Dagsenter er meget viktig for psykisk helse

Av

Hans Omberg fortsetter sin kamp for U3-senteret som er aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser: Ingen sykdomsgruppe reduserer pasientenes livskvalitet mer enn psykiske lidelser. Ingen sykdomsgruppe er heller dyrere for landet i kroner og øre.

DEL

Leserbrev

God sosial støtte er av betydning for god psykisk helse. Mangel på sosial støtte vil som oftest være ensbetydende med ensomhet. Forskning viser at manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser.

Selv om flere kommuner nå samler brukererfaringer, innhentes ikke disse systematisk. Kommunene benytter ofte tradisjonelle metoder, som brukerundersøkelser i innhentingen av brukererfaringer til kvalitetsforbedring.

God ledelse er avgjørende for å skape pasientens helsetjeneste. I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring har regjeringen tydeliggjort forventningene til styring av virksomhetene som blant annet skal sikre faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, rutinemessig kvalitetsforbedring og god pasient- og brukersikkerhet.

Tilsyn viser at det er mangler i ledelsen av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Samtidig får vi tilbakemeldinger om for liten involvering av brukere.

Kommunalt psykisk helsearbeid ble bygget ut under Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999–2008) og er en sentral del av primærhelsetjenesten. I dag er det om lag 14 000 årsverk innen det kommunale psykisk helse- og rusarbeidet.

For å sikre økt brukerinnflytelse, både på system og individnivå, er det nødvendig at to forhold er oppfylt. For det første må helsepersonell, byråkrater og andre ha et ønske om å lytte til brukerens stemme, og for det andre må de ha mulighet til å gjøre dette.

Ingen sykdomsgruppe reduserer pasientenes livskvalitet mer enn psykiske lidelser (Ormel m.fl. 2008). Ingen sykdomsgruppe påfører landet større helsetap eller koster landet mer i uførhetstrygding. Få andre sykdommer leder til større tap av friske leveår (Folkehelseinstituttet, 2016).

Ingen sykdomsgruppe er heller dyrere for landet i kroner og øre. I alt koster psykiske lidelser Norge 185 milliarder kroner i året. Det er en tredel mer enn kostnadene for alle kreftsykdommene (128 mrd.) og en tredel mer enn kostnaden for alle hjerte-kar-lidelsene (126 mrd.). Bare 13 prosent av dette er helsetjenestekostnader. Resten er indirekte kostnader som tapt arbeidsfortjeneste og trygdekostnader (Helsedirektoratet, 2015).

Mange tror at de alvorligste lidelsene som schizofreni, bipolar lidelse og alvorlige utviklingsforstyrrelser er det som koster landet mest. Det er feil. Det er de vanligste lidelsene, depresjon og angstlidelser, som belaster landet mest. Halvparten av sykdomsbyrden fra psykiske lidelser skyldes depresjon og angstlidelser (Folkehelseinstituttet, 2016; Institute for Health Metrics and Evaluation, 2013).

Forebygging

Den eneste måten å få bukt med samfunnsutfordringene fra psykiske lidelser, er gjennom bredt anlagt, systematisk gjennomført forebygging. Til tross for at psykiske lidelser er landets største helseutfordring, har vi aldri forsøkt dette. Det er ikke unikt for Norge. Få land har satset systematisk på å forebygge psykiske lidelser. Et unntak er Nederland, som har iverksatt brede tiltak for å forebygge depresjon.

Helsefremmende tilnærminger kan ha sykdomsforebyggende effekter. For eksempel kan fostring av inkluderende sosiale nettverk (dagsenter) antagelig redusere insidensen av psykisk sykdom.

Selv i verdens rikeste land må vi bry oss om det koster én krone å spare 100 kroner eller om de koster 100 kroner å spare én krone (NFR 2008/2015).

Krev at alle større offentlige investeringer i psykisk helsefremmende og forebyggende tiltak skal ha en design og et budsjett til uavhengig vitenskapelig vurdering av om det lar seg gjennomføre, virker, lønner seg og om folk vil ha det.

De sju psykiske helserettighetene

Hva skal en kommuneoverlege, kommunepsykolog, kommunepolitiker og en folkehelseminister legge vekt på for å finne ut om en familie, barnehage, skole, arbeidsplass eller kultur- eller idrettsorganisasjon er en psykisk helsefremmende arena? Skulle jeg syntetisere det vi i dag vet om psykisk helsefremmende faktorer, ligger svaret i det jeg har kalt de sju psykiske helserettighetene (Holte, 2016). En arena er psykisk helsefremmende hvis den gir individet en følelse av:

■ Identitet og selvrespekt: følelse av at man er noe, at man er noe verdt.
■ Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en.
■ Mestring: følelse av at man duger til noe, at det er noe man får til.
■ Tilhørighet: følelse av å høre til hos noen, høre hjemme et sted.
■ Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd.
■ Deltakelse: følelse av at det spiller noen rolle for andre hva man gjør eller ikke gjør.
■ Fellesskap: at man har noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en og vil passe på en når det trengs.

Som et supplement til saken om nedleggelse av U3-senteret i Fredrikstad.

Hans Omberg

Leder U3-klubben, brukerrepresentant

Fredrikstad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags