Torbjørn Røe Isaksen, Ketil Solvik-Olsen, Bård Vegar Solhjell, Helga Pedersen og Fredrikstads egen Bengt Morten Wenstøb. Dette er bare noen av de mange profilerte politikerne som ikke ønsker gjenvalg til Stortinget neste år.

Flere toppolitikere opplever det som for tøft å styre landet vårt og den intense mediegranskningen som følger jobben må ta mye av skylden. Politisk skandalisering og journalister som løper i flokk krever en ny type politiker.  

Tåler ikke mediegranskningen

Den 9. mars 2007 valgte LO-leder Gerd-Liv Valla å gå av som en følge av kritikk og anklager om at hun skal ha mobbet tidligere kollega og ansatt i LO; Ingunn Yssen. Fra talerstolen uttalte hun følgende:

Bakgrunn:

  • Grensene for kritisk mediegranskning er blant temaene Elin Strand Larsen tar opp på frokostmøte på Litteraturhuset torsdag.
  • Larsens doktoravhandling har tittelen «Når kvinner må si unnskyld… Medierte skandaler, kvinnelige politikere og retoriske forsvarsstrategier».
  • Fagmedarbeider Trygve Aas Olsen ved Institutt for journalistikk forteller om journalister som løper etter samme bytte og hvorfor det kan være kritikkverdig.

 

«De siste ukene har vært en personlig påkjenning. Jeg kan tåle 9000 omtaler i media på en måned. Jeg kan tåle drapstrusler med sikkerhetsvakter døgnet rundt. […] Men mer alvorlig er det at denne situasjonen rammer mine nærmeste og det rammer LO i sterk grad, og det kan jeg ikke tåle.»

Litt over et år senere holdt olje- og energiminister og Senterparti-leder Åslaug Haga sin avskjedstale etter avsløringene knyttet til et utleid stabbur og en påbygd brygge: «Jeg sa for en uke siden at jeg ikke har gjort noe som jeg ikke kan stå oppreist på i det offentlige rom. Det gjelder fortsatt, men min helse tillater ikke at jeg står han av. […] Den tåler ikke lenger dette livet».

En ny type politiker

Det er viktig med en kritisk granskende presse. Alternativet er kneblede redaksjoner og journalister som vegrer seg for å stille kritiske spørsmål. Men det må være lov å spørre seg om all mediegranskning er nødvendig og står i forhold til overtrampet.

Det er når journalistisk granskning blir til mediedrev og fokuset er på trivielle og mindre normbrudd, fremfor større politiske avsløringer, at vi har et stort problem. Slik jeg ser det, er det kun fire politikerkarakterer som vil overleve i et slikt medieklima.  

Den skolerte og sikkerhetsklarerte politikeren

Partienes egen sikkerhetsklarering vil avgjøre om man har mulighet til å bli toppolitiker en gang i fremtiden. Viser det seg at man har noen potensielle skjeletter i skapet, har man små sjanser til å nå opp, uavhengig av hvor små eller foreldede disse skjelettene måtte være.

Dersom man består sikkerhetsklareringen, bærer det videre til partiets egen politikerskole. Her får politikerkandidaten opplæring i hvordan man håndterer media og bygger sitt politikerimage.

Den kalde og kontrollerte politikeren

Dette er politikeren som aldri lar følelsene ta overhånd, som aldri blir for personlig, og som alltid vet hvordan man skal svare uten egentlig å svare på journalistenes spørsmål. Vi ender opp med grå og kjedelige politikerbyråkrater som mangler personlig engasjement og evnen til å formidle politikk på en spennende måte, noe som igjen kan føre til at velgerne mister interessen og lysten til å sette seg inn i politiske avgjørelser.

Vi ender opp med grå og kjedelige politikerbyråkrater som mangler personlig engasjement og evnen til å formidle politikk på en spennende måte.

Politikeren som gjør minst mulig

Denne politikerkarakteren tør ikke komme med noen nye politiske forslag eller kontroversielle uttalelser, i frykt for at dette kan medføre negativ medieoppmerksomhet. De flyr under radaren, stryker politikerkolleger med hårene og danner nettverk for å beskytte seg selv. De ønsker ikke å ta noe initiativ, men følger med på det politiske opponenter sier og gjør, og kaster gjerne ved på bålet dersom andre skandaliseres.

Den medieavhengige politikeren

Den medieavhengige politikeren vil sette viktig politisk arbeid til side for å svare på pressens relevante og irrelevante spørsmål. Dagens mediesituasjon med løpende publisering fra mange forskjellige medieredaksjoner, vil bidra til et stadig større mediepress på politikerne og krav om svar før politikerne har fått satt seg ordentlig inn i sakene det spørres om. Svarer man raskt, men galt eller unøyaktig, kan det bidra til ytterligere mediedrev.

Ingen av disse politikertypene vil bidra til demokrati og offentlig debatt. De vil bidra til å redusere mangfoldet av meninger i politikken, øke kløften mellom velgerne og folkevalgte, sky politiske nyvinninger og la medienes dagsorden styre sitt politiske arbeid.

Jeg ønsker en diskusjon av medienes rolle i politiske skandaler.