Saker blir ofte fanget opp altfor sent av allmennheten

Silje Waters har allerede hatt sin debut på bystyrets talerstol. I denne kronikken forteller hun at hun først og fremst vil forvalte mandatet fra dem som har stemt henne inn, men også lytte til dem hun er uenig med.

Silje Waters har allerede hatt sin debut på bystyrets talerstol. I denne kronikken forteller hun at hun først og fremst vil forvalte mandatet fra dem som har stemt henne inn, men også lytte til dem hun er uenig med. Foto:

Av

Nybakt gruppeleder Silje Waters i Fredrikstad SV kaller det et stort demokratisk problem når politikere må navigere gjennom en veldig jungel av informasjon og folk knapt rekker å engasjere seg i saker før de er avgjort.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På oppfordring fra Fredriksstad Blad skriver jeg dette innlegget om hva jeg vil bruke den nye politiske posisjonen min til. Jeg brukte valgkampen på å skrive om hvilke saker som er viktig for SV – kort oppsummert: Klima, miljø, (barne)fattigdom, tillitsreform, kultur og bærekraftig byutvikling – det skal jeg ikke gjøre nå. Nå som jeg er helt ny i politikken vil jeg skrive om tillit. Om å bygge tillit. Med den nylige skandalen som er avdekket i NAV, ser jeg det klart som dagen: Systemet vårt er i langt større grad nå enn før drevet på svekket tillit. Dessverre har man ikke lenger den samme tilliten til hverandre, til tjenestemottageren. Et offentlig styringssystem som ikke har tillit til innbyggerne sine – og motsatt – vil etter hvert vri seg i retning av et politisk system vi ikke vil forbinde oss med.

Det at land som Norge ofte scorer høyt i undersøkelser om lykke, henger i stor grad sammen med at vi har tillit til hverandre. Vi lar bilen stå med nøkkelen imens vi smetter ut og legger et brev i en postkasse. Vi setter fra oss barnevognen på utsiden av huset mens babyen sover. Vi har ikke våpen liggende i skap og skuffer i frykt for kjeltringer. I stor grad stoler vi mer på hverandre her i Norge enn man gjør i andre land.

Hvorfor skulle man ha tillit til meg dersom jeg ikke jobber for å gjøre meg fortjent til den?

Derfor er det viktig at vi som er blitt valgt til å være politikere jobber med å bygge tillit, ikke bare med dem som har stemt på oss, men med hele fredrikstadsamfunnet. Politikere er ombudspersoner, ikke fagfolk, de er deg og meg, de er naboen, venninnen, læreren, industriarbeideren, taxisjåføren eller produksjonssjefen. De har lang politisk erfaring, eller ingen politisk erfaring. De skal tjene mennesker i samfunnet, ikke seg selv.

Dessverre har vi en stor fallgruve i Fredrikstad som er med på å bygge tilliten ned, fremfor å bygge den opp, og det handler om kommunikasjon og måten folk i Fredrikstad opplyses om saker og ting som foregår.

Politikere må noen ganger lese 1500 sider med saksdokumenter på en uke. Noen få får betalt for det, resten får en symbolsk møtegodtgjørelse. Med et så stort omfang av saker, blir saken ofte fanget opp av allmennheten når klokken er fem over tolv – med andre ord: Altfor sent. Folk rekker ikke å engasjere seg før saken nærmest er avgjort.

Det er et stort demokratisk problem, særlig når jungelen man må navigere seg gjennom for å holde seg opplyst er fylt med byråkratisk språk og månedlig tusenvis av sider med sakskart – og i tillegg bortgjemt bak enten postlister eller femten klikk inn i kommunens nettsider. Her har vi en kommunikasjonsutfordring som må løses, for den er med på å svekke tilliten til det politiske systemet, og det kan hindre folk å i engasjere seg for «det hjelper jo ikke en dritt uansett».

Hvor mange vet for eksempel at man, i henhold til kommunens regler, har rett på taletid for et utvalg politikere i forbindelse med bystyremøter, dersom det meldes fra senest en dag i forkant? Ikke minst kan man fremme en sak til behandling i bystyret ved hjelp av innbyggerinitiativ, og jeg personlig ønsker meg mye, mye mer av det!

Ny posisjon gir makt

Jeg mener at jo mer åpen man er som politiker, jo mer tillit kan man bygge. Den beste løsningen for å bygge tillit tror jeg man får gjennom dialog, åpenhet og forståelse. Selv om man er uenige i saker, må man ha tillit til hverandre. Jeg synes allerede det er vanskelig å finne balansen mellom å være visjonær og lidenskapelig på den ene siden og det å være pragmatisk med tanke på den stramme kommuneøkonomien på den andre siden. Det er press fra alle kanter, statlige føringer som binder kommunens økonomi og som svekker handlingsrommet og mulighetene til å gjennomføre det som gjorde at vi ble engasjerte i politikken i utgangspunktet. Blir dette dilemmaet kommunisert godt nok ut til alle? Jeg tror ikke det. Og om man ikke får kommunisert godt nok, kan konsekvensen være at tilliten til de folkevalgte blir svekket.

Som politiker skal jeg være ombudsperson. Jeg skal først og fremst forvalte det mandatet og den tilliten jeg har fått av dem som stemte på partiet mitt, men jeg skal også lytte til dem jeg er uenig med og dem jeg ennå ikke har hørt fra eller om. Det er mange stemmer der ute, og vi må gjøre det vi kan for at disse stemmene skal ha en sjanse til å bli hørt – før det er for sent. Før vedtaket er fattet. Før det første spadestikket er tatt. Lenge, lenge før.

Kommunikasjon er nøkkelen til å bygge tillit, og min dør skal alltid være åpen, slik at jeg får mulighet til å lytte, lære og forstå. Alt jeg ønsker er å gjøre en god jobb for Fredrikstad, samtidig som jeg vet at det er vanskelig å gjøre alle til lags. Jeg vet at man som politiker legger hodet på huggestabben fordi det alltid vil være noen som er skuffet.

Jeg er bare en vanlig person med barn, samboer, billån, jobb i Sarpsborg, gener fra England og et engasjement for Fredrikstad… Hvorfor skulle man ha tillit til meg dersom jeg ikke jobber for å gjøre meg fortjent til den?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags