Debatten om rasismeparagrafen: Carl Müller Frøland har tatt for mye Møllers tran

Eidsvold og Aakre: – Det handler om hvem sin frihet til å kunne ytre seg offentlig vi vil forsvare: De  som altfor ofte blir hetset og truet til stillhet, eller de som hetser og truer.

Eidsvold og Aakre: – Det handler om hvem sin frihet til å kunne ytre seg offentlig vi vil forsvare: De som altfor ofte blir hetset og truet til stillhet, eller de som hetser og truer. Foto:

Av

Carl Müller Frøland beskyldte Fredrikstad SV for totalitære tendenser da Helga Aakre ville ha en tydeligere rasismeparagraf. Aakre og Camilla Eidsvold svarer at målet er tydelige grenser mot hatefulle ytringer. Lovteksten får jurister finne ut av.

DEL

Leserbrev
Initiativtager til oppropet om å fjerne rasismeparagrafen, Carl Müller Frøland, kommer i Fredriksstad Blad den 05.08 med et angrep mot Fredrikstad SV som er tatt fullstendig ut av proporsjoner.

I vårt opprinnelige innlegg var hovedbudskapet at Fredrikstad skal være en god plass å leve for alle. Da mener vi at det er viktig med en rasismeparagraf, slik at de som setter frem diskriminerende eller hatefulle ytringer på grunn av noens hudfarge, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne, kan straffeforfølges.

I oppropet for å fjerne rasismeparagrafen tar de 18 samfunnsdebattantene (ikke 15 som vi beklageligvis skrev) til orde for å avkriminalisere rene meningsytringer av blant annet rasistisk art. SV mener derimot at det bør finnes en grense for meningsytringer. Eksempler på hva som har blitt straffeforfulgt er for eksempel å komme med forslag i et kommentarfelt om hvordan man best kan ta livet av en gruppe muslimer i bønn. Her har vi en saklig uenighet med blant andre Frøland om hva som er en meningsytring og hvor grensene skal gå.

Om Frøland mener det er illiberalt, får så være. For oss er like muligheter til deltagelse en kjerne i demokratiet.

Og dette er vi ikke alene om. Både jurister, forskere og organisasjoner har kritisert forslaget om å fjerne rasismeparagrafen. Det er mulig Frøland er lei av all kritikken oppropet hans har fått, og må ty til sterkere og sterkere ordbruk av den grunn. Ifølge Frøland er nemlig det å ønske seg rasismefrie soner både identitetspolitisk hysteri, intolerant og et tegn på totalitære tendenser. Dette har han selvfølgelig lov å ytre. Men mener han da at de samme ordene også gjelder for alle forbundene i LO, Posten Norge, Fredrikstad kommune og alle andre bedrifter og kommuner rundt om i landet som har erklært seg for rasismefrie soner?

Vi i Fredrikstad SV er ikke opptatt av å gjøre dette til en akademisk diskusjon for de få. Akkurat hvordan straffeloven bør endres for å sikre en tydeliggjøring av rasismeparagrafen og hvilke begreper som er mest korrekt å bruke, bør vurderes nøye av jurister og fageksperter.

Vårt mål er derimot å vise hvilke verdier og visjoner vi mener samfunnet vårt, og Fredrikstad kommune, bør bygges på. Et samfunn hvor hatefulle ytringer og handlinger mot bestemte minoriteter ikke blir møtt med likegyldighet, men hvor vi setter noen tydelige grenser. Å beholde og tydeliggjøre rasismeparagrafen i straffeloven er bare ett av mange tiltak. Holdningsskapende arbeid gjennom rasismefrie soner er et annet. Det handler om hvem sin frihet til å kunne ytre seg offentlig og være med i debatten vi vil forsvare: de stemmene som altfor ofte blir hetset og truet til stillhet, eller de som hetser og truer.

Vi kommer til å fortsette å jobbe for et solidarisk Fredrikstad, hvor det er en plass for alle, og hvor utsatte minoriteter ikke blir skremt bort fra å delta. Om Frøland mener det er illiberalt, får så være. For oss er like muligheter til deltagelse en kjerne i demokratiet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags