Ungdom trenger hjelp til å takle stress

Skriver av erfaring: Madeléne Leidland har selv kjent på kroppen hvordan det er å bli satt ut av stress.  Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skriver av erfaring: Madeléne Leidland har selv kjent på kroppen hvordan det er å bli satt ut av stress. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Det er ingen hemmelighet at skolen er en arena hvor ungdommen opplever mye stress, press og et prestasjonsjag av dimensjoner, skriver Madeléne Leidland.

DEL

Kronikk 

Vi lever i et samfunn hvor vi jakter. Vi jakter etter bedre karakterer, en flatere mage, en flott CV og likes på sosiale medier. Vi lever i et samfunn hvor vi kategoriseres og rangeres opp og ned i mente. Vi lever i et samfunn hvor dette definerer oss som personer. Vi lever i et samfunn hvor mange blir bitt av en prestasjonsbasill som kan få konsekvenser.

Jeg ble bitt av prestasjonsbasillen og for et drøyt år siden, etter mange år med prestasjonsjag og stress, sa det stopp fysisk og psykisk. Det siste året har av den grunn vært en berg- og dalbane på mange måter. Først nå jeg kjenner at jeg er mer og mer meg selv.

Jeg har vært åpen om prosessen i medier og sosiale medier, men det er ikke noe alle tørr. Jeg var brått modig og tøff fordi jeg turte å si hvordan jeg hadde det. Jeg har også fått høre flere historier fra kjente og ukjente som kjenner seg godt igjen i det jeg sier og skriver, men som ikke tørr å si det til noen andre.

Prestasjonspress er noe som engasjerer mange. Mange unge skriver også om sine tanker om dette på ulike arenaer. Kommentarfeltet er ofte blandet. Det er mye enighet blant de unge, men også flere (gjerne eldre) som mener dagens ungdom og unge er late. De tåler ikke å bli stilt krav til. De syter.

Det er mange som tar dette alvorlig, men det er samtidig flere som ikke gjør det. Personlig har jeg møtt flere som ikke tar dette alvorlig – og jeg har blitt skremt. Det har blant annet vært lærere og lærerstudenter. Det er de som møter ungdom hver dag og som skal møte ungdom hver dag på skolen. Det er ingen hemmelighet at skolen er en arena hvor ungdommen opplever mye stress, press og et prestasjonsjag av dimensjoner.

Madelene Leidland.

Madelene Leidland.

Når de voksne ikke skjønner betydningen av dette – hva gjør vi da? En skolehverdag bør være mye mer enn fravær og karakterer som det fort kan oppleves som for elevene. Det sies at læreren er en av de aller viktigste når det kommer til elevenes læring. Læreren må ha kunnskap om elevene sine – deriblant psykisk helse.

Det er på tide med en realitycheck. Prestasjonspress slik vi kjenner det i dag får konsekvenser for mange. Ungdommene er ikke late. De tåler å bli stilt krav til, men de må være oppnåelige. De syter ikke, de sier ifra at dette ikke er greit. UngData kom med en ny rapport for ikke lenge siden (UngData 2014).

Rapporten bekrefter det tidligere rapporter har funnet: Ungdommene nå til dags er flinke. Veldig flinke. Det er en aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon. Dette høres veldig fint og flott ut, men dette har også sin bakside. Rapporten bekrefter også at det er mange unge som opplever stress og bekymringer i hverdagen.

Studenter er også dessverre en del av denne statistikken. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse fra 2014 (SHoT 2014) sier at (altfor) mange studenter opplever psykiske plager eller utvikler psykiske lidelser. Mange unge i dag stresser seg syke. Slik kan det ikke fortsette.

Utfordringen er todelt; man må ha gode forebyggende lavterskeltilbud for å hindre at et økende tall unge opplever psykiske plager og/eller får psykiske lidelser, og man trenger gode behandlingstilbud for dem som får eller har opplever psykiske plager og/eller får psykiske lidelser. Hele samfunnet er involvert i denne utfordringen, kommunene inkludert.

Fredrikstad Arbeiderparti fikk nesten halvparten av stemmene ved årets valg, og skriver i sitt program for 2015–2019 at de skal «styrke det psykiske helsetilbudet i kommunen, med særlig vekt på ungdom og psykisk helse». De skriver også at de skal «videreføre styrking av skolehelsetjenesten i grunn- og videregående skole». Jeg ønsker meg noe mer konkret enn dette, for dette er upresise politikerord.

Jeg gjorde et ordsøk og jeg fikk ingen(!) treff på helsesøstre i programmet til Fredrikstad Ap. Helsesøsteren er et viktig lavterskeltilbud for elevene, men som i dag ikke har tid til å gjøre de oppgavene de skal. En slik oppgave er å snakke med elever som trenger en samtale. En undersøkelse utført av Sykepleien sier at helsesøstre unngår å stille spørsmål fordi de ikke har tid til å følge dette opp.

Regjeringen har et ønske om å gjøre noe med dette og bevilget i fjor 200 millioner kroner på landsbasis, som skulle gitt 300 til 350 nye helsesøstre. Bevilgningen er lik i år. Midlene er ikke øremerket og det endte opp med 112 nye stillinger i landet i fjor. Det betyr at 30 prosent av bevilgningen for 2014 har nådd frem til det den egentlig skulle. Om pengene brukes til det de skal, kan det føre til færre tomme stoler i klasserommet. Fredrikstad kommune, jeg håper dere har fulgt opp Regjeringens ønske og brukt pengene slik det er tenkt.

Fredrikstad Arbeiderparti vektlegger ungdom i sitt program. Hva med studentene? Fredrikstad er også en studentby. Studentene er i en livssituasjon som krever mye på veldig mange arenaer, og mange vil derfor oppleve psykiske plager som kan utvikle seg til lidelser om man ikke tar tak i det når man bør.

Studentsamskipnaden har et ansvar her, men som hos de fleste studentsamskipnader har de ikke ressurser til å møte behovet.

  • Spørsmål, se nederst på siden: Hva kan vi gjøre for å gi bedre støtte til dem som sliter med den psykiske helsen?

Psykologen i studentsamskipnaden i Østfold er i Fredrikstad på tirsdager og i Halden hver torsdag. Dette er ikke et godt nok tilbud for noen som trenger hjelp oftere eller øyeblikkelig. Her må også kommunen ta et ansvar, men dette finnes det lite om i programmet til Fredrikstad Ap. Hvorfor velger kommunen å ikke satse på denne målgruppen, når undersøkelser viser at også disse trenger tjenestene?

Psykisk helse har lenge blitt nedprioritert, og det ser vi konsekvensene av nå. Når samfunnet er blitt såpass prestasjonsorientert, får det konsekvenser for ungdom. Det virker som om det er politisk vilje til å satse på psykisk helse – både lokalt og nasjonalt.

La oss se det! Jon-Ivar Nygård, du har fått fire nye år i sjefsstolen. Ikke vær en av dem som skyver stress, press, prestasjonsjag og psykisk helse under stolen. Vis at dere satser på ungdom og studenter ved å følge opp det dere lover og litt til. Det vil Fredrikstad vinne på.

Jon-Ivar Nygård, du har fått fire nye år i sjefsstolen. Ikke vær en av dem som skyver stress, press, prestasjonsjag og psykisk helse under stolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags