Krim + egg = sant!

Lokalkrim: Jørn Lier Horst (til venstre) og Jan Erik Fjell er forfattere som gjør at lesere kan kjenne seg igjen i miljøet som beskrives – og som har mange lesere utenfor hjemlige trakter.

Lokalkrim: Jørn Lier Horst (til venstre) og Jan Erik Fjell er forfattere som gjør at lesere kan kjenne seg igjen i miljøet som beskrives – og som har mange lesere utenfor hjemlige trakter. Foto:

Av

Mona Ekelund: – Mulighetene er store når det gjelder å finne den ultimate krimboka. Har du et påskeegg i tillegg, burde påsken være reddet. Uansett vær.

DEL

Kronikk

Med påsken dukker kriminalfortellingene opp. Radio, TV og bøker tilbyr mysterier, mord, grøss og gru i rikelig monn, og utvalget blant helter og skurker er stort. Hva er det som gjør at nettopp påsken blir tid for skrekk, spenning og oppklaring? I bokåret 2019 tar vi med noen refleksjoner rundt valg av dette blodige lesestoffet.

Er krim oppbyggelig?

Nordmenn er kjent for å lese krim i påsken. Jeg hørte en prest si at det er slett ikke noe rart at vi leser krim nettopp i påsken. Vår kulturs mest kjente mordfortelling foregikk i denne høytiden; korsfestingen av Jesus. Ettertidens fordeling av skyld, ansvar og ikke minst diskusjon om død eller ikke død, har opptatt oss siden. Presten mente at krim kan virke avskrekkende og oppbyggelig, slik at vi kanskje blir bedre mennesker av slik lesning.

  • Har du ikke sørget for påskekrim ennå, sjekk ut denne? Saken fortsetter under videoen:

    Bibliotekarene Kirsti Knutsen og Hanne Utne gir deg tips til kriminalromaner som garantert vil gjøre påsken din spennende.

    Lett litteratur

    En annen forklaring er mer praktisk fundert. I etterkrigstidens Norge ble det populært å reise til fjells i påsken. Folk måtte bære med seg det de trengte, inkludert lesestoff. Da var det viktig at bøkene ikke tynget for mye i etterkrigs-ryggsekkene av grå tekstil. Paperback ble løsningen. Tilbudet av lesestoff med denne type innbinding var begrenset, og besto stort sett av lette romaner i dobbelt forstand. Valget falt ofte på krim.

    Å finstille krimsmaken

    Et kanskje mer interessant spørsmål er hva finnes det i dag av krimlitteratur å velge i? Mange tenker nok at krim er krim, og liker man noe krim, så liker man all krim. Det er ikke sikkert. Det er stor forskjell på for eksempel Jo Nesbø og Agatha Christie. Mens Nesbø har et voldsomt tempo i sine bøker, der veien til løsning krever action og blodige scener, er Agatha Christie opptatt av hodearbeidets oppklaring.

    Om vi blir bedre mennesker av å lese krim? Det er ikke sikkert. Men brikker faller på plass, og kaos blir til orden.

    Bakgrunnsmiljøet er også viktig hos henne. Fansen liker nettopp dette; 50-tallskoloritt, engelske landsbyer med teselskaper, vakre hager og elskelige Miss Marple. Psykologiske thrillere er spennende alternativ. Denne sjangeren slipper leseren på innsiden av et annet hode, oftest morderen. Å få innblikk i hvordan en syk forbryter tenker og planlegger, gir en helt spesiell grøsseopplevelse.

    Virkeligheten vel så grusom

    True crime er en sjanger som har kommet for fullt. Den forteller dokumentarisk om kjente forbrytelser fra virkeligheten. Her er det mye å velge i. Forfatteren Anne-Britt Harsem har helt ferske eksempler; Alvdalsaken og Tysfjordsaken som beskriver alvorlige overgrepssaker. Eirik Jensen har skrevet om sitt liv i politiet med vekt på å fortelle sin versjon av saken mot ham. Kjente krimgåter som Birgitte Tengs-saken, Baneheia-drapene og Orderud-saken er saker som er omtalt i bokform. En del fascineres nettopp av at noe har skjedd i det virkelige liv. Mens slike saker i aviser og TV får begrenset plass, kan en hel bok brette ut detaljer og fortelle et hendelsesforløp fra begynnelsen; leseren får inside information.

    Lokal krim

    En tydelig tendens som også er verdt å nevne, er interessen for lokal krim. Det finnes knapt en by i Norge som ikke har sin krimforfatter. Mest kjent er kanskje Gunnar Staalesen som skriver fra Bergen. I tillegg har byer som Stavanger, Trondheim, Drammen, Tromsø, Tønsberg, Hamar, Kongsvinger og Larvik m.fl. sine krimhistorier fra lokale strøk. En del østfoldinger vet at Camilla Läckberg skriver fra Bohuslän. Kjell Ola Dahl fra Askim har skrevet fra vårt indre fylke, og det hender at Jon Michelets politietterforsker Thygesen driver biljakt i strøkene rundt Moss. Gunnar Staalesen har sneiet innom Østfold i sine bøker, og Jan Erik Fjeld skriver om drap på Manstad utenfor Fredrikstad.

    I lokal krim har forfatterne god tilgang på kvalitetssikret research. Antagelig er de også sikret et visst salg, det finnes mange som vil lese om egen by. Man følger ekstra godt med gjennom kjente gater og områder, eller ved vannet utenfor byen der et lik er senket ned. Eller kanskje man plutselig forstår hvem byoriginalen som det skrives om egentlig er?

    Om vi blir bedre mennesker av å lese krim? Det er ikke sikkert. Men brikker faller på plass, og kaos blir til orden. Dessuten er krimmen blitt bedre. Vi har i dag norske krimforfattere i verdensklasse. Det hadde vi ikke den gang paperback-krimmen lå i ryggsekken. Moderne krim forteller noe om det samfunnet vi lever i, på godt og vondt. Den når frem til bredere lesergrupper enn mange andre litterære sjangere.

    Mulighetene er store når det gjelder å finne den ultimate krimboka. Be gjerne om tips på biblioteket og fortell hva du ønsker og eventuelt ikke ønsker av en krimbok. Har du et påskeegg i tillegg, burde påsken være reddet. Uansett vær.

    Skriv ditt leserbrev her «

    DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

    Artikkeltags