Sanner bruker pynteord for sentralisering

«Kommunal- og urbaniseringsminister?»: Jan Tore Sanner skrev i kronikken at urbanisering gir muligheter for Norge som helhet. Dette skurrer, heter det i dette innlegget.

«Kommunal- og urbaniseringsminister?»: Jan Tore Sanner skrev i kronikken at urbanisering gir muligheter for Norge som helhet. Dette skurrer, heter det i dette innlegget.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Urbanisering er et mindre belastet uttrykk for sentralisering. Et annet pynte-ord er fortetting, skriver Johannes Thue om kommunalministerens kronikk «Vi må bygge byer der folk kan bo, arbeide og reise klimavennlig».

DEL

Leserbrev 

Så har vi hatt besøk av Jan Tore Sanner og i den anledning skrev han også en kronikk i Fredriksstad Blad. I tillegg til å skryte litt over Fredrikstad som seg hør og bør, og som vi alle setter pris på, trekker han opp noen linjer for den utviklingsstrategi regjeringen arbeider etter for å nå målet: En god og balansert utvikling for hele landet. 

Men, hvordan vil han nå målet? Jo, ved at by og distrikter må trekke i felles retning. Slik skal vi møte de utfordringer vi står overfor. Det høres vel greit ut, men så fortsetter han: «Urbanisering gir muligheter for Norge som helhet». Dette skurrer.

Når bøndene nå brenner bål er det sikkert ikke bare i protest mot landbruksoppgjøret, men også mot trender i tiden.

Urbanisering og distriktsutvikling er bevegelser som går i hver sin retning (en Sanner-spagat). Da kan ikke Sanner bunte dem sammen til en suksessfaktor, men det er dessverre slik at han her målbærer regjeringens politikk. Når bøndene nå brenner bål er det sikkert ikke bare i protest mot landbruksoppgjøret, men også mot trender i tiden.

Urbanisering er et mindre belastet uttrykk for sentralisering. Et annet pynte-ord er fortetting. For å gi prosessene enda en positiv lading henges gjerne «reform» på tiltakene. Politireformen er her et godt eksempel. At bare 13 prosent av dem som skal «reformeres» mener det er bra, sier vel sitt.

Urbanisering nasjonalt og fortetting lokalt springer ut av en vedtatt «sannhet» om at mest mulig skal blir bedre og billigere om det flyttes fra der hvor det er plass og alt er billigst og inn mot sentrum der det er trangt og alt er dyrest. Det vil si at utviklingen og reformen nasjonalt skal stimuleres av en strøm inn mot Oslo og lokalt av en strøm fra utkantene og inn mot sentrum i byer og tettsteder.

Det er riktig som Sanner sier, at vi i mange land ser en økt proteksjonisme og større konflikter mellom folk i byene og på landsbygda, men er det noen grunn til å legge opp til en politikk som resulterer i akkurat dette? Sanner har sikkert vært i Sverige som også på dette området ligger i forkant.

Kommunereformen er foreslått for å gi Norge mer robuste og handlekraftige kommuner. Det høres bra ut, men også denne reformen drar med seg verktøyet urbanisering/fortetting. En utkant i en kommune som ligger fem mil fra kommunesenteret blir enda mer utkant og blir tappet for mye av det som gjør småsteder til et levedyktige samfunn. I bykommunene blir det mye av det samme, sentrum skal styrkes på bekostning av utkantene.

At verdien av utviklingen i sentrum er større enn i utkanten er en logisk konsekvens av at alt koster mer. Urbanisering er en udokumentert «sannhet».

I tillegg til kommunereformen skal fylkene slås sammen til regioner. Begrunnelsen er den samme, regionene skal bli sterkere og skal slik kunne bli tilført flere statlige oppgaver. Dette stemmer ikke. Verken i Fredrikstad, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund og videre utover i landet har bystrukturen vært til hinder for å ta mot statlige institusjoner. Man vedtar såkalte alternative sannheter som passer trender i tiden.

Det som vil skje i de nye regionene blir akkurat det samme som har skjedd i fylkene, det blir en kamp om hjemmeinteresser som resulterer i at enten klarer den store å tilrive seg fordeler, eller så rotter de små seg sammen mot den store. (Noen kjenner kanskje igjen situasjonen i Østfold?) Altfor mye krefter, energi og penger har blitt sølt bort på nabokrangel, feilbeslutninger og omkamper.

Nå hadde vi hatt en mulighet for å gjøre noe med dette, men så tør ikke Stortinget utfordre trollet. Det er sikkert mange praktiske hensyn som taler for å slå sammen kommuner, men reformen burde stoppe der og så burde kommunene legges direkte inn under Kommunaldepartementet. Da kunne en overordnet myndighet påse at alle kommuner ble likebehandlet og at ikke utkantene i kommunene ble urettferdig behandlet.

Da kunne man like gjerne beholdt de gamle fylkene, inklusive fylkesmennene. For landbruket avhenger ikke fremtiden bare av jordbruksoppgjørene, det er også i høy grad avhengig av at vi beholder levedyktige bygder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags