Nav brukte 50 millioner kroner hver time i hele fjor. Det er fort gjort å bli blendet av et slikt tall

Kronikkforfatteren mener det er svært beleilig for Nav-sjef Sigrun Vågeng å påpeke at utbetalingene er ufattelig store når alderspensjonen ikke økes i samme takt som lønningene.

Kronikkforfatteren mener det er svært beleilig for Nav-sjef Sigrun Vågeng å påpeke at utbetalingene er ufattelig store når alderspensjonen ikke økes i samme takt som lønningene. Foto:

Av

– Det Nav-sjefen ikke sier noe om, er at er at omkring halvparten av pengene allerede er dekket av pensjonistene selv. Hvis staten ikke innfrir sine forpliktelser overfor alderspensjonistene, er det et gedigent offentlig ran, skriver Carl Henrik Amundsen.

DEL

Kronikk

Det er et voldsomt tall. Beløpet tilsvarer 833.333 kroner hvert sekund! Men et slikt bilde får hukommelsen min til å fly tilbake til Wesen-Steens humorprogram der de assistert av Rolf Sand i NRK (i kun én grå rikskanal) hevdet at «dersom man setter alle bilene i verden etter hverandre rundt ekvator, blir det en voldsom kø!»

Alt henger sammen!

I øyeblikket føres forhandlinger mellom partene i arbeidslivet. Der er ikke pensjonistene med. Og i en slik sammenheng antar jeg at alt henger sammen med alt. En offisiell påstand i tiden er at vi ikke kan opprettholde Velferds-Norge dersom våre utbetalinger opprettholdes, eller øker, i fremtiden. En tanke er at samfunnet må redusere utbetalingene – og en slik påstand må begrunnes av forvaltingen sammen med politikerne for å bli forstått av «folk flest». Den politiske løsningen er nå at pensjonistenes kjøpekraft må minkes, fordi NAV – og samfunnet – ikke har økonomi over lang tid til å utbetale slike summer. 

Pensjonistene hadde vært langt bedre stillet om vi hadde satt pengene i fast eiendom, og solgt dem ved oppnådde 67 års grense.

Pensjonistenes utbetalinger blir relativt sett mindre – de underreguleres – i forhold til vanlige lønnsmottageres – med en fast prosentandel i hvert eneste oppgjør. Pensjonen følger dermed ikke pris- og utgiftsutviklingen. Da er det svært beleilig at NAV-sjefen forteller alt folket at utbetalingene er ufattelig store. Det er fort gjort å bli blendet av tallet på 50 millioner kroner i timen (hun sier ikke om det er pr. arbeidstime eller om det er hele døgnet). Det som ikke noen nevner noe om, er at omkring halvparten av disse pengene faktisk allerede er dekket av pensjonistene selv. Cirka halvparten av NAVs utbetalinger er et resultat av tidligere innbetalinger til pensjonsordningen!

La oss tenke litt tilbake

Da folkepensjonen ble innført i 1967, var metoden enkel. De som var i arbeid, skulle spare opp penger til de ble pensjonister. Det skulle skje gjennom et fond opprettet av staten (folketrygden) som skulle passe på pengene (forvalte heter det på byråkratispråk) for dem som betalte dem inn. Den dagen innskyterne gikk ut av arbeidslivet, skulle de få pengene tilbake. Staten skulle tjene på investeringer og på dem som hadde betalt inn sin skatt, men som døde før de kunne få noe ut. De pengene forble i statens kasse. Den gang var ikke forventet levealder mye høyere enn pensjonsalderen for menn. Det hørtes ut som en god avtale – for staten.

Mye penger i kassen!

Det tok ikke mange år før politikerne på riksnivå så at fondet ble stort. Kjempestort!

Pengene måtte anvendes til beste for landet! Landet skulle bygges! Pensjonsfondet ble rett og slett brukt aktivt – ikke forvaltet. Politikerne skjulte dette med å si at de som kom etter i arbeidslivet, skulle skyte inn de samme midlene som de som gikk før dem, og slik skal den yngre garde betale pensjonen til dem som har gått av med pensjon. Smart, kanskje.

Færre som tjener penger!

Men når fødselsraten synker – og antall yrkesaktive ikke er like stort men heller er synkende, virker ikke den modellen! Slik er situasjonen i øyeblikket. Det kan synes som en krise. Pensjonistene som har betalt inn skatt til fondet og til dekning av sin egen pensjon, får nå melding om at de avtalene staten inngikk med dem ved oppstarten av folketrygden, ikke kan innfris allikevel! De får hvert år lavere økning i pensjonen enn yrkesaktive får lønnsøkning – også fordi de har den uforskammethet å bli eldre enn tidligere. «Eldresunamien skyller over oss unge» lyder omkvedet.

Hvor mye må NAV virkelig dekke fra statens kasse?

Tilbake til NAVs utbetalinger. I den modellen Velferds-Norge bygger på, har pensjonistene altså betalt inn penger som de skal kunne hente ut igjen ved oppnådd alder og avsluttet karrière. Alderspensjonen utgjør halvparten av NAVs utbetalinger. Dette er altså og faktisk i vesentlig grad penger som er innbetalt til staten – og som fellesskapet skal forvalte på vegne av de kommende pensjonistene – gjennom beskatning av inntekter i et langt arbeidsliv! Dette er ryggraden i Velferds-Norge!

Staten må gjøre opp for seg!

Det er å forvente at staten innfrir de forpliktelser som er inngått med den eldre arbeidsgruppe og pensjonister i dette landet. Dersom det ikke gjøres, er faktisk folkepensjonsordningen et gedigent offentlig ran og tvangsmessig inndragning av private midler. Pensjonistene hadde vært langt bedre stillet om vi hadde satt pengene i fast eiendom, og solgt dem ved oppnådde 67 års grense. For ikke å snakke om at da hadde verdiene fremdeles vært i familiens eie – ikke i statens dype kasse – om vi skulle ha takket av før oppnådd alder.

For å si det med en populær komiker som vandrer rundt på TV-skjermen i en reklame for søppelhåndtering: «Ta rei sammen a!»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags