er ikke ytringsfrihet», hevder Aakre. Hva mener hun med «sjikane»? Hvis hun sikter til trakassering, omfattes dette av en annen straffebestemmelse, nemlig § 266 om «hensynsløs atferd». Hvis hun derimot tenker på fremsettelse av grove («sjikanøse») skjellsord ene og alene – altså en type rene meningsytringer – tar hun grunnleggende feil. For dette handler faktisk om ytringsfrihet: Alle rene meningsytringer er moralsk legitime, og skal derfor ikke møtes med straff.

Aakre er også rammet av verdiforvirring. Hun utbasunerer at «Vi skal ha fokus på å se verdien i det å være menneske, uavhengig antall pigmenter i huden». Men hun bruker altså vår hudfarge mot oss for å diskreditere oss som samfunnsdebattanter. På den ene side taler hun varmt for «mangfold», «likeverd» og «inkludering» – og høystemt utbryter hun: «I Fredrikstad, den lille verdensbyen, der skal det være plass til alle.» På den annen side skriver hun følgende: «På kommunale bygg i Fredrikstad, på skoler og i byen vår er det et klistremerke der det står: Rasismefri sone. Jeg ønsker at HELE Fredrikstad skal bli en rasismefri sone.»

Hennes store visjon – «Fredrikstad – rasismefri sone» – er ikke liberal. Tankene går til amerikansk campus-radikalisme hvor aktivister iherdig kjemper for såkalte safe spaces – krenkelsesfrie soner hvor minoritetspersoner (og kvinner) kan føle seg trygge for «fordommer» og «hat». Et safe space er med andre ord en kunstig idyll som «beskytter» mot verdimotsetninger og meningsbrytning som kjennetegner en liberal offentlighet.

Aakres drøm om en «rasismefri sone» er ikke bare beslektet med identitetspolitisk hysteri. Den gir også assosiasjoner til den staten som fikk kjempet gjennom grunnlaget i FN for kriminalisering av «hatefulle ytringer», nemlig Sovjetunionen. En bestemmelse som § 185 har egentlig sitt utspring i det stalinistiske system, og det er således ikke overraskende at den omfavnes av Aakre som selv fremviser totalitære tendenser. Hun ønsker å nekte visse meningsbærere (rasister) fri livsutfoldelse i Fredrikstad. Det er i totalitære stater at politikere tilraner seg «eierskap» til det offentlige rom og rett til å «rense» det for hva de opplever som umoralske meninger. På tross av alle sine fete honnørord fremstår SV-representanten som intolerant – som en illiberal forkjemper for storstilt ensretting.

Aakres «antirasistiske» renhetslengsel er en trussel mot vårt liberale samfunn. Det samme gjelder § 185 som nå bør oppheves.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags