Fredrikstad kommune bommer med svaret om friskole

Avslag: Fredrikstad kommune argumenterte imot søknaden fra Bra Skole AS og styreleder Helene Auseth om å starte kristen privatskole. Generalsekretæren i Kristne Friskolers Forbund mener kommunen svarte på noe annet enn det den er bedt om.

Avslag: Fredrikstad kommune argumenterte imot søknaden fra Bra Skole AS og styreleder Helene Auseth om å starte kristen privatskole. Generalsekretæren i Kristne Friskolers Forbund mener kommunen svarte på noe annet enn det den er bedt om. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund mener Fredrikstad kommunes høringsuttalelse om private Bra Skole AS er polemikk mot friskoler generelt. – Det legger ikke myndighetene vekt på, skriver Sundby.

DEL

Leserbrev 

Fredriksstad Blad (FB) har omtalt kommunens arbeid med høringsuttalelse knyttet til en søknad fra Bra Skole AS om å etablere en friskole i kommunen. 22. juni kunne vi lese at de som står bak skolen har trukket søknaden, men vurderer å komme med en ny søknad senere.

Vertskommunen har i forbindelse med slike søknader anledning til å uttale seg før Utdanningsdirektoratet avgjør saken. Kommunen har utarbeidet et forslag til høringsuttalelse som har blitt referert i FB. Selv om søknaden er trukket, er det grunn til å kommentere høringsforslaget.

Kommunen skal primært uttale seg om hvilke konsekvenser etablering av skolen det er søkt om, kan ha for kommunens skoledrift. Det framgår av friskoleloven § 2-1, første ledd. Fredrikstad kommune forholder seg i liten grad til dette og fører i stedet en polemikk mot friskoler generelt. Det må kommunen gjerne gjøre, men erfaringen er at myndighetene ikke vektlegger slike synspunkter.

Kommunen er tvilende til om Bra Skole AS vil gjenspeile mangfoldet i befolkningen og er i saksframstillingen opptatt av hva skolen vil kreve av foreldrene i skolepenger. Ordning med skolepenger er regulert i lov og forskrift. Ingen friskole vil ha noe imot å motta et høyere tilskudd for på den måten slippe å kreve inn skolepenger. Undersøkelser som er foretatt viser imidlertid at foreldre til barn i friskoler er helt gjennomsnittlige, men de prioriterer å dekke disse kostnadene med sine helt normale inntekter.

Fredrikstad kommune bør ta inn over seg at friskoler er en del av mangfoldet i det som kalles den norske fellesskolen.

Kommunen bør heller ikke frykte at skolen bidrar til annen form for segregering. Dette er også undersøkt og viser at det er om lag samme spredning når det gjelder kulturell, sosial og ideologisk bakgrunn i kristne friskoler som i offentlig skole. Skolene er åpne for alle. Kunnskapsdepartementet utaler i Prop 84 (2014-2015), i forbindelse med spørsmål om integrering at skoler som godkjennes på grunnlag av et livssyn er et positivt bidrag til skolesystemet.

Kommunen sier selv i forbindelse med behandling av den årlige tilstandsrapporten for sine egne skoler: «Ingen enkeltindikatorer forteller hele sannheten verken på kommune- eller skolenivå. Skolene i Fredrikstad er mange og med svært forskjellig utgangspunkt knyttet til blant annet elevtall, elevsammensetning og beliggenhet.» Dette viser det vi vet i dag, særlig om større byer enn Fredrikstad, nemlig at segregeringen i offentlig skole er større enn i friskoler grunnet sammenhengen mellom bosted og sosial og kulturell tilhørighet.

Fredrikstad er ikke storby, men en ganske stor kommune med en overkommelig infrastruktur. Det tilsier at det ikke vil være noen spesifikke problemer med en økt andel friskoler. Det klarer heller ikke kommunen å dokumentere i uttalelsen.

I høringen skriver kommunen:  «… Skolen (vil) mest sannsynligvis rekruttere elever fra ulike deler av kommunen, slik de også åpner for i inntaksreglementet.» Etter friskoleloven skal friskoler være åpne for elever fra hele landet. Det vil i praksis si også for elever fra nabokommunene.  

De økonomiske konsekvensene er vist i «Grønt hefte» som er et tillegg til statsbudsjettet for kommunene. Her går det fram at Fredrikstad trekkes ca 30 millioner kroner for elever som går i friskoler, men kommunen får tilbakeført ca 27 millioner. Det betyr at kommunen er ganske gjennomsnittlig når det gjeler antall elever i friskoler.

For en elev fra Fredrikstad som velger å begynne i friskole til høsten, vil staten omfordele litt over 90.000 kroner til alle landets kommuner fra og med budsjettåret 2019. Dette anslår staten til å være 80 prosent av kostnadene. Kommunen beholder med andre ord 20 prosent av midlene til elever de ikke lenger har i eget klasserom. Friskolene får tilskudd fra egne poster i statsbudsjettet.

Kommunen bør merke seg hva Trond Giske svarte i Stortinget 22.11.2000 om kommunenes ansvar for skolestruktur: «Å skylde på de elevene som ikke er der, enten fordi de har flyttet eller meldt overgang til privat skole, er håpløs argumentasjon. Kommunen må drive skole ut fra det elevgrunnlaget de faktisk har og ikke hva det kunne vært hvis foreldre ikke ønsket friskoler, eller hvis 100 barnefamilier hadde flyttet til kommunen, eller hvis alle familiene i kommunen fikk ti barn hver.»

Når Bra Skole as eller andre kommer med en ny skole, vil jeg oppfordre kommunen til å forholde seg til at norsk lov åpner for slike søknader og ta inn over seg at friskoler er en del av mangfoldet i det som kalles den norske fellesskolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags