Psykiske helsetjenester har fremdeles store utfordringer

Helge Ramsdal forteller om situasjonen på 1990-tallet: – Som det ble sagt i en av de mindre kommunene jeg besøkte: «Vi har et uttrykk om psykiske helsetjenester her oppe – det som presten ikke får, tar skogen». 

Helge Ramsdal forteller om situasjonen på 1990-tallet: – Som det ble sagt i en av de mindre kommunene jeg besøkte: «Vi har et uttrykk om psykiske helsetjenester her oppe – det som presten ikke får, tar skogen».  Foto:

Av

– Psykiatrien plages fremdeles av en lite ærefull historie der tvang, overgrep og manglende faglighet preget mange tjenester, skriver professor Helge Ramsdal, og mener det fortsatt er spor etter den «gamle» psykiatrien.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

Meninger

De siste årene har det skjedd mange positive ting med tjenestene for mennesker med psykiske lidelser. Opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble avsluttet i 2009, innebar en styrking og samtidig en omstrukturering av tjenestene. Først og fremst har lokale tjenester blitt bygget opp.  Opptrappingsplanen, og de satsingene på rustjenester og lokalbaserte tjenester som har skjedd siden, viser at politiske myndigheter har hatt prioritering av tiltak og tjenester for mennesker med rus- og psykiske lidelser høyt på dagsorden. 

Det er liten grunn til å tvile på at feltet nå nyter godt av politisk velvilje. Dette står i sterk kontrast til situasjonen for noen tiår siden. Selv studerte jeg de utfordringene som psykiske helsetjenester sto overfor allerede fra 1990-årene.  På det tidspunktet var feltet preget av faglige konflikter, manglende politisk prioritering, og at lokale tjenester var nærmest fraværende. Som det ble sagt i en av de mindre kommunene jeg besøkte: «Vi har et uttrykk om psykiske helsetjenester her oppe – det som presten ikke får, tar skogen». 

Siden da har evalueringen av Opptrappingsplanen, og de påfølgende studiene av tjenestetilbudet, konkludert med at feltet er tilført friske penger, nye satsinger og flere ansatte.  Likevel er noen av de utfordringene som en tidligere hadde fremdeles aktuelle:

Særlig mennesker med kombinerte rus- og psykiske lidelser opplever at man blir avvist – fordi man ikke «passer inn» i den enkelte tjenestes faglige tilbud.

For det første er det også nå store problemer med tilgjengelighet.  Særlig mennesker med kombinerte rus- og psykiske lidelser opplever at man blir avvist – fordi man ikke «passer inn» i den enkelte tjenestes faglige tilbud.

For det andre er manglende samordning av tjenestetilbudet fremdeles et stort problem. Studier viser at til tross for større bevilgninger, flere tjenester og fagfolk, er «effektive pasientforløp» en utfordring. Mange av de samordningsproblemene en opplever dreier seg om manglende faglig evne og vilje til å ta et helhetlig ansvar for pasienten. Mange ganger vil en - nå som tidligere – forutsette at noen andre griper tak i pasientbehandling, men uten en kontinuerlig oppfølging av at dette faktisk skjer. Selv om det er tatt initiativ til å bedre dette fra overordnete helsemyndigheter, er gjennomføring av disse initiativene nødvendigvis noe som må følges opp av de enkelte tjenester og fagfolk.

Psykiatrien plages fremdeles av en lite ærefull historie der tvang, overgrep og manglende faglighet preget mange tjenester. I dag er situasjonen annerledes. Men likevel er det dilemmaer i pasientbehandlingen som peker tilbake til den «gamle» psykiatrien. Mange av de utfordringene en tidligere hadde dukker opp i ny forkledning. Det er derfor viktig at en kontinuerlig får kritiske og selv-kritiske analyser av de faktorene som hemmer og fremmer samordning og samarbeid mellom tjenestene, og ikke minst mellom brukerne av tjenestene og tjenesteutøverne.

Marianne Mjaaland er en av dem som har bidratt til dette, gjennom sin bok om «Tvang og tvil» - som er en «innsideberetning» fra norsk psykiatri.  Denne beretningen, sammen med pasientenes egne historier om møtet med rustjenestene og psykiske helsetjenester, bekrefter at det ennå er behov for å stille kritiske spørsmål til hvordan tjenestene fungerer. Kunnskapsbaserte tjenester forutsetter også at det i forskningen legges vekt på å vise sammenhengene mellom helsepolitikk, tjenesteutvikling og behandling.

Ved Høgskolen i Østfold er det etter hvert etablert et fagmiljø som er særlig interessert i slike problemstillinger, med vekt på tverrfaglige studier av tjenesteutviklingen på dette viktige arbeidsfeltet.  Møt opp og hør Marianne Mjaalands beretning på Litteraturhuset tirsdag 12.september!

Bakgrunn:

  • Tvang og tvil – psykiatrien sett fra innsiden er tittel på Marianne Mjaalands krasse oppgjør med norsk psykiatri på Litteraturhuset fredag.
  • Mjaaland er lege og psykiater. Hun har arbeidet som journalist i Aftenposten og fagsjef i Helsetilsynet. Hun fikk Menneskeverdprisen i 2009.
  • I introduksjonen til møtet heter det: «Med det siste lobotomiinngrepet i 1974 ble psykiatriens overgrepshistorie erklært avsluttet i Norge. De moderne overgrepene er tilpasset vår tid. Vi ser dem bare ikke.»    
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags