Voksne kan stoppe overgrep mot barn

Hva føler barn som utsettes for overgrep?: Fra teaterstykket «Childism» som det refereres til i kronikken. Petra Fransson (liggende på gulvet) er hovedfortelleren, mens Henriette Slorer danser hva hun føler i møte med overgriperen.

Hva føler barn som utsettes for overgrep?: Fra teaterstykket «Childism» som det refereres til i kronikken. Petra Fransson (liggende på gulvet) er hovedfortelleren, mens Henriette Slorer danser hva hun føler i møte med overgriperen. Foto:

Av

Incestsenteret i Fredrikstad mener økt kunnskap vil bidra til at flere barn skal bli sett, hørt og tatt på alvor. Derfor arrangerer de egen fagdag i forbindelse med 25-årsjubileet 24. november.

DEL

Kronikk

«Det var mye bråk hjemme hos oss. Fyll og krangel. Så jeg ble ofte sendt til besteforeldrene mine. Bestefar var ekkel. Han luktet vondt og det han gjorde var vondt. Ofte, veldig ofte, måtte jeg gjøre noe med kroppen hans. Jeg kastet opp. Mye. Også på skolen. Ingen spurte da jeg sluttet på skolen. Som voksen har jeg levd sammen med en mann som har skadet meg. Han har utsatt meg for grov fysisk vold og mishandlet meg seksuelt. Jeg trodde det måtte være sånn. At jeg fortjente det. Nå forstår jeg at det ikke var min skyld. Jeg var nok et lett bytte fordi ingen tok vare på meg da jeg var barn.»

Dette er en av mange livsfortellinger som Incestsenteret i Fredrikstad har fått. Fredag 24. november markeres 25 års drift med fagdag på Litteraturhuset. 300 interesserte vil fylle salen.

Incestsenteret ble etablert av Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad i 1992, 13 år etter at Krisesenteret åpnet. Bakgrunnen var at flere som kontaktet Krisesenteret på grunn av vold fra partner også bar på barndomserfaringer om incest og seksuelle overgrep.

Krisesenterets ansatte fikk tilført nødvendig kunnskap for å kunne gi hjelp til en ny målgruppe. Gjennom årene har mange kvinner og etter hvert menn tatt kontakt med Incestsenteret for å få mulighet til å sette ord på sine overgrepserfaringer.

Incestsenteret er et gratis lavterskeltilbud med råd, veiledning og bearbeiding både i gruppe og individuelt. Personer utsatt for incest og seksuelle overgrep og pårørende kan søke bistand. Hvert år oppsøker mellom 40–50 personer senteret, som er det eneste lavterskeltilbudet i Østfold.

Lytte og ta på alvor

I relasjoner hvor tillit skapes er det mulig å fortelle. Store og små fortellinger. De synlige og usynlige. Om det som aldri tidligere har hatt ord. Om overgrep, om frykt. Om skammen, som ble så ødeleggende for livet. Skyldfølelsen og selvforakten. Om krevende forhold til andre mennesker. Gjennom å dele sin historie blir det mulig å skape en ny fortelling, i en relasjon som bærer det tilstedeværende menneskemøte over tid.

Barn har krav på en oppvekst uten krenkelser. Vi må våge og ville se inn i denne verdenen.

«Noen ganger når moren min kom full hjem fra fest vekket hun meg. Da måtte jeg legge meg sammen med henne og tilfredsstille henne seksuelt. Jeg var en gutt midt i tenårene. Så mye skam.»

«En dag skrev jeg en lapp til mamma og fortalte hva pappa gjorde. Lappen la jeg i kommoden min, der hun alltid la klærne mine. Jeg ventet. Lappen ble borte og mamma sa aldri noe.»

Vi vet at mange barn og unge daglig utsettes for incest og seksuelle overgrep. Professor Svein Mossige fant i 2007 ut at rundt ti prosent av barn og ungdom i Norge hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. I en klasse på 20 elever tilsvarer dette i gjennomsnitt to elever.

Krenkelser er hendelser som kan bli merkelapper som kleber seg til ens identitet videre i livet og medfører følelser av skam,sier forsker Kjersti Alsaker.

Krenkede barn kan bli syke voksne, påpeker Anna Luise Kirkengen, forsker ogallmennlege.Hun har tatt en doktoravhandling om dette og skrevet boken «Hvordan krenkede barn blir syke voksne».

Forskning slår fast at alvorlige krenkelser som incest og seksuelle overgrep er svært skadelige og kan få omfattende konsekvenser for barnets utvikling og psykiske og fysiske helse. Her og nå og som voksen.

Barn har krav på en oppvekst uten krenkelser. Vi må våge og ville se inn i denne verdenen.

Derfor trenger barn tydelige og modige voksne. Som snakker med dem. Og gir dem informasjon og kunnskap om seksuelle overgrep. Tilpasset deres alder og modenhet, slik at de blir bedre rustet til å beskytte seg. Og til å fortelle når noe skjer.

Det kan være utfordrende å vite hvordan dette tema skal snakkes om, sammen med barn. Vi kan kjenne oss hjelpeløse og også tenke at å snakke om overgrep kan påføre barn en unødvendig og skremmende kunnskap.  

Fagdag om utsatte barn

  • Incestsenteret i Fredrikstad markerer fredag 24. november 25 års drift med fagdag på Litteraturhuset. 300 interesserte vil fylle salen.
  • Anna Luise Kirkengen og Camilla Eeg-Tverbakk deler sin kunnskap på fagdagen. Dit kommer også Svein Scøhgren. Han er styreleder i organisasjonen «Utsattmann».
  • Vi ønsker å markere jubileet med å spre kunnskap både til allmennheten og fagpersoner. Slik ønsker og tror vi at flere barn skal bli sett, hørt og tatt på alvor.

Det finnes godt materiell som kan hjelpe oss i samtaler med barn og unge. For eksempel videoen «Har du en vond hemmelighet?» som er en informasjonsvideo om overgrep mot barn. Den er laget av Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS /Vest).

Den norske kortfilmen «Frysninger» av Marius Myrmel, som fikk Amandaprisen for beste kortfilm i 2016, handler om en ung gutt som misbrukes av sin mor. Den kan være et viktig og nyttig utgangspunkt for samtaler med ungdom.                         

Redd Barna har nylig laget fire tegnefilmer «Kroppen min eier jeg». Filmene skal lære barn om kropp, grenser og seksuelle overgrep. De kan brukes som verktøy av lærere, ansatte i barnehage, helsesøstre og andre som arbeider med barn. NRK Super har vist disse tegnefilmene nå i november.

Overgrep mot barn er voksnes ansvar

Som samfunn må vi derfor også rette et arbeid mot voksne. Hva slags holdninger har vi ovenfor barn og deres integritet? Hvilket syn har vi på barn? Hvordan oppdrar vi barn? Gode arenaer for samtaler om disse viktige temaene må skapes.

– Hvis voksne i større grad relaterte seg til barn som selvstyrte og kompetente individer, kunne krenkelser og overgrep kanskje unngås. Det skrev dramaturg Camilla Eeg-Tverbakk i Fredriksstad Blad 4. april i år. Hun har laget teaterforestillingen «Childism». Stykket handler om seksuelle overgrep mot barn og har vært vist i Fredrikstad, Oslo og Tromsø.

Hun hevdet videre: – Vi må lytte, ikke bare med ører, men også med kropp og sinn. Vi må la oss bli beveget av fortellingene om overgrep. Først da kan vi forstå, se, og reagere empatisk med dem som har overlevd overgrep og dermed kanskje også hjelpe overgriperne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags