Julen 1969: Øksedrap og julesnø i Lille Helvete

Lagretten på befaring utenfor drapsstedet i Glemmengaten 73 i juni 1970.  Rettssaken var berammet til fem dager, men sprengte alle rammer.

Lagretten på befaring utenfor drapsstedet i Glemmengaten 73 i juni 1970. Rettssaken var berammet til fem dager, men sprengte alle rammer. Foto:

Av

– ​Aktor klarte til sist å få flertallet i lagretten til å tro at drapene skjedde mandag den 22. Dermed ble Liland dømt, memorerer Nils E. Øy om øksedrapene og det som senere ble kalt Liland-saken. Det er fortsatt veldig interesse for saken. Litteraturhuset belyser den gjennom tre utsolgte møter.

DEL

Kronikk

Da det stundet mot jul i 1969 var det kommet julesnø på bakken i Fredrikstad. Det skulle få sin skjebnesvangre betydning i det som ble kjent som Liland-saken, øksedrapssaken, juledrapssaken og dobbeltdrapet i Lille Helvete.

Julaften 1969 ved 10.30-tiden fikk tre menn åpnet den låste døren til John Olav Larsens hybel i Glemmengaten 73. De avdekket et blodig åsted. Larsen og hans venn Håkon Edvard Johansen, begge middelaldrende, var drept med flere øksehogg. Drapene er fortsatt ikke oppklart, 50 år senere.

Trehuset på hjørnet av Glemmengaten og Myragaten hadde den gangen et lite tilbygg, med ett værelse. Larsen hadde her fått sin spartanske hybel av Fredrikstad kommune. Hybelen var godt kjent av byens løse fugler og hyppig besøkt av folk som drakk hva som helst for en rus. Kvistlakk og rødsprit var ikke uvanlig.

Politiet gjennomførte nå en rekke nye avhør av vitner som hadde gjort observasjoner ved drapsstedet, og valgte å bagatellisere dem som hadde sett drapsofrene etter at de skulle være drept.

De tre var ikke alene om å oppsøke Larsens hybel denne julaftens morgen. Per Kristian Liland, som inntil nylig hadde bodd midlertidig hos Larsen, hadde avtale med ham om at de skulle feire julen sammen. Liland hadde, ifølge sin forklaring, møtt lukket og låst dør både lille julaften og julaften, kanskje bare en times tid før de tre vennene klarte å åpne døren. Så forsøkte Liland igjen, ved 12-tiden, men midtveis i Glemmengaten ble han plukket opp av politipatrulje.

I de nyhetsfattige juledagene fikk drapene enorm oppmerksomhet landet rundt. Det var ikke så mange drap i Norge på 1960-tallet. Fra Oslo kom den såkalte Mordkommisjonen med åtte mann. Snart kom også de kjente kriminalreporterne fra de store avisene. Einar Bergfald fra Aftenposten, som selv var født i Fredrikstad, Michael Grundt Spang fra Dagbladet og Knut Haavik fra VG. I Arbeiderbladet ble saken dekket av den nyansatte Svein Roald Hansen, som sikkert var hjemme i Fredrikstad på juleferie. I Fredrikstad-avisene var det Terje Jansson og undertegnede som dekket både drapssaken, og den spektakulære rettssaken som fulgte i juni 1970.

Det skulle vise seg at landets fremste etterforskere, sammen med Fredrikstad politikammers folk, ikke klarte å finne frem til andre mistenkte enn han som allerede satt arrestert.

Det var likevel et problem: Når var drapene skjedd? Fra første dag sa politiet at det var skjedd mellom klokka 19.30 lille julaften og klokka 02.00 natt til julaften. Politiet gikk bredt ut og etterlyste vitner som hadde observert noe ved Lille Helvete i dette tidsrommet.

Det var her julesnøen kom inn i bildet, i forbindelse med et avhør med Larsens svoger. Underlig nok ble det gjort først den 5. mars 1970. Svogeren forklarte at han hadde prøvd å besøke Larsen lille julaften klokka 16.40. Det var lys i vinduet, men ingen svarte da han banket på og ristet i den låste døren. Det lå nysnø på trappen og han la merke til at det ikke var fotspor i snøen. Dette ble tolket slik at det ikke hadde vært noen aktivitet på trappen den 23. desember.

Etterforskerne kom da til den slutning at drapene måtte være skjedd tidligere, altså i løpet av den 22. desember. Dette passet for så vidt godt til politiets puslespill, for Liland kunne da knyttes til åstedet, mens det var større problemer å knytte ham til åstedet lille julaften og natt til julaften.

Politiet gjennomførte nå en rekke nye avhør av vitner som hadde gjort observasjoner ved drapsstedet, og valgte å bagatellisere dem som hadde sett drapsofrene etter at de skulle være drept. Dette arbeidet ble så tidkrevende at saken ikke kom opp for lagmannsretten i april måned som opprinnelig tenkt, men først kunne starte mandag 22. juni. Da møttes igjen de to storkanonene i datidens straffesaker, statsadvokat Håkon Wiker som aktor og høyesterettsadvokat Alf Nordhus som forsvarer.

Rettssaken var berammet til fem dager, men sprengte alle rammer. Det skyldtes ikke minst uklarhetene omkring drapstidspunktet. Mange som nå fikk lese i avisene at drapene var skjedd 22. desember, ringte til politi, domstol og advokater, og fortalte at de hadde sett dem i live dagen etter. Politiet måtte drive ny etterforskning og foreta nye avhør, samtidig som saken fortsatte. Aktor klarte likevel til sist å få flertallet i lagretten til å tro at drapene skjedde mandag den 22. Dermed ble Liland dømt.

Avgjørende for at denne saken omsider ble avdekket som justismord, var at den svenske, tidligere Pussycat-manager, Sten Ekroth og hans norske venninne, Vibeke Bang, innfant seg i rettssalen den femte dagen. De skulle ha et møte med Nordhus om en annen sak, men fattet interesse for drapssaken. I hemmelighet gjorde de lydopptak av resten av rettsforhandlingene. Dette var på den tid ikke forbudt, men dersom retten var blitt oppmerksom på det, ville de hatt hjemmel for å stoppe opptakene.

Da Liland fikk sin livstidsstraff fredag 3. juli, protesterte de to høylytt og ropte opp om justismord. Uselvisk og for egne midler nedla de deretter et voldsomt arbeid gjennom flere år, med å ettergå saken på alle punkter. Deres lydopptak, egne avhør og unike materiale ble helt avgjørende for at Liland endelig, etter å ha sonet sin straff, fikk dom for full frifinnelse den 21. november 1994. Året etter ble han tilkjent vel 13,7 millioner kroner i erstatning og oppreisning.

Hva skjedde i «Lille Helvete»?

Nils E. Øy og Terje Jansson dekket øksedrapssaken i Glemmengaten, i boligen kalt «Lille Helvete», like før jul 1979 for Fredriksstad Blad og Demokraten.

De forteller på Litteraturhuset om hva som hendte i det som utviklet seg til å bli et justismord da Per Liland ble dømt for dobbeltdrapet.

Advokat Cato Schiøtz, som fremmet gjenopptakelsessaken for Liland, forteller om rettsdramaet.

Liland ble frifunnet i 1994. Mange har karakterisert saken som det verste justismordet i Norge noen gang.

Litteraturhuset har solgt tre fulle hus, med 320 billetter hver gang. Det har aldri skjedd tidligere. Første møte er onsdag.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags