Debatten om rasismeparagrafen: SV ønsker altså å straffe mennesker som ene og alene har ytret visse meninger

Av

Carl Müller Frøland i debatt med Eidsvold og Aakre, Fredrikstad SV: – Det eneste klare med paragraf 185 er at den kun gjelder offentlige ytringer rettet mot bestemte minoriteter – en slik særbeskyttelse av visse grupper er diskriminerende.

DEL

Leserbrev

Fredriksstad Blad bringer 7. august et svar på mitt innlegg 5. august. Svaret er signert av både Camilla S. Eidsvold, leder i Fredrikstad SV, og Helga Aakre, listekandidat for samme parti (begge heretter omtalt som EA). Noe overraskende viser EA til «vårt opprinnelige innlegg», men innlegget jeg besvarte, var kun signert av Aakre. Jeg ser imidlertid at hennes synspunkter har solid forankring i Fredrikstad SV (og partiet for øvrig). Det gjør det enda viktigere å ta denne debatten.

Vi bak oppropet går inn for å avkriminalisere flere typer rene meningsytringer, da vi ikke kan se at disse på noen måter kan skade andre. EA skriver at «SV mener derimot at det bør finnes en grense for meningsytringer». Det er en interessant presisering. SV ønsker altså å straffe mennesker som ene og alene har ytret visse meninger. Det dreier seg om «diskriminerende eller hatefulle ytringer», slik det er formulert i paragraf 185, hvor ordlyden er så vag at det i praksis er umulig å forutse hva slags ytringer man kan bli dømt for. Lovtekster skal være klart formulert så de kan forstås av vanlige borgere. Det eneste klare med paragraf 185 er at den kun gjelder offentlige ytringer rettet mot bestemte minoriteter – en slik særbeskyttelse av visse grupper er diskriminerende.

Videre skriver EA: «Eksempler på hva som har blitt straffeforfulgt er for eksempel å komme med forslag i et kommentarfelt om hvordan man best kan ta livet av en gruppe muslimer i bønn. Her har vi en saklig uenighet med blant andre Frøland om hva som er en meningsytring og hvor grensene skal gå.» Denne feilfremstillingen av oppropet er på ingen måte saklig. I oppropet går det nemlig klart frem at vi forsvarer andre straffereguleringer av ytringsfriheten, som trusler om og oppfordringer til kriminelle handlinger. Men til dette formålet finnes andre og tydeligere formulerte straffebestemmelser. Dommen EA henviser til, er av sistnevnte type: Den eksemplifiserer ikke den typen dommer vi prinsipielt avviser. Paragraf 185 er overflødig.

Jeg vil fastslå: Trusler forsvarer ingen av oss bak oppropet.

«Fredrikstad SV er ikke opptatt av å gjøre dette til en akademisk diskusjon for de få», opplyser EA og fortsetter: «Akkurat hvordan straffeloven bør endres for å sikre en tydeliggjøring av rasismeparagrafen og hvilke begreper som er mest korrekt å bruke, bør vurderes nøye av jurister og fageksperter.» Men valget av begreper i en straffebestemmelse som begrenser ytringsfriheten, er et spørsmål som angår alle borgere og som alle må få sin mening om – ikke bare «de få». Slike grunnleggende verdispørsmål tilhører det demokratiske ordskiftet – ikke mer eller mindre lukkede fora for «jurister og fageksperter». Det er for øvrig riktig at «Både jurister, forskere og organisasjoner har kritisert forslaget om å fjerne rasismeparagrafen». Ingen av disse har imidlertid presentert noe solid argument for at paragrafen bør bestå. Ekstra påfallende er den svake argumentasjonen fra juridisk hold. Ellers vil jeg presisere at flere jurister også har støttet oss.

Jeg beskyldes for å ha rettet «et angrep på Fredrikstad SV som er tatt fullstendig ut av proporsjoner», og for at jeg visstnok «må ty til sterkere og sterkere ordbruk». EA skriver: «Ifølge Frøland er nemlig det å ønske seg rasismefrie soner både identitetspolitisk hysteri, intolerant og et tegn på totalitære tendenser. Dette har han selvfølgelig lov å ytre.» Jeg er takknemlig for denne rausheten. Og sant nok rettet jeg sterke beskyldinger mot Aakre - men jeg mener det er dekning for dem. Hun tok nemlig til orde for å gjøre hele Fredrikstad til «rasismefri sone», altså en sone «renset» for meninger Aakre og hennes parti ikke liker. Dette er klassisk intoleranse, og en slik holdning minner uhyggelig om totalitære samfunn. Et slikt mål om «renhet» er uforenlig med å skape «et solidarisk Fredrikstad, hvor det er en plass for alle», siden «rasistene» (med og uten anførselstegn) ikke får utfolde seg fritt som meningsbærere.

EA spør bestyrtet: «Men mener han da at de samme ordene også gjelder for alle forbundene i LO, Posten Norge, Fredrikstad kommune og alle andre bedrifter og kommuner rundt om i landet som har erklært seg for rasismefrie soner?» Nå uttrykte faktisk Aakre et ønske om at hennes by skulle gå enda lengre enn den allerede vedtatte politikken. Når det er sagt: I et ytringsfrihetsperspektiv setter jeg nok spørsmålstegn ved innføring av «rasismefri soner» overhodet. Og et slikt «antirasistisk» konsept er da heller ikke ukontroversielt i lokalpolitikken. Ordføreren i Tønsberg avviste SVs fremstøt av denne typen så sent som i mars.

«Det handler om hvem sin frihet til å kunne ytre seg offentlig og være med i debatten vi vil forsvare: de stemmene som altfor ofte blir hetset og truet til stillhet, eller de som hetser og truer», understreker EA. Jeg vil fastslå: Trusler forsvarer ingen av oss bak oppropet. Men hvem kan avgjøre hvilke ytringer som er «hetsende»? Hva er egentlig «hets»? Det er umulig å definere dette begrepet - akkurat som «hat», «forhåne» og «ringeakt» som alle forekommer i paragraf 185. Det bringer oss tilbake til et av oppropets kjerneargumenter for å fjerne denne paragrafen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags