Pensjonister er frustrerte over ikke å bli hørt

– Frustrasjonen er i stor grad rettet mot politikerne. Vi er ikke sikre på at adressen er riktig. Se heller like meget i retning av lederne for de store pensjonistorganisasjonene, mener lederen for Seniorsaken Østfold.

– Frustrasjonen er i stor grad rettet mot politikerne. Vi er ikke sikre på at adressen er riktig. Se heller like meget i retning av lederne for de store pensjonistorganisasjonene, mener lederen for Seniorsaken Østfold. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Lederne for de store pensjonistorganisasjonene skulle ta inn over seg at de fortsatt kommer til å tape hvert eneste et av de store slagene, hvis ikke maktforholdene endres, skriver Finn Åsmund Johnsbråten.

DEL

Leserbrev

Seniorsaken Østfold ser med spenning frem til den nye stortingsperiode som står for døren. Det er viktige saker som skal behandles. Pensjonsreformen skal evalueres. Det blir den viktigste saken for pensjonistene. Er de med å bestemme?

Det er snart 900.000 pensjonister i Norge. De sitter imidlertid fortsatt på sidelinjen – uten reell innflytelse. Pensjonistene er praktisk talt ikke representert i styrende organer – kun to pensjonister er på Stortinget. Det blir det ikke mye skyvkraft av.

Det er uhørt og fullstendig udemokratisk at en gruppe på 900.000 pensjonister og trygdede ikke skal være med å bestemme over sin egen økonomi. Dette er en umyndiggjøring av 20 prosent av den norske befolkning. Nå må folk flest og de som er valgt til å representere oss på Stortinget våkne.

Det må finnes en løsning som er forenlig med de prinsipper vårt demokrati bygger på! Det må være åpenbart at pensjonister og trygdede, som andre grupper i samfunnet, må få forhandlingsrett med myndighetene i saker som angår dem.

Sanksjonsmuligheter ved at pensjonistene kan gå til streik, kan virke urealistisk. Men det er verdt å ha i minne at pensjonistenes frivillige veldedighetsarbeid er beregnet å ha en verdi på 25 milliarder kroner!

Vi regner likevel med at vi også denne gang vil få en repetisjon av et tidligere mønster. De pensjonistorganisasjonene som har drøftingsrett, møter myndighetene med hver sine agendaer. Myndighetene vil høre høflig på de argumenter som blir fremført, og gjøre stort sett som de allerede har bestemt seg for.

Slik kan det være fordi myndighetene har all makt mens pensjonistene sitter på hver sin tue og gremmes. Lederne for de store pensjonistorganisasjonene skulle ta inn over seg at de fortsatt kommer til å tape hvert eneste et av de store slagene, hvis ikke maktforholdene endres.

Maktforholdene kan endres bare hvis pensjonister, pensjonistforeninger og pensjonistorganisasjoner forener sine interesser i en allianse med en majoritet av pensjonistene i ryggen. Hver for seg er det ingen som når frem!

Det er en gryende frustrasjon blant pensjonister som opplever å ikke bli hørt. Frustrasjonen er i stor grad rettet mot politikerne. Vi er ikke sikre på at adressen er riktig. Se heller like meget i retning av lederne for de store pensjonistorganisasjonene.

Disse skulle ta ansvar og legge til side markeringsbehov, personlig prestisje og partireferanser og ta initiativ til en samordning av pensjonistenes interesser. Vi er spent på å se om det er noen av lederne for de store pensjonistorganisasjonene som har mot og krefter til å ta denne utfordringen! Det kunne begynne med at disse lederne blir enige og møter opp med et felles forhandlingsmandat ved neste trefning med myndighetene! En for alle og alle for en!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags