Gå til sidens hovedinnhold

Dårlig dovett og renseanleggenes ansvar for søppel på avveie

Artikkelen er over 3 år gammel

– Mens isopor og plast fyker rundt i friluft, skjer det samtidig en mer skjult lekkasje til havet, skriver Eivind Børresen. Han mener både den enkelte bruker og renseanleggene bør ta mer ansvar.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det kan synes som om vårt lokale avfalls- og renseanlegg får ufortjent mye pepper for ymse søppel på avveie. Såpass må de tåle. Virkeligheten er åpenbar for øyne som ser.

Det er trolig like viktig, om ikke enda viktigere, det som færre ser. «Vis meg ditt overløp, så skal jeg si deg hvem du er», uttalte undertegnede under en konferanse i regi av Oslofjordens Friluftsråd forrige uke.

Bakgrunnen er naturligvis all den søpla som vi finner i ytre skjærgård, og som ikke bare FREVAR er en potensiell bidragsyter til (hvor sikker kan man være?) men som samtlige avløpsrenseanlegg i Glommas nedslagsfelt bør utfordres på. Og det er ikke få.

Fremtiden vil kreve sterkere grader av fraksjonsgjenvinning. Ellers kan vi spise plasten, like godt først som sist.

 

Det er neppe nok å peke på folk som gjør ubetenksomme ting hjemme i sine egne sanitærrom. Folk flest har mye å gå på når det gjelder dovett. Altfor mye som er laget av plast havner i wc-skåla, og altfor mye går i overløp fra våre renseanlegg.

Representanter fra VEAS i Slemmestad, Norges største renseanlegg for avløpsvann, går langt i å bekrefte at bassenger og siler som skal hindre plastgjenstander å gå i overløp, fungerer for dårlig. «Særlig i tider med mye nedbør», ble det sagt.

Det er altså snakk om teknologiske løsninger!

Så mens isopor og plast av mange slag fyker rundt i friluft, skjer det samtidig en mer skjult og ikke mye omtalt lekkasje til havet – av gjenstander som skulle blitt igjen. Vi i Skjærgårdstjenesten finner mengder av disse tingene som først ikke skulle vært i do – og som dersom hvis, skulle vært samlet inne i renseanlegget. For ikke å snakke om de tusenvis av biofilmbærere; disse små plast-biofiltrene som renseanleggene er fulle av, og som også flyter villig av gårde. Hvem er forurenseren, og hvem betaler?

FREVAR kan sikkert smykke seg med mye positivt. Uansett er varmegjenvinning regnet for å være laveste grad av «gjenvinning» når det gjelder søppel. Til og med Verdens Økonomiske Forum prediker en ny plastøkonomi. Vi kan ikke fortsette å brenne plasten. Fremtiden vil kreve sterkere grader av fraksjonsgjenvinning. Ny teknologi, nye produkter, nye vaner og djervere driftspraksis må til hvis vi skal ta havet og næringskjedene på alvor. Ellers kan vi spise plasten, like godt først som sist.

Kommentarer til denne saken