Ufortjent hedersplass for Plensa

John Andersen kaller dette vrak som burde vært smeltet om: –  På bildet ser man  problemet tydelig: avrenning av skitt og rust er synlig allerede etter få uker i tørt vær.

John Andersen kaller dette vrak som burde vært smeltet om: – På bildet ser man problemet tydelig: avrenning av skitt og rust er synlig allerede etter få uker i tørt vær. Foto:

Av

– Plensahodene har fått en ufortjent hedersplass og bør flyttes til et mer nøytralt område som kjøpesenter eller busstorg, skriver John Andersen.

DEL

Leserbrev

Flere storbyer med mange århundrers kulturell prakt og pondus har gått til innkjøp av Jaume Plensas damehoder.

Fredrikstad, med nykomponert slagord under armen, løp etter, og verdenskunstneren Jaume Plensas hoder er nå plassert på byens absolutte hedersplass, Phønixbrygga. Med lukkede øyne står tre mørke hoder med ansiktet vendt mot gamle Ankerløkken og venter på Peer Gynt som da forventes å komme opp Østerelva.

Kunstneren har nemlig blandet Henrik Ibsen inn i dette. Tittelen på kunstverket, «i min tro, i mitt håp, i min kjærlighet» sakset fra «Peer Gynt», som nå er hogget inn i granitt. Dette koblet med inspirasjon hentet fra befaring på Phønixbrygga ble lagt til grunn for utformingen, hevdes det.

Småbyens servilitet kombinert med en stor porsjon jåleri har slått gjennom, og gjort oss mindre enn vi egentlig er.

Hoder, til forveksling lik disse i Fredrikstad, er plassert flere steder i verden uten at Ibsen eller Phønixbrygga der er nevnt. Det smaker av lettvinte argumenter satt sammen i ettertid fra en handelsreisende i kvinnehoder. Vårt nasjonallitterære klassiker og byen vi bor i burde vært spart for dette.

Ibsen har selv lånt formuleringen fra Paulus, dermed har Pensa, om enn utilsiktet, plassert sitt verk inn i en kristen religiøs tradisjon. Med det er vi vel alle glade for?

«Fredrikstad har mange kompetente kunstnere og interessante tema som burde vært foretrukket når man vil vise verden at byen har forstand på kunst og kultur. Kjente varemerker gjennom årtier har sin opprinnelse i byen og bør hedres av fellesskapet før vi drukner i Coca, Pepsi, Samsung, Plensa og annen utslettelse.» Illustrasjon: John Andersen

«Fredrikstad har mange kompetente kunstnere og interessante tema som burde vært foretrukket når man vil vise verden at byen har forstand på kunst og kultur. Kjente varemerker gjennom årtier har sin opprinnelse i byen og bør hedres av fellesskapet før vi drukner i Coca, Pepsi, Samsung, Plensa og annen utslettelse.» Illustrasjon: John Andersen Foto:

Hvordan slik kunst kan bli til vil jeg beskrive slik:

Prosessen med å formgi hodene gjøres enkelt ved å 3D-skanne hodene til virkelige kvinner. Man har da en digital 3D-modell av hodene, og denne kan flat-trykkes og strekkes med få tastetrykk, og vipps har Pensas kunstneriske særpreg og varemerke oppstått. Da gjenstår bare for ingeniøren å styre fresing av plugger/former og deretter støping.

I en støpeprosess vil det ofte oppstå feil i overflaten hvis man ikke passer på at formene fylles slik at det oppstår luftlommer. Deler med støpefeil kalles vrak og blir oftest smeltet om. Men Plensa presenterer vrakdeler som kunst. FBs kunstkritiker sier det er et positivt tegn på at ikke alt er datastyrt og perfekt. På bildet ser man imidlertid problemet tydelig: avrenning av skitt og rust er synlig allerede etter få uker i tørt vær.

Som kunstnere flest er Plensa rundhåndet og gir oss mulighet til å tolke kunstverket som vi selv vil. Det vil jeg benytte meg av ved å si at disse hodene er diffuse, overfladiske, vage og ikke forankret i omgivelsene, historien eller byen som sådan. De har fått en ufortjent hedersplass og bør flyttes til et mer nøytralt område som kjøpesenter eller busstorg.

Fredrikstad har mye som kunne vært løftet frem og synliggjort med et relevant formspråk: Elva, sagbrukstiden, seilskuter, sjøfart, skipsbygging, kystkultur, Stabburet, og våre dagers entreprenører som Høili, Eker, Gino Manca osv. Hva med Thore Hansens «Ruffen»? Eller Raymon?

Plensahodene er et forsøk på være trendy og verdensvant i tråd med byens nye desperate slagord. Småbyens servilitet kombinert med en stor porsjon jåleri har slått gjennom, og gjort oss mindre enn vi egentlig er. Vi kvitter oss ikke med Raymon-stempelet ved å gjøre oss fisefine over en natt.

Spørsmålet er: Hvor lenge blir dette trehodede trøllet stående?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags