Slik kan psykiatriske pasienter få like god rettssikkerhet som varetekstfengslede

– Det er påfallende at så mage vedtak oppheves like før kontrollinstansen skal se på saken, mener kronikkforfatteren som har nesten 30 års erfaring som advokat for pasienter med psykiske lidelser.

– Det er påfallende at så mage vedtak oppheves like før kontrollinstansen skal se på saken, mener kronikkforfatteren som har nesten 30 års erfaring som advokat for pasienter med psykiske lidelser. Foto:

Av

Advokat Dennis R. Brorstrøm beskriver hvordan det går til at mange pasienter med psykiske lidelser er underlagt tvang i lengre tid enn strengt tatt nødvendig. Han lanserer også et enkelt forslag til hvordan dette kan bli langt bedre.

DEL

Kronikk

Jeg har arbeidet i snart 30 år som advokat for pasienter med psykiske lidelser.

Pasienter med psykiske lidelser har en svært utsatt posisjon. Ofte er evnen til selvbestemmelse svekket, virkelighetsoppfatningen ute av balanse og evnen til ivaretakelse av egne behov, helse og velferd sterkt i faresonen. Ofte opplever pasienten fra sitt ståsted at det er «pasienten mot alle».

Det er derfor med all rett at pasienter med psykiske lidelser skal gis et sterkt rettsvern.

Legestanden har i følge lov om psykisk helsevernloven § 3-3 rett til å vedta administrativ tvang. Forenklet betyr det at legen kan fatte vedtak om tvang dersom de strenge vilkårene i loven er tilstede, men det betyr også at legen skal vedta opphør av tvang dersom betingelsene ikke lengre finnes å være tilstede.

I dette ligger det et krav til legen om en permanent årvåkenhet overfor pasientens tilstand og at legen til enhver tid skal vurdere om betingelsene er til stede eller ikke. For å bruke fotballspråk; Er legestanden «på ballen» i tilstrekkelig grad blir da mitt spørsmål?

Det er påfallende at så mage vedtak oppheves like før kontrollinstansen skal se på saken.

Innledningsvis vil jeg si at min generelle opplevelse er at de aller fleste leger og sykehus har de beste intensjoner med sitt arbeide. De er dyktige og hardt-arbeidende, men ofte også overarbeidede med oppgaver som ligger i grenseland til den kjerneoppgave de har; å behandle pasienten.

I tillegg foreligger det i de fleste tilfellene svært gode grunner for å ta imot pasienten på sykehuset. Gode grunner foreligger ofte også for et observasjonsvedtak på inntil 10 dager. Jeg har faktisk til gode å se at en helt frisk pasient bli tatt inn på psykiatrisk sykehus. Den gode vilje er altså til stede i fullt monn.

Kontrollkommisjonene som jeg kjenner er kvalitativt og kvantitativt godt skodde, grundige, uredde og er gjennomgående opptatt av pasientens beste. Også domstolene tar disse sakene med det største alvor og bruker store ressurser til å etterprøve pasientens rettssikkerhet.

Mine påstander i denne kronikk er følgende:

Mange pasienter med psykiske lidelser er underlagt tvang i lengre periode enn strengt tatt nødvendig, fordi legen ikke følger opp sitt eget vedtak om tvang og opphever det så snart betingelsene ikke er til stede. I flere tilfeller opphever legen vedtak kun fordi pasienten har klaget og at saken skal opp til klagebehandling.

■ Enten fordi legen ikke har vært «på ballen» tidligere. Mangel på årvåkenhet.

■ Eller, som verre er, fordi legen ikke ser seg tjent med merarbeidet å måtte møte i kontrollinstansen for å begrunne sitt ståsted. En slags mangel på «gjennomføringsvilje».

En kan se en del representative tilfeller:

A. «Passivt spill»

- Legen fatter vedtak om tvang. Ofte velbegrunnet i en akutt situasjon.

- Dernest glipper det på årvåkenhet og det er først når pasienten klager til kommisjonen, og da gjerne dagen før møte, at pasienten får en mirakuløs tilfriskning og blir skrevet ut.

Jeg spør: Hvordan er pasientens helsetilstand fra han klaget og frem til han blir skrevet ut? Det kan i noen tilfeller være tale om 14 dager med tvang basert helt på overlegens vurdering. Ville vi tillate at en er fengslet sitter 14 dager i varetekt uten å få forklart seg for en dommer som tar stilling til videre varetekt?

Jeg tenker at enten fylte denne pasienten ikke kravene til tvang ved innleggelsen eller, mer sannsynlig, så gjenvant pasienten sin selvbestemmelsesrett på et tidligere tidspunkt enn når den mirakuløse tilfriskning skjedde og vedtaket rent faktisk ble opphevet. Det er påfallende at så mage vedtak oppheves like før kontrollinstansen skal se på saken.

Kommisjonssaker skal behandles innenfor en 14 dagers frist etter at klagen blir avgitt. Det kan bety at pasienter som ikke oppfyller vilkårene kan ha måttet være på tvang i inntil 14 dager uten at betingelsene var tilstede. Jeg opplever at dette er gjeldende situasjon i mange saker i dag.

B. «Hviler på laubærene»

- Legen har fattet vedtak om tvang både mht opphold og medisinering - pasienten påklager til kommisjonen.

Pasienten får ikke medhold. Kanskje var det en dissens der medisinsk sakkyndig i kommisjonen ikke er enig at det skal være tvang. Pasienten begjærer rettslig overprøving til domstolene. Domstolsbehandling tar lengre tid, selv om våre domstoler er flinke til å prioritere.

Noen dager før hovedforhandling skal skje, kommer legen frem til at pasienten skal skrives ut og at han ikke har vært alvorlig sinnslidende eller trengt psykofarmaka overhodet.

I denne typen saker ser en at pasienter kan ha vært underlagt tvang og tung medisinering over flere måneder til tross for at betingelsene ikke har vært til stede. Så skrives pasienten ut like før kontrollinstansen (domstolen) skal se på saken, og da skal saken heves og legen slipper noe mer bryderi med saken. Pasienten er glad til og fornøyd med at vedtaket oppheves og ønsker ikke mer bryderi. Ergo forsvinner hele problematikken. Ute av syne, ute av sinn.

Det bekymringsfulle er ikke at pasientens skrives ut, men at det ikke er skjedd en grundig vurdering av saken på et langt tidligere tidspunkt.

C. «Forhandleren»

- Legen fatter vedtak på om tvang. Klienten er psykotisk og behandlingstrengende.

Psykosen er akutt men situasjonsbetinget og klinger raskt av i løpet av et døgn eller to. Vanlig ved rusrelaterte psykoser. Pasienten klager på fortsatt tilbakeholdelse, men gir noen dager før møte i kommisjonen beskjed om at klagen skal trekkes fordi «legen har sagt at jeg skal skrives ut dagen etter møte i kontrollkommisjonen».

Hvordan kan legen si at «dagen etter» møtet i kommisjonen er betingelsene ikke lenge til stede? Min påstand er at legen ikke ønsker merarbeid med møte i kommisjonen og at han forhandler med pasienten om utskriving på et gitt tidspunkt mot at pasienten trekker sin klage. Han ønsker selvfølgelig også pasientens beste sett fra sitt ståsted, som er legens ståsted. Jeg betviler ikke det, men ... loven da? Hadde det riktige ikke vært at tvangen hadde blitt opphevet før møte i kommisjonen når legen gir løfte til pasienten?

Eksemplene er ikke uttømmende, men de er de vanligste.

En slik praksis skaper «svingdørspasienter» til stor overlast for den det gjelder og til store kostnader for samfunnet. Pasientene har krav på kontinuitet i behandlingen og selvfølgelig rettssikkerhet i relasjon til de vedtak som fattes. Det er ikke, og skal ikke være, et motsetningsforhold mellom disse to momentene. Det er selvfølgelig en balansegang å gå, og jeg tenker også at det sikkert er mer ressurskrevende å måtte holde ut en slik balansegang.

Jeg forstår veldig godt legenes innsigelser:
De er opptatt av behandling og ikke juss. De skal behandle og ikke møte i rettsmøter. Pasientens behandling blir lidende av alle de oppgaver som pålegges legene.

Med enkle midler tror jeg likevel at man kunne ha nådd langt.

Legg vedtakskompetansen til sykehusledelsen og sykehusjuristene. De møter som motpart i kontrollinstanser og legen kommer kun inn som vitne, blant andre vitner, og forklarer seg om det rent medisinske og skal ikke trenge å tenke på jussen i saken. Det skal være av mindre interesse for legen om pasienten skal være på tvang eller annet rettsgrunnlag. Legen kan da fokusere på behandlingen. Få en god behandlingsallianse med pasienten og så kan jurister og administrasjon ta kampen om hjemlene for seg.

Raske kommisjonsmøter senest innen 48 timer etter innleggelse og med tidsbegrensede avgjørelse for hvor lenge pasienten skal være på sykehuset under tvang før han må fremstilles på ny. Hadde dette blitt situasjonen så tror jeg kanskje at livet som psykiatrisk pasient kunne ha blitt like bra rettssikkerhetsmessig som for varetektsfengslede.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags