Ny plan for Oslofjorden bør gi løft for kulturminner, viktig for Fredrikstad og Hvaler

Paul Henriksen trekker frem Torbjørnskjær fyr som fremste eksempel på et kulturminne med spesiell arkitektur som nå er truet av forfall.

Paul Henriksen trekker frem Torbjørnskjær fyr som fremste eksempel på et kulturminne med spesiell arkitektur som nå er truet av forfall. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

– Arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden starter nå. Den blir viktig for Fredrikstad/Hvaler, ved utløpet av Norges lengste elev, som vertskap for nasjonalparken Ytre Hvaler, med rundt 10.000 hytter, stor turisme og mange kulturminner, skriver Paul Henriksen.

DEL

Leserbrev

Etter forslag fra Venstres gruppe, vedtok Stortinget enstemmig tidligere i år å starte arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, et fjordområde med en total lengde på ca. 15 mil fra indre del av Bunnefjorden via Oslo-bassenget til Ytre Oslofjord. Langs dette fjordområdet finner vi noen av landets tettest befolkede områder både i forhold til fast bosetting og hytter.

Rundt to millioner mennesker ser dette området som sitt nærmeste rekreasjonsområde. Oslofjorden har for øvrig to marine nasjonalparker (Ytre Hvaler og Færder) som igjen grenser til tilsvarende på svensk side (Kosterhavet). Totalt dekker disse tre nasjonalparkene et sammenhengende, mangesidig og spennende naturmiljø på hele 1080 kvadratkilometer med dyp ned på 450 meter (Hvalerdypet).

Nå er Oslofjorden og området i tilknytning til dette allerede gjenstand for en rekke lover, verneforskrifter og planverk. Det som imidlertid er bakgrunnen for at Stortinget vedtok å starte arbeidet med en helhetlig plan, er behovet for en samlet oversikt over tilgjengelig kunnskap der det dokumenteres hva som er nødvendig i en fremtidig forvaltning av Oslofjorden.

Konferansen har et bredt anlagt program der imidlertid ett tema savnes, nemlig det som omfatter de mange kulturminner og kulturområder vi finner innenfor planområdet.

Dette handler i klartekst blant annet om hvordan å møte økende utbyggingspress, etablere tilstrekkelig rensekapasitet, hindre forurensning fra overløp, behovet for å sikre fellesarealer for allmennheten samt skape rom og trivsel der vi har den største konsentrasjonen av fritidsbåter og næringstrafikk. I tillegg vil planen måtte reise tiltak mot de «nye» utfordringene som fjorden utsettes for gjennom marin forsøpling, bortfall av flere fiskeslag og fremveksten av «fremmede arter» som stillehavsøsters.

Mandag 19. november inviterer Miljødirektoratet til en større konferanse i Oslo som oppstart på planarbeidet. Konferansen har som målsetting å reise konkrete utfordringer, presentere kunnskap om fjorden samt samle innspill til videre arbeid med planen. Dette synliggjøres gjennom et bredt anlagt program der imidlertid ett tema savnes, nemlig det som omfatter de mange kulturminner og kulturområder vi finner innenfor planområdet. Nå ser jeg ikke bort fra at flere av innlederne, herunder direktør Rune Svensson i Oslofjordens Friluftsråd (OF), vil berøre dette temaet i sin innlegg da nettopp kulturminnevern er vektlagt i OFs strategiplan.

Like fullt er det viktig at vi som er opptatt av å sikre fjordens kulturminner på best mulig måte for ettertiden, er klar på dette forholdet fra dag en i planprosessen. I Oslofjordområdet snakker vi om kulturminner og miljøer knyttet til den første bosettingen, hyttehistorien, forsvarsanlegg fra ulike perioder, industrielle spor, for eksempel fra stenindustrien, sjømerker, vrak og fyststasjonene. Det siste eksemplifisert med Torbjørnskjær fyr med spesiell arkitektur, som nå er truet av forfall.


Erfaringer sier meg at det er «fort gjort å glemme». Da vi arbeidet med, og fikk vedtatt, Ytre Hvaler nasjonalpark med tilhørende vernebestemmelser i 2009, var fokus, både fra fylkesmannen og øvrige aktører, først og fremst rettet inn mot vern av naturmiljøet, mens kulturminnene ble utelatt.

Da Færder nasjonalpark ble opprettet i 2013 ble denne misèren unngått da følgende formulering ble tatt inn i vernebestemmelsene ... å ta vare på det opprinnelige skjærgårdslandskapet og det marine miljøet, herunder kulturminnene på land og i sjø. Et slikt grunnlag må også den nye planverket for Oslofjorden bygge på. Her kan den nylig tilsatte riksantikvaren Hanna Geiran også bli en god medspiller og inspirator all den stund hun i sin programerklæring understreker behovet for å samarbeide med organisasjoner og næringsliv slik at «kulturminnene kan oppleves og brukes av så mange som mulig»

Når arbeidet med Oslofjordplanen nå starter opp, vil mange gode krefter måtte involveres. Ikke minst hviler det et stort ansvar på statlige myndigheter både hva angår økonomiske ressurser og for å definere hvem som skal koordinere de ulike sidene av arbeidet. Dette betyr å stille til rådighet ressurser for forvaltningsapparatet som vil måtte finnes i kommuner og fylkeskommuner i organisasjoner som OF, for styrking av den omfattende frivillige innsatsen og for økt engasjement, praktisk og organisatorisk, i nasjonalparkene. I Ytre Hvaler nasjonalpark er det for eksempel et stort behov for å ha en fast OF-representant på lik linje med hva tilfellet er i Færder nasjonalpark.

Det er med andre ord et omfattende arbeid som får startskuddet med Oslofjord-konferansen den 19. november. Ikke minst for området Fredrikstad/Hvaler, ved utløpet av Norges lengste elev, som vertskap for nasjonalparken Ytre Hvaler, med sine rundt 10.000 hytter, et stort besøksmål for titusener og et stort tilfang av bevaringsverdige kulturminner og miljøer, vil denne planen kunne få stor betydning og bør interessere mange.

Det er derfor en klar oppfordring både til enkeltpersoner, organisasjoner og politikere om å benytte anledningen som nå vil komme for innspill til planen, en plan som skal sikre naturmiljøer- og kulturminner både for den stedlige befolkningen, ferieboere og som grunnlag for næringsutvikling.

  Har ryddet minst ett tonn søppel i naturreservatet: – Det er nok bare en liten prosentandel av alt som ligger her 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags