Gå til sidens hovedinnhold

Ulikhet i en skoleklasse skaper mangfoldig fellesskap

Artikkelen er over 2 år gammel

– Faren ved å ha en homogen klasse er at elevene er for like. De tenker likt og det skapes da lite rom for diskusjon, toleranse og annerledestenkning, skriver Espen Hjardar.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

La oss ta utgangspunkt i Wang ung som startet opp i Fredrikstad høsten 2018 med omkring 30 elever på 8. trinn og som om to år vil ha omkring 90 elever på ungdomstrinnet. Allmenndannelse er en av grunnprinsippene i norsk skole. Opplæringen har blant annet en hovedrolle i å fremme holdninger som sikrer at alle behandles likeverdig, og ingen skal utsettes for diskriminering. Opplæringen skal også fremme tilgivelse, nestekjærlighet og solidaritet, og elevene skal selv bidra til å ivareta menneskeverdet og reflektere over hvordan de kan forhindre at det krenkes. For å oppnå dette må elevene ha felles rammer om hva som er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet, og en felles ramme som gir rom for et inkluderende samfunn og mangfoldig fellesskap.

Wang Ung har fokus på idrett og har da opptaksprøver hvor blant annet motorikk, rytme og balanse testes. I tillegg til dette testes elevene i løping, koordinasjon med ball og en bip-test. Dette betyr at det er kun de som scorer høyt på disse testene som kommer inn. Det kan bety at alle med en funksjonsnedsettelse, og alle som ikke scorer høyt nok, er ekskludert fra å være med i Wang Ungs familie. I tillegg har skolen foreldrebetaling på rundt 20.000 kroner per år, og det ekskluderer de med dårlig økonomi.

Da sitter Wang ung igjen med elever som har god motorikk, god rytme, god balanse, god kondisjon og god økonomi. Wang ung mister da mye av det fellesskapet som finnes i et klasserom hvor det befinner seg elver med dårlig motorikk, dårlig rytme, dårlig balanse, dårlig kondisjon og dårlig økonomi. Det er jo nettopp dette fellesskapet som fremmer allmenndannelse og fellesskapet i Norge.

Les også

Det egentlige spørsmålet om privatskoler: Skal vi ofre de mange for de få?

Det at elever vokser opp sammen med mange andre som er ulike dem selv, gir dem ballasten de trenger for å skape et inkluderende og mangfoldig fellesskap slik som læreplanen sier. Faren ved å ha en homogen klasse er at elevene er for like. De tenker likt og det skapes da lite rom for diskusjon, toleranse og annerledestenkning. Vi kan fort få en «oss og dem»-situasjon hvor noen ikke ser eller forstår at verden ikke er svart-hvitt. Det å rendyrke de flinkeste kan også i seg selv være problematisk. Det at vi dyrker frem en elite hvor opptakskrav, likhet og økonomi er de viktigste verdiene setter mange utenfor og er med på å skape et forskjellens samfunn og ikke et fellessamfunn.

At elever vokser opp sammen med mange andre som er ulike dem selv, gir dem ballasten de trenger for å skape et inkluderende og mangfoldig fellesskap slik som læreplanen sier.

La oss sammenligne en idrettsskole med en religiøs skole. Religiøse skoler blir av mange beskyldt for å skape ensidig tenkning, skape utenforskap, hindre integrering og i noen situasjoner føre til hele grupper plasserer seg selv på utsiden av samfunnets fellesskap. Fellesskap er et viktig prinsipp og skolen skal fungere som arena for å fremme integrering og forhindre utenforskap. Skolen fungerer også som en felles møteplass der ungdommen lærer kritisk tenkning som en motvekt til hva som kan være tilfellet i ensidige eller lukkede miljøer.

Det er jo nettopp et slikt ensidig miljø som kan skapes når alle er for «like». Hvis vi tror at en «eliteskole» med foreldrebetaling skaper et større fellesskap, så kan vi jo skue litt mot langrenn hvor nesten halvparten av utøverne nå kommer fra Oslo vest, mens de før kom fra hele landet og spesielt fra Bygde-Norge. En av hovedgrunnene til dette er at langrenn sammen med mange andre idretter har blir veldig kostnadskrevende hvis den utvalgte skal bli best.

Det å bli best eller gjøre sitt beste er jo en god ting, men at vi skaper elever og læringsarenaer som dyrker en elite skaper et klasseskille både i idretten og i samfunnet for øvrig. Åse Strandbu (professor ved Norges idrettshøgskole) sier blant annet at idretten har dreid fra å være en allmennidrett til å bli en profesjonalisert idrett hvor foreldrenes økonomi har mye å si. Statistikken viser at dobbelt så mange fra dem som har gode økonomiske ressurser deltar i ungdomsidretten sammenlignet med ungdom som vokser opp med færre ressurser hjemme.

Les også

Wang Ung takker barneskolene for knallscore på nasjonale prøver

Private grunnskoler og elitegrunnskoler er med på å forsterke klasseskillet i det norske samfunnet, og ikke bygge det ned slik som grunntanken i den norske skolen er. Grunnskolen bør være et sted hvor individet og bredden blant individene blir dyrket frem.

I Fredrikstad har vi tre private grunnskoler; Steinerskolen, CIS og Wang Ung. Rundt omkring i Norge har vi i dag omkring 250 private grunnskoler, ca. fem prosent av grunnskoleelevene, hvorav omkring halvparten ikke har en religiøs- eller pedagogisk grunntanke. Til sammenligning går rundt 15 prosent av elevene i Sverige i private grunnskoler, og tallet er som i Norge økende.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.