Legg ned fylkeskommunen

Fylkeshuset i Sarpsborg. De som jobber her er enten overflødige eller bør flyttes til et annen forvaltningsledd, ifølge Johannes Thue.

Fylkeshuset i Sarpsborg. De som jobber her er enten overflødige eller bør flyttes til et annen forvaltningsledd, ifølge Johannes Thue. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Johannes Thue vil avskaffe fylkeskommunens administrasjon. – Den store innsparingen vil ikke ligge på lønnsbudsjettene og heller ikke på utføring av arbeidsoppgaver, men i å avvikle et forvaltningsnivå, skriver han.

DEL

Leserbrev 

I 1837, da amtskommunene ble opprettet tok det like lang tid å komme fra Fredrikstad til Sarpsborg som til Oslo i dag. De siste tiders utvikling innen datateknologi og nettbasert kommunikasjon gjør også at fylkeskommunen er blitt et unødvendig, forsinkende og fordyrende mellomledd mellom sentrale myndigheter og kommunene.

At kommunene blir større, peker i samme retning. Med større og mer robuste kommuner kan oppgavene til fylkeskommunen lett fordeles mellom stat og kommune, arbeidsplassene omdisponeres og de fleste arbeidsoppgaver bli i distriktene. Gevinsten ligger i første rekke på klarere og rettere kommandolinjer og på administrasjon. Man får utført oppgavene uten å vente på vedtak i et mellomliggende beslutningsorgan.

I praksis virker fylkeskommunen ofte som et torg med heste- handlere.

Østfold fylkeskommune har rundt 2.500 ansatte og et budsjett rundt tre milliarder kroner.

Den store innsparingen vil ikke ligge på lønnsbudsjettene og heller ikke på utføring av arbeidsoppgaver. Rasjonaliseringsgevinsten ligger i å avvikle et forvaltningsnivå som fatter vedtak som påfører samfunnet enorme ekstra kostnader.

I praksis virker fylkeskommunen ofte som et torg med hestehandlere. Normalt har de en så anonym tilværelse at få vet hva de gjør og hvem som ivaretar «våre interesser». Noen ganger dukker det opp saker som fanger oppmerksomhet. Da gjelder det gjerne sykehus, vei og bane. Her slår begrepet «våre interesser» inn for fullt.

Da begynner en tidkrevende, energiødende og fordyrende tautrekking. Dette skyldes at staten ikke tar sine styringsoppgaver på alvor. Når den ene demokratiske instans spiller ballen over til en annen, blir det ikke mer demokrati, snarere tvert imot.

I saker som berører mange kommuner ligger det i premissene at de ulike representanter skal sørge for at «vi får vår del av kaka». Da blir det tautrekking, alliansebygging og hestehandel som ofte bevisst styrer unna optimale løsninger.

Hestehandelen foregår ikke med firbente, den kan ofte ha langt flere ekstremiteter. Det går ut på at «hvis dere støtter oss i denne saken, så skal vi støtte dere i den andre». Slik kan et sykehus havne på Kalnes og slik kan man byge E6 over Eidet og Sannesund som vel var verst tenkelige stedet å krysse Glomma på.

Det er vanskelig å kritisere folkevalgte for dette, det er jo egentlig definert som deres oppgaver. Kritikken må rettes mot staten som overlater egne øvelser til et distriktsmesterskap. Det som også er et påtagelig fenomen er at partiskillene viskes bort og det bygges allianser på tvers. Dette hender også i andre tilfeller, slik som vi nå ser med Rygge og flyseteavgiften. Når «våre interesser» er truet, står vi sammen, koste hva det koste vil.

Da man i 2002 innførte NTP var hensikten at transport på vei, bane, ferger osv. skulle samordnes. Det var en god og nødvendig tanke, men det ser ut til at det ble med tanken, for det meste har fortsatt som før. Her mangler sentral styring og handlekraft.

Den debatten vi nå har om InterCity er et eksempel på dette. Istedenfor å gjennomføre de forutsetningene som var nedfelt i NTP, at vi skulle få mer effektiv bane bygget for 250 km/t, ble saken fremlagt på torget.

Konklusjonen ble at nå skulle ingen forfordeles og alt bli som før. Vi skulle få dobbeltspor gjennom byene. At banen ble dyrere, farten lavere og reisetiden lengre spiller ingen rolle for lokaldemokratiet, bare vi får en lokal «rettferdig fordeling». Man omdefinerte også det internasjonale begrep «InterCity» til «Bane mellom østfoldbyene».

Hva som foregikk rundt og under bordet er belagt med en taushet som gir grunn til å spørre om her er ting som ikke tåler dagens lys. Det som skattebetalerne aldri får vite er hvor mange milliarder som er sløst bort på E6 og heller ikke hvor mange milliarder ekstra det vil koste å bygge en bane gjennom byene som er 20 kilometer lenger enn den rette linje og som må rasere et hundretalls hus og eiendommer. Slike dyre mistak kunne staten unngå, simpelthen ved å gjøre jobben sin.

At fylkestingets overenskomst for all fremtid blokkerer et skinnegående, miljøriktig kollektivtilbud gjennom og mellom byene er ikke bare trist, men direkte utviklingshemmende.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags